Trenger hjelp til et spørsmål

[Gjest 15 år jente]

Hadde et spørsmål i leksen som jeg ikke finner ut av. Har søkt på nettet, men har ikke funnet noe. Jeg har også spørt foreldrene mine, men de var ikke sikre..

[Gjest Raptuza]

Helsesøster?

[Regndråpe]

BUP (Barn- og ungdoms psykiatrisk senter)?

Jeg fikk selv hjelp der da jeg var 10 - 12 år gammel.

[Gjest TS]

Tusen takk for hjelpen! :D

[Regndråpe]

Bare hyggelig

[Zarabi]

Beklager men men Bup har så stor pågang at det sjeldent prioriteres slike tilfeller med mindre barnet har store psykiske problemer som spiseforstyrrelser og voldsom angs osv. Jeg har opplevd at man nesten må være suicidal...Men dette gjelder en av norges største kommuner så det er klart at det er litt annerledes i mindre kommuner...

Vil heller kontakte noen på familievernkontoret. I drammen kommune finnes det noe som heter oppvekstteamet som hjelper barn og unge med slik problematikk. Det finnes sikkert noe lignende i ulike kommuner

[Gjest Raptuza]

Fastlegen er og ein som man kan snakka med om vanskelige følelsar/psykisk belastning.

[Gjest Gjest_Renate_*]

Bup er en instans som lege/ppt ol må henvise til, det er for de som sliter mye - slik det står beskrevet lengere oppe.

Det finnes telefonnr barn kan ringe - voksne for barn eller noe sånnt.

Helsesøster er et fint sted å begynne, hun har nok oversikt over hvilke tilbud som finnes i akkurat den kommunen det gjelder. De fleste kommuner har et lavterskeltilbud med psykriatisk sykepleier o.l - men som sagt - det er best å starte med helsesøster, eventuellt fastlege.

[Far til 2]

Jeg tror vi må innse at det nesten bare er frivillige organisasjoner som har ønske om å ivareta barnas behov om det skjer et samlivsbrudd.

Myndighetene har med dagens lovverk bevist at de driter i barna.

"Meklere" på familievernkontorene ser bort nårt barna blir nevnt og har ingen andre interesser en å få foreldrene til å skrive under et papir som gir konflikt resten av livet.

"Barnevern" og sosionomer er fullt ut opptatt med å ivareta egne kaffepauser og ekstrajobber som "spesialister" for nabokommunen og andre kolleger innen "barnevernet".

Advokater er litt for ofte opptatt av hva de kan tjene på foreldrenes konflikt.

BUP synes å ha en viss interesse for barna, sammen med helsesøster "og andre som arbeider på gulvet". Utover det er det begrenset interesse for å ivareta barnas behov.

[Zarabi]

Jeg tror vi må innse at det nesten bare er frivillige organisasjoner som har ønske om å ivareta barnas behov om det skjer et samlivsbrudd.

Myndighetene har med dagens lovverk bevist at de driter i barna.

"Meklere" på familievernkontorene ser bort nårt barna blir nevnt og har ingen andre interesser en å få foreldrene til å skrive under et papir som gir konflikt resten av livet.

"Barnevern" og sosionomer er fullt ut opptatt med å ivareta egne kaffepauser og ekstrajobber som "spesialister" for nabokommunen og andre kolleger innen "barnevernet".

Advokater er litt for ofte opptatt av hva de kan tjene på foreldrenes konflikt.

BUP synes å ha en viss interesse for barna, sammen med helsesøster "og andre som arbeider på gulvet". Utover det er det begrenset interesse for å ivareta barnas behov.

Syntes dette er veldig krasst og en stor overdrivelse ifh til vordan det fugerer i virkeligheten. Barnevernet tar ikke går ikke inn i slike situasjoner, men mindre det går ut over barnets omsorgssituasjon. Ikke fordi de ikke vil, men fordi det er på dette nivået de jobber og de jobber etter et helt annet lovverk en en slik situasjon/opplevelse omfattes. Alle andre instanser skal være prøvd før man kontakter barnevernet. Derimot familievernkontoret har like oppgaver, men jeg kan si meg enige at de viker unna når barna ønsker å snakke.

Advokater kan litt for lite om slik problematikk på et sosialfaglig nivå, så jeg ville ikke henvendt meg dit engang...

BUP Ha en interesse så lenge problematikken er voldsom nok. Litt tristhet på grunn av skilsmisse er omfatter ikke slik problematikk.

MEN jeg er helt enig med far til 2 At det er ansvarsfraskrivelse så det holder på de aller fleste nivåer i kommunen. Det viktigster er å vite hvilken hjelp man har rett på og fra hviklen instans å kreve det.