Biff

[Gjest Pupsilure]

Jeg syntes det er så stor forskjell på biff jeg, selv om jeg kjøper samme type.

Har lest at den bør spises så nært utløpsdatoen som mulig, men har det egentlig så mye å si? Det har jeg sjeldent tenkt over, så det kunne jo vært en forklaring. Men spiste en for noen dager siden som hadde utløpsdato 19 september, så det var jo ganske lenge til, men den var veldig mør og god. :klø:

[Leo]

Kjøper du f.eks. indrefilet fra Gilde så kan den, i god sosialistisk ånd, stamme fra vidt forskjellige typer dyr. I verste fall er det snakk om et litt aldersstegen NRF melkeku og beste fall en ung okse av kjøttferase. Kjøtt er nemlig kjøtt når når det havner hos Gilde...

[Gjest Zia]

Kjøper du f.eks. indrefilet fra Gilde så kan den, i god sosialistisk ånd, stamme fra vidt forskjellige typer dyr. I verste fall er det snakk om et litt aldersstegen NRF melkeku og beste fall en ung okse av kjøttferase. Kjøtt er nemlig kjøtt når når det havner hos Gilde...

Nettopp. Og det irriterer meg noe helt vanvittig! Og selv på Ultra kan de ikke svare på om biffen i kjøttdisken er fra en gammel melkeku eller om det er fra en okse av kjøttferase. Alt er nemlig bare "storfe". Det er altfor dårlig, helt enkelt. Det holder ikke i det hele tatt.

Ultra har imidlertid vakumpakket kjøtt i kjøledisken av økologiske kjøttferaser, og de har også kjøttstykker hvor rase og type storfe er presisert. Jeg vil anbefale at du enten kjøper disse, eller aller helst, hvis mulig, kjøper kjøttet hos slakteren.

[Leo]

Nettopp. Og det irriterer meg noe helt vanvittig!

Siden det faktisk er ganske mange bønder i Norge som forsøker å satse på kjøttfe, at forholdene faktisk også ligger til rette for det samt at produktet de leverer er utmerket når man først klarer å spore det opp, irriterer det meg også! Faktisk irriterer det meg noe helt grenseløst!!! Og jeg tør ikke tenke på hvor mye det irriterer dem som driver seriøst avlsarbeid, steller dyr osv. osv. for å skape noe så enkelt som skikkelig godt kjøtt at nabobonden kan levere Dagros, som er avlet og behandlet på en helt annen måte og dessuten har generert inntekter i form av melkeleveranser før hun ble "biff", til samme slaktepris og få henne solgt i den samme isoporskålen!

Vi forbrukere, trådstarter inkludert, bør etterspørre et skikkelig produkt og det gjør vi ved å velge bevisst de få gangene i året de fleste av oss har tenkt oss en skikkelig biffmiddag. ("Dagros" holder i massevis til hverdags og det bør ikke bli med henne som med hønene, dvs. at de havner som avfall... Misforstå meg altså rett; "Dagros", altså NRF-kua, er utmerket mat i de fleste sammenhenger!).

Det er så enkelt som at hvis vi slutter å kjøpe det Gilde kaller biff og heller spanderer noen ekstra kroner, noen kritiske spørsmål samt betaler noen kroner før vi planlegger en biffmiddag, ja så kan vi få en ekstra smaksopplevelse også. Hvis vi er villig til å etterspørre dette kjøttet, og ikke minst betale for det, ligger store deler av Norge godt til rette for økologisk fedrift hvor dyrene går ute under tilsyn hele året. (Hvis det skulle interessere noen, så lever kjøttferasene i Norge et langt mer "naturlig" liv enn melkekyree bl.a. fordi kalvene får bli hos moren og at de som regel går ute sammen etter at kalven er født om våren).

Etter min mening er en skikkelig indrefilet en delikatesse, men det skal aldri bli hverdagsmat og derfor kan vi også tåle at den "svir litt i lommeboka" når vi kjøper den.

[Gjest78]

Vil bare lime inn en liten sak herfra http://www.prima.as/nyhet_prodmote_30102006.htm :

"Jan Berg - førsteamanuensis ved UMB på Ås (Universitetet for miljø- og biovitenskap) satte fokus på tre viktige egenskalper ved storfekjøttet - mørhet, saftighet og smak. Det er flere forhold som bestemmer disse egenskapene.

Vi kjenner alle begrepet "Dette kjøttet er så seigt at det må komme fra en gammel ku". Dessuten har nok folk flest en oppfatning om at mørt kjøtt må komme fra okse. Ved UMB har de lenge forsket på dette for å finne ut hvilket kjøtt og hvilken behandling av dette som må til for å få høyest mulig opplevd mørhet. Av de faktorene som ble trukket fram er:

· Kuldeforkorting. Det er viktig at kjøtt ikke kjøles for raskt og må ikke komme under 10 grader Celsius for det har godt minst 10-12 timer.

· Varmskjæring. Kjøtt må ikke skjæres umiddelbart etter slakting og kjøles ned.

· Alder har negativ effekt på mørhet. I Europa ligger slaktealder mellom 10-24 måneder. I Spania er alderen gjerne 10-11 måneder, mens den i England er 18-22 måneder og i Tyskland 19-24 måneder

· Vekt.

· Rase. Erfaring viser at det er samme mørhetsproblem i alle raser og riktig behandling av kjøttet er viktigere enn rase. Det er også ulike preferanser i forskjellige land.

· Kjønn. Prøver viser at kvige (ku) gjennomgående er mørere enn okse. Ung okse kan være det største problemet. En utfordring kan være å legge om til produksjon av mer kvige. I frankrike oppnår kvige høyest pris.

· Kastrater har normalt høyere mørhet enn ordinær okse. I Norge er det ca 2000 kastrater av ca. 180 000 okser.

Smak. I Norge har vi lenge vært opptatt av at kjøtt skal være magert og ha lavt fettinnhold. Fettinnholdet har betydning for smaken på kjøttet. Sammenlignet med andre land (Sverige, Danmark, Tyskland Frankrike…) har vi det generelt det laveste fettinnholdet - med de internasjonale klassene 1+ - 2+, og fettinnhold på 11-14%. I Sverige er det tilsvarende 2+ - 3+ og fettinnhold mellom 14-18%. Andre land - som Frankrike har enda høyere fettinnhold.

Forbrukerne må ha mulighet til å velge kjøttkvalitet - gjerne knyttet opp til merkevarer. Da må det stimuleres for å legge om produksjonen.

Kvalitet på kjøtt betaler seg. I Norge er det kun 10-12% som selges med høy kvalitet."

Som sagt over her lever mange i villfarelsen om at okse er mørere enn ku. Det er feil, det er faktisk kviger som gir det møreste kjøttet. Dette er vel noe av grunnen til at biff stort sett blir merket "storfe". Det som er mer interessant er om det hadde vært merket med kjøttferase og alder, ++.