Hvordan komme over stygge ting sagt i krangel?

[Gjest såret]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det føles ut som om hele verden har falt ned i hodet på meg og knust meg fullstendig. Jeg og samboeren min kranglet igjen i dag, og selv om det innimellom blir sagt ting man ikke mener i en krangel, og ting som er på kanten, så vet jeg at samboeren min trives med meg og er glad i meg slik jeg er, til tross for mine feil. Akkurat som jeg er i forhold til han. I dag er jeg derimot ikke sikker lenger.

Jeg sliter med dårlig selvtillit grunnet diverse psykiske problemer. Jeg er oppegående og forholdsvis bra i hverdagen, men det hender jeg har tyngre dager hvor jeg trenger litt mer støtte og en ekstra klem. Samboeren min har ikke reagert med overvelmende støtte og jeg har derfor holdt følelsesutbruddene til et minimum. Sist gang var i slutten av juni hvor jeg gråt litt og fortalte litt om hvordan det var for meg akkurat den dagen. Jeg ser på meg selv som ganske flink til å holde meg positiv og optimistisk i hverdagen og det kommenterte han for en uke siden; så flink og optimistisk du har vært det siste halvåret.

Og nettopp fordi han sa det for bare noen dager siden så kom det han sa i dag som et sjokk. Jeg har vært litt følsom de siste to dagene grunnet mitt heller manglende sosiale liv og for to dager siden sa jeg noe om det til han, med det i tankene om at det måtte være greit da det er veldig lenge siden jeg sa noe sist. Det ene ballet seg på det andre og plutselig kranglet vi. Etter en times tid sier han at jeg er så negativ. At han gruer seg til å komme hjem fra jobb fordi jeg bare er negativ til verden og alt som har med han å gjøre. Jeg avviser ting han vil gjøre, skrur av musikken hans, sier nei til å gå tur og er i det hele tatt grusom å være med i hverdagen. Jeg ser for mørkt på ting og det ødelegger for han. Han liker absolutt ikke hvordan jeg er og blir sliten av meg.

Etter at han sa dette ble jeg stum og nå vet jeg ikke hva jeg skal si og gjøre. Jeg føler det er et overtramp da jeg smiler hver dag han kommer inn døren, lager middag til han hver dag, forsøker å få han i godt humør om han er i et dårlig et, holder mine følelser for meg selv slik at han ikke skal bli påvirket.. jeg kan ikke huske sist gang jeg sa nei til noe han foreslo og jeg har aldri skrudd av musikken hans eller hindret han i å høre eller se på det han vil.

Ikke bare har jeg innsett at jeg er i et forhold hvor det ikke er mulig å være seg selv og fortelle om sine nedturer så vel som oppturer, men i tillegg er jeg så fryktelig såret. Det kan hende jeg sier ting jeg ikke bør si jeg og, men jeg har aldri rakket ned på hele han og hvordan han er i store deler av døgnet.

Er jeg virkelig så fæl?

Så grusom?

Så negativ?

Så ødeleggende?

I morgen skal vi på middag til venner og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg føler meg knust innvendig og kan ikke begripe hvorfor han er sammen med meg når jeg tydeligvis er så fæl, dagen lang. Jeg vet jo at jeg ikke er slik han sier, jeg vet jo at jeg smiler og er glad, men det er nesten så jeg begynner å tro han, der han ligger på soverommet nå og nekter å snakke med meg. Jeg føler meg ussel og verdiløs.

Så hvordan kommer man over slikt? Hvordan går jeg videre uten å la dette tynge meg ned?

[Gjest Gjest]

Kanskje han blir så aggressiv mot deg fordi han rett og slett ikke vet hvordan han skal takle det. Kanskje han til og med føler at det er han det er noe galt med, og at det er derfor du er så lei deg. Selv om du skjuler det ganske godt, så merker han det sikkert. Jeg mener imidlertid at man skal kunne være seg selv i et forhold, har man en tung periode så må man jo kunne fortelle om det uten at kjæresten får deg til å føle deg enda verre? Jeg har selv et rimelig labert sosialt liv akkurat nå, og øser ut min frustrasjon i bøtter og spann til min kjære. Han blir litt lei innimellom men hører jo på meg, og gir råd så godt han kan.

[Gjest Grafica]

Kjære såret gjest!

Jeg sliter selv med ganske seriøse problemer. Vil ikke gå i detaljer, men det innebærer at jeg "klikker" til tider og skjeller ut samboeren min uten grunn. Sier mye stygt, klager over småting og lager store problemer ut av dem. Jeg har såret ham mange, mange ganger. Men vi har begge lært oss å leve med det. Som han sier, det er viktig å huske på at slike ting blir sagt når man ikke er helt seg selv. Og det gjelder også i "vanlige" krangler. Man er sint, irritert, oppgitt, og sier ting man ikke mener. Det kan godt hende at han "fant det opp" der og da fordi han visste det ville treffe et punkt hos deg. Slemt? Ja, veldig! Men slik er det når man krangler. Man sier ting man ikke mener. Og det nytter rett og slett ikke å gruble i flere dager, fordi man mener aldri det man sier i en krangel.

Så kjære deg, prøv å legg det bak deg!

Du kan også ta det opp med ham, på en vennlig, ålreit måte. Si "jeg ble litt lei meg av at du sa jeg var negativ, for jeg prøver alt jeg kan å være positiv for deg! Om du mener jeg gjør noe feil, så si ifra til meg, jeg vil ikke du skal gå og la det plage deg over lang tid." Vær rolig i stemmen og sørg for å slappe av, slik at han ikke føler at du kjefter på ham.

[Caramela]

Grafica kom med et veldig godt tips der

Og som hun også sier, i kampens hete sier man de ufatteligste ting som man ikke mener for alt i verden!

Men som Graficia sa, så synes jeg dere burde ta en prat, finne ut om det ligger noe bakom det hele, sånn at dere evt. kan få jobbet med det.

Endret 4. september 2008 av Caramela

[Gjest Kvinne 38]

Og som hun også sier, i kampens hete sier man de ufatteligste ting som man ikke mener for alt i verden!

Seriøst??! Hadde min kjæreste oppført seg slik under en krangel, hadde jeg kastet ham på dør. Det er noe som heter selvkontroll.

[Caramela]

Seriøst??! Hadde min kjæreste oppført seg slik under en krangel, hadde jeg kastet ham på dør. Det er noe som heter selvkontroll.

Det skulle ikke vært mer til?

[Gjest Grafica]

Seriøst??! Hadde min kjæreste oppført seg slik under en krangel, hadde jeg kastet ham på dør. Det er noe som heter selvkontroll.

Du har aldri sagt noe i et opphisset øyeblikk som du har angret på i ettertid du nei?

[Gjest Kvinne 38]

Du har aldri sagt noe i et opphisset øyeblikk som du har angret på i ettertid du nei?

Nei. Det har jeg faktisk aldri gjort.

Ved å være ekstra god på kommunikasjon i hverdagen, unngås de store drama'ene som bygger seg opp over tid. Dvs du bør ta en løpende vurdering på hva som er verd å gå til krig for, og hva som er verd å drite i. Er vel egentlig ganske enkelt...det heter livserfaring!!!

[Regndråpe]

Nei men i alle dager da!!

Nå må du slutte å tulle.

ALLE, uten unntak KAN si ting de ikke mener når de er opprørte eller sinte! Folk med mange flere år på baken enn deg, og det har ingen ting med livserfaring å gjøre.

Det kalles beskyttelsesmodus, fordi samboeren hennes er sliten. Han sier det i frustrasjon fordi han er glad i henne og vet ikke hva annet han kan si eller gjøre.

Feil måte å takle det på kanskje, ja. Men HELT normalt!!

TS: Lykke til, håper du får en unnskyldning for det han sa til deg, og at dere får pratet ut

Endret 5. september 2008 av Regndråpe

[A.P.Katt]

ALLE inkludert deg selv sier dusteting når man er sint!

Om du har opplevd dette mot deg selv så tenk på hva du selv mest sansynelig sier når du er sint.

[A.P.Katt]

Nei. Det har jeg faktisk aldri gjort.

Ved å være ekstra god på kommunikasjon i hverdagen, unngås de store drama'ene som bygger seg opp over tid. Dvs du bør ta en løpende vurdering på hva som er verd å gå til krig for, og hva som er verd å drite i. Er vel egentlig ganske enkelt...det heter livserfaring!!!

Slutt å surr da! Klart du har opplevd dette om du har vært i et langvarig forhold!

Har du ikke det så har kjæresten din mest sansynlig bare jattet med deg for å unngå en krangel!!!

Jeg er enig i at det å krangle m bagateller er meningsløst og unædvendig!

Jeg har laaang livserfaring jeg også, så jeg også vet!!!!

[Gjest Gjest]

Nei. Det har jeg faktisk aldri gjort.

Ved å være ekstra god på kommunikasjon i hverdagen, unngås de store drama'ene som bygger seg opp over tid. Dvs du bør ta en løpende vurdering på hva som er verd å gå til krig for, og hva som er verd å drite i. Er vel egentlig ganske enkelt...det heter livserfaring!!!

Vel. Min liverfaring sier at det er viktig å kunne tilgi og å ikke ta ALT som blir sagt 100(1) % alvorligt. De som lever i et forhold der det er "lov" å krangle er svært heldige!

[Gjest New Dawn]

Det er faktisk helt normalt å krangle i et forhold ...

Har vært på et fantastisk flott foredrag av en kjent samlivsterapeut - og han sa at han og kona stadig sa ting de egentlig ikke burde til hverandre .. Det er ikke mange som klarer å holde hodet kaldt og kun snakke slik som læreboka råder oss til .. hjelpe meg for et kjedelig forhold det hadde vært

Jeg for min del har vært sammen med mannen min i over 20 år .. vi har et veldig nært og fint forhold - men vi krangler innimellom .. Hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har kranglet med ektefellen eller samboeren sin?

[Chianty]

Hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har kranglet med ektefellen eller samboeren sin?

Alle har nok det, det er noe som holder samholdet oppe!

er nok litt selv slik som henne som startet tråden.

men du må ikke la det gå innpå deg, skal du tenke på dette hver dag blir du helt skrullete!

Har litt probemer jeg også, men vi trenger ikke å gå inn på det her.

men mannen vet om dette og vet hva det gjør med meg.

Vi kan si mye rart til hverandre vi også, men vi blir tilslutt gode venner.

Så hev ditt hode og fortsett hverdagen som du pleier & klarer

[Nigo-san]

Jeg ser at de fleste mener det er "greit" å si alt mulig rart når man er sint. Joda, jeg skjønner at når man blir virkelig sinna kan man si ting man ikke mener, men det er forskjell på å heve stemmen og være krass, og det å si ting som åpenbart er ment for å såre. TS, tror du han bevisst forsøkte å finne dine ømme punkter, og ramme deg der det svir mest- eller var det bare en litt overdreven sinnereaksjon? Synes det er en viss forskjell på de to tingene, og det siste er mer tilgivelig enn det første. Uansett fortjener du en unnskyldning, hvis han har trampet langt over streken. Det er ikke "bare" å si hva du vil fordi du er sint. Ord har stor makt og sitter lenge i...

Hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har kranglet med ektefellen eller samboeren sin?

Selvsagt er vi uenige om ting av og til, og kan diskutere. Men kranglet har vi aldri gjort. Det er nok mest min "skyld", siden jeg er helt allergisk mot krangling, høye stemmer og sårende kommentarer. Jeg kan virkelig ikke fordra den type "kommunikasjon", og gjør hva som helst annet- gå en tur, skrive en mail, høre på musikk, framfor å bli i en situasjon med en eskalerende krangel.

ALLE inkludert deg selv sier dusteting når man er sint!

Nei.

Og hvis samboeren til TS vet at det verste han kan si, er at hun gjør livet surt for ham, er negativ og kjedelig å være sammen med, så synes jeg faktisk det er utrolig dustete å si det "bare fordi man er sint".

Hadde gubben sagt noe sånt til meg, så hadde jeg jaggu tatt ham på ordet...

[AnetteR]

Det viktigste rådet jeg vil gi er; Snakk sammen. Spør hva han mente, si at det såret deg, men be han være ærlig. Be han gi konkrete eksempler og spør hva han ønsker du skal gjøre annerledes.

Vi har en avtale om at det aldri skal bli slengt ubegrunnede kommentarer eller trussler om brudd i krangler, og etter mange års "trening" må jeg si vi er blitt veldig flinke. Dette har i neste rekke medført at kranglene nå i større grad kan kalles diskusjoner, siden begge tenker gjennom hva de sier før de snakker.

Og om det blir sagt noe negativt som den andre blir såret over, setter vi oss alltid ned og snakker ut om hva som egentlig ble ment. Her er det ikke lov å si "det var bare noe jeg slang ut", man må si hva som utløste den kommentaren. Som oftest er det en bagatell eller enkelttilfelle, som blir blåst opp litt i farten...

[Idnar]

Vi krangler aldri...vi bare snakker høyt!! (Vi hadde oss en høy samtale her om dagen og etterpå sa jeg at jeg syns det er dumt at vi krangler for småting, og da svarte sambo meg at "vi krangler jo ikke, vi bare snakker høyt")

Og når vi snakker høyt sammen, så sier vi begge ting som vi absolutt ikke burde til hverandre! Jeg har mange ganger blitt veldig såret, men jeg vet at mye av det som blir sagt sies i sinne og det ikke er sant!

Jeg ville og snakket med min kjære og spurt om han virkelig mente det som han sa. I så fall bedt han ta tingene opp når de skjer i stedet for at han skal gå og irritere seg over tingene. Da har du mulighet til å rette opp i dine feil og han får ut dampen der og da og slipper å gå med det til det koker over!

Håper dere finner ut av det!!!

[Humleblomst]

Hvis samboeren din har gått og følt på at du har vært veldig negativ tidligere, er det helt normalt at dette kan komme ut i sinne når dere krangler ved et senere tidspunkt. Selv om det har blitt bedre siden den tid. Når man er sint og lei havner gjerne forkusen på det negative, selv om samboeren din til vanlig ser at du prøver og synes det er bra slik dere har det nå.

Kan du spørre ham på en rolig, saklig måte hva han egentlig mente med det? Fortelle ham at det såret deg å få høre det fordi du virkelig prøver å være positiv, og høre med ham om han legger merke til hvor hardt du faktisk prøver?

Min erfaring er at det hjelper å ta en rolig samtale etter at krangelen om de tingene som blir sagt i sinne. For i en krangel er det bare veldig negative bruddstykker av virkeligheten som kommer fram, og det kan være godt å snakke om hvordan helheten i de tingene virkelig er. Og det er jo tydelig at du er klar over at du har tendenser til å være negativ, men at det helhetlige bildet er at du virkelig prøver å gjøre noe med det!

Ellers kan jeg også fortelle deg at jeg virkelig har følt at "livet mitt har vært over" etter vonde krangler, men når ting har gått seg litt til og jeg har erfart at det som ble sagt i krangelen ikke påvirket noe, føles ting lettere. Selv om jeg husker det som ble sagt, blir det etter en tid lettere å tro på at det ikke egentlig var den hele sannheten.

[Gjest Portis]

Til TS ... ikke legg så mye i hva han sier til deg under en krangel.

Bor selv sammen med en som har sterk grad av adhd og han har en veldig sterk personlighet.

Jeg er mye mykere, sliter med psykiske ting og er veldig fölsom.

Han har en tendens til å si ganske stygge ting til meg under en krangel, men jeg vet at han ikke mener det. Det er bare slik han er, han klarer ikke kontrollere seg og sier ting han egentlig ikke mener.

Tror nok egentlig at det som trengs er litt innsikt inn i seg selv, og pröve å gjöre noe med din egen selvtillit

[Gjest såret]

Takk for alle svar! Angående å si ting man ikke mener når man krangler.. ja, det er mulig det er en vanlig ting å gjøre, men jeg syns ikke noe om det. Jeg og samboeren min krangler ofte vi, men da er det mest høylytt argumentering frem og tilbake og ikke drittslenging.. derfor jeg ble så satt ut etter denne krangelen siden det aldri har skjedd før. Jeg har aldri blitt angrepet så sterkt verbalt før, ikke av noen. De fleste ville vel blitt knust om de fikk høre fra den de er mest glad i i hele verden at en ødelegger hver dag for h*n.

I går gikk jeg til slutt inn i soverommet for å legge meg, jeg orket ikke å sove på sofaen når det var han som hadde såret meg. Jeg la meg og han la seg også. Etter en stund krøyp han inntil meg, holdt rundt meg og sa han følte seg som en idiot. Etter en lang prat kom det frem at det han hadde sagt ikke stemte i det hele tatt, at det er heller omvendt; han gleder seg til å komme hjem til meg.

Jeg kommer nok fortsatt til å gå litt stille i dørene, for det han sa sitter litt i ennå. Det er ikke slik man glemmer bare fordi man har fått en unnskyldning. Men jeg er veldig glad og lettet for at det ordnet seg, og at jeg har en så fantastisk kjæreste som faktisk kan legge seg inntil meg og si unnskyld :rødme: