Er dette begynnelsen på enden?

[cilja]

Hei, ny her. Har aldri skrevet før, men holder på å eksplodere, så må bare få skrible ut av meg all frustrasjonen...

Har vært gift i 8 år og har to barn sammen. Mannen min er selvsikker (ikke hoven), snill og flott å se på, MEN

Han gjør fint lite hjemme, og jeg er så lei av å høre meg selv gnage på han. Det skal vel bare mange at han ikke gjør sin del av arbeidet? Jeg gidder ikke å dikke-dikke med han for å lokke han til å gjøre daglige, ukentlige og månedlige gjøremål, så det blir daglig hakking. Og jeg som svor at jeg aldri skulle bli en sånn kjeftsmelle.....

Også er det det her med å ta ansvar og å vite hva som må til. For eksempel så vasker jeg alle klær, tørker, legger sammen og legger i skapet. Det er mitt ansvar. Da vet jeg at om jeg ikke gjør det, så blir det haugen på, og haugen venter til jeg tar den. Jeg har sagt akkurat dette til mannen min, men han nekter, ja, jeg mener nekter, å ta et lignenede ansvar hjemme.

Jeg har ansvar for klesvask, kjøkkenet og matlaging, papirarbeid, familieøkonomi, mapakke til storebror, mer eller mindre alt. Han kan støvsuge, vaske kopper, vaske barn, hvis jeg spør......

Jeg har mer på lager, men det får rekke for nå.... Jeg er drittlei, han er drittlei av maset, og det er ikke bra for barna å høre på oss.

Jeg har alltid trodd at han var den rette for meg, men jeg vet ikke om vi kommer ut av denne stadige kranglingen.

Noen andre som har lignende erfaringer? Hva gjør man?

Klem

[Gjest Portis]

Slutt å mas på han da!

Slutt å vask hans klär, lag en porsjon mindre til middag, vask bare opp det du og barna trenger, resten kan väre mökkete.

Vil tro han helt sikkert löfter litt på fingeren da.

Og ikke still for höye krav - kvinner er nemlig altfor flinke til det

[Serina]

Det er faktisk så enkelt som å slutte å gjøre tingene enkelt for han.

Jeg sluttet bare en dag å styke klærne hans, f.eks. Sa ikke noe dumt til han, men han tok et hint om at strykebrettet stod klart. Og vips, jammen kunne ikke voksne mannen stryke.

[LilleSol]

Enig med de over. Han bor ikke på hotell. Vis han det.

[Gjest *Mim*]

Hva mener han selv at han skal gjøre? Bli enige, sett gjerne opp en liste der dere fordeler oppgavene.

Ikke mas! Det er bare ødeleggende.

[Klematis]

Hvis dere har råd til det ville jeg vurdert vaskehjelp hver 14. dag. Har hørt om mange som mener de har reddet ekteskapet med det

Ikke bare slipper dere å krangle om hvem som skal vaske, men det blir litt mer motiverende for begge å rydde og gjøre klart til vaskehjelpen kommer.

Og lag en plan på resten av husarbeidet. Vi er ikke spesielt flinke på å gjøre rent noen av oss... Men vi har hvertfall en enkel kjøkkenregel: den som ikke lager mat har ansvaret for å rydde etter middag. Og da mener jeg både av bordet og alt rotet som står igjen etter selve matlagingen. Fungerer hvertfall fint for oss, jeg er mest sulten når vi kommer hjem fra jobb og hater å rydde, så jeg kokkelerer og han rydder som regel

[Gjest Nishiki]

Før jeg gikk til skrittet å gå fra ham ville jeg gått til familieterapeut. Der får dere hjelp til å snakke sammen uten å gå i samme fellene som før med mas og gnål.

[Chianty]

skal si.. dette høres da ut som min mann .. du er nok ikke alene om dette!

Jeg sluttet å ta klærene hans,sluttet å rydde opp etter ham, lot vasken stå, har ikke strøket ei sjorte på 10 år.

Her var det også meg som gjorde alt.

Etter jeg sluttet å gjre alt for ham, har han lært seg & forstått at han ikke lengre bor hjemme hos mor.

Vi deler på vasking, hansin jobb å brette & legge på plass tøy. Han tilogmed støvsuger.

Etter han fikk oppskriftsbok til jul, har han nå også begynt å lage mat,så vi lager mat annehver dag

Du må lære ham at ikke alt husarbeid tilhører deg.. han bor ikke hjemme hos mor lengre!

Du har tross alt barna også å tenke på... et ekteskap er for to, og da skal det også arbeides for to

lykke til.. håper han skjønner snart.. bare la hansine ting være, han finner nok ut av det til slutt!

Kos deg med ungene og det som er rundt dem

[Lissi]

Hei, ny her. Har aldri skrevet før, men holder på å eksplodere, så må bare få skrible ut av meg all frustrasjonen...

Har vært gift i 8 år og har to barn sammen. Mannen min er selvsikker (ikke hoven), snill og flott å se på, MEN

Han gjør fint lite hjemme, og jeg er så lei av å høre meg selv gnage på han. Det skal vel bare mange at han ikke gjør sin del av arbeidet? Jeg gidder ikke å dikke-dikke med han for å lokke han til å gjøre daglige, ukentlige og månedlige gjøremål, så det blir daglig hakking. Og jeg som svor at jeg aldri skulle bli en sånn kjeftsmelle.....

Også er det det her med å ta ansvar og å vite hva som må til. For eksempel så vasker jeg alle klær, tørker, legger sammen og legger i skapet. Det er mitt ansvar. Da vet jeg at om jeg ikke gjør det, så blir det haugen på, og haugen venter til jeg tar den. Jeg har sagt akkurat dette til mannen min, men han nekter, ja, jeg mener nekter, å ta et lignenede ansvar hjemme.

Jeg har ansvar for klesvask, kjøkkenet og matlaging, papirarbeid, familieøkonomi, mapakke til storebror, mer eller mindre alt. Han kan støvsuge, vaske kopper, vaske barn, hvis jeg spør......

Jeg har mer på lager, men det får rekke for nå.... Jeg er drittlei, han er drittlei av maset, og det er ikke bra for barna å høre på oss.

Jeg har alltid trodd at han var den rette for meg, men jeg vet ikke om vi kommer ut av denne stadige kranglingen.

Noen andre som har lignende erfaringer? Hva gjør man?

Klem

Jeg hadde ikke orket leve slik. At han nekter å hjelpe til viser at han ikke respekterer deg.

Jeg sa klart ifra her hjemme at alt er ikke mitt ansvar. At jeg som er hjemme kan gjøre mer enn han er ikke noe problem men han er ikke fullstendig fritatt.

Her vasker jeg klær, han hjelper noen ganger å henge det opp sammen med meg, og vi tømmer alt utover senga og bretter det sammen.

Jeg handler og lager mat, han vasker opp hver dag, tømmer oppvaskmaskinen og går ut med søpla.

I løpet av uka spør jeg han om vi kan ta en veiv i huset på feks lørdag, en liten time med litt vasking slik at jeg ikke maser og han får tid å innstille seg på at til helga skal vi fikse litt i huset. I ukedagene maser jeg ikke om husarbeid sier han jobber 12 timersvakter, men han gjør frivillig sine plikter som oppvask.

Din mann bør være så voksen at han skjønner hvor mye som må gjøres. Enten får du streike totalt en mnds tid, reise bort eller noe slik at han forstår hvor mye som faller på deg.

Du bør ta en seriøs prat med han, slik at du slipper gå rundt å være frustrert til enhver tid. Si at du vil ha hushjelp hver 14 dag. Det koster ca 600 kr pr mnd og bør prioriteres om dere har økonomi til det:) Lykke til, høres slitsomt ut dette for deg.

[AnetteR]

Jeg vil bare anbefalle deg å snakke ordentlig sammen, i stedet for å stadig småhakke. Forklar han klart hva du føler. Hva synes han? Mener han du stresser for mye? Jeg trur ofte det å gå i "streik" kan bidra til enda flere konflikter.

Her har vi funnet et system som funker. Han har sine oppgaver (støvsuging, søppel, bil) som skal gjøres innen visse ukedager. Fullt ansvar for et område gjør at han vet at jeg ikke trer inn, faste tidspunkt er lettere å forholde seg til.

Småting som skal gjøres ser han ikke. Det var kanskje dette som irriterte meg mest en periode, at jeg alltid måtte be han 10 ganger om å skifte lyspærer, betale en regning, ta bilen til servise. Vi startet med lapper på korktavle, oppgaver han skulle gjøre for så å fjerne lappen. Gikk nesten litt sport i at tavla skulle være tom.

Også har du "enten eller" trikset som egentlig er ment for barn - funker også utmerket på ektemenn. "Kjære, vil du lage middag eller vaske barna i dag?"

Også har vi løsningen vi er enige om å benytte den dagen vi får barn; Hushjelp skal leies inn.

[bonaqua]

Sliter med det samme her i huset.. Men har vel med tiden akseptert at sånn er det bare. Så jeg gjør mer og mer selv, for jeg gidder ikke være noen hønemor.

En gang lot jeg være å støvsuge på nesten 14dager, og det endte med at jeg (selvfølgelig) ikke greide skitten mere og måtte frem med støvsugeren.

Om jeg bare vasker mine klær og lager mat kun til meg selv, så får jeg nok høre at jeg er kjempeegoistisk eller noe i den duren..

Sambo fixer bilen når det trengs og handler inn mat når han er på sitt daglige besøk i butikken til en kompis. Og det er mer enn nok i følge han. (For å vaske klær, styre økonomien, lufte/bade/stelle/fore bikkja, vaske kopper, støvsuge, holde huset rimelig rent, lage middag - det er visst ingenting det!) Det er nok bare jeg som er lat.

Skjønner ikke helt dette jeg.. Er jo like tungt/kjedelig for meg å gjøre disse tingene, som for han..

[cilja]

Tusen takk alle sammen. Hjelper virkelig å "snakke" om det.

Jeg har forsøkt å streike, men han hevder å ikke "se" oppvasken som står å venter eller hybelkaninene... pluss at jeg synes det blir ubehagelig for barna.

Jeg bruker også trikset med enten eller, og det fungerer som regel. Skal bli flinkere til å benytte det oftere.

Jeg må til en viss grad akseptere at vi er forskjellige, samtidig som jeg synes han strekker seg mye mindre enn meg for å møtes på midten.

Har også vurdert å gjøre liste på hva som må gjøres og av hvem, men blir liksom aldri ferdig med listen fordi jeg føler jeg må helt ned på micronivå av oppgaver for at han skal innse at alt krever en viss innsats. Utenom støvsuging, klesvask o.l. begynner jeg å ramse opp "holde styr på og betale regninger", "kjøpe og pakke in bursdagspresanger" etc etc.

Vi får se, kanskje jeg skal gjøre en forenklet utgave som et startpunkt.

Jeg har faktiskt vurdert familierådgivning/terapi, og vi snakket for mange år siden at det lovet vi hverandre å gjennomføre før et eventuelt samlivsbrudd.

Vi har selvfølgelig snakket om dette rolig mange ganger, og da sjerper han seg en stund...

Skal lage en sånn enkel liste med det vanlige, større oppgavene på, så får vi se.

Watch this space.

xx Cilja

[Gjest Gjest]

Hvordan går det?

[Gjest Gjest_jentaa_*]

Det høres ikke ut som om du vil gå fra han egentlig.

men jeg skjønner veldig godt hva du mener - har det på samme måte selv! (bortsett fra at min tror han gjør like mye.......)

jeg må si den ideen med å lage en porsjon middag, kun vaske egne klær osv høres genial ut:)

vi har nettopp kjøpt leilighet sammen(vært sammen i 8 år) og lagd ny plan for "samhandling" som jeg merker allerede kanskje ikke kommer til å fungere.

og i så tilfelle skal jeg gjennomføre denne planen:=)

genialt:) jeg synes litt av poenget er nettopp å vise de hvor mye du faktisk gjør, ikke bare ansette en hjelp til å ta over for han.

da blir det fortsatt du som gjør mesteparten av det resterende arbeidet.

[bonaqua]

Dersom jeg ikke vasker opp (kasseroller og slikt) så bruker sambo alt han kan finne i skuffer og skap før han vasker en kasserolle. Og oppvaskmaskina er det bare jeg som kan ta ut av og sette inn i. Han lar bare alt samle seg på kjøkkenbenken. Tilslutt så må jeg ta det, for jeg greier ikke ha det slik på kjøkkenet! Kjenner jeg bærer mye frustrasjon inni meg, hehe..

Det er nesten som å bo sammen med et barn. Det neste blir vel at jeg må smøre på brødskiva hans. Det hadde kanskje bare vært like greit, for han gidder aldri å rydde opp etter seg når han har spist. (går en del pålegg i søppla pga. at han til stadighet "glemmer" å sette dem tilbake i kjøleskapet..)

[Gjest]

Det som er felles ville jeg fortsatt å tatt, men det som er hans ville jeg ignorert. Ikke vaske klærne hans, ikke lage mat til han, o.s.v. Ting som går utover han i første omgang, det pleier å være en start

[Gjest Gjest]

Å herregud, er glad jeg er single og slipper bo med et handicappet voksent menneske, aka. en mann. Om jeg hadde endt opp med en sånn en hadde det vært tørt som Saharah året rundt.

[Lissi]

Dersom jeg ikke vasker opp (kasseroller og slikt) så bruker sambo alt han kan finne i skuffer og skap før han vasker en kasserolle. Og oppvaskmaskina er det bare jeg som kan ta ut av og sette inn i. Han lar bare alt samle seg på kjøkkenbenken. Tilslutt så må jeg ta det, for jeg greier ikke ha det slik på kjøkkenet! Kjenner jeg bærer mye frustrasjon inni meg, hehe..

Det er nesten som å bo sammen med et barn. Det neste blir vel at jeg må smøre på brødskiva hans. Det hadde kanskje bare vært like greit, for han gidder aldri å rydde opp etter seg når han har spist. (går en del pålegg i søppla pga. at han til stadighet "glemmer" å sette dem tilbake i kjøleskapet..)

Hvordan orker du? Jeg lager matpakka til sambo, for å være snill med han. Men han vasker opp hver dag, tar ut og inn av oppvaskmaskinen og går ut med søpla.

Jeg handler og lager mat.

[tinaliten]

kjenner meg godt igjen her ja... har goså prøvd å streike, men siden vi har 2 hunder og det blir fort hundehår og sand i den lille leiligheten klarer jeg ikke å streike for lenge. vasker jeg kunn mitt er jeg ego og dum. jeg handler som regel, vasker, vasker, henger opp og bretter tøy, setter inn i oppvaskmaskinen tar ut, betaler regninger, og har ansvar for økonomien vår. Har bodd sammen i litt over et år, og hanvet fortsastt ikke hvor tingf skal legges på kjøkken, skap og bad. er det mulig?? jeg bare maser.... mas mas mas.. = krangel.

[Gjest Grafica]

Har littegranne samme problemet her også, men her er det heldigvis ikke villigheten det står på. Han vil gjerne hjelpe, men han glemmer det hele tida. Jeg minner ham på oppvasken (som er hans faste jobb, jeg lager mat og han vasker opp) men han skal bare ut og røyke først eller bare lese ferdig den artikkelen osv. Og så går det to timer hvor jeg sitter og venter og venter, før jeg spør igjen. På slike dager blir som regel oppvasken aldri tatt... Mens andre dager tar han den helt uten videre.

Hos oss er det mest slike ting som å huske ting, holde styr på saker og ting og klesvask som er det største irritasjonsmomenter for min del. Jeg sliter psykisk og greier ikke holde styr på alt selv. Og han lover stadig bot og bedring. Blir litt og litt bedre, så om et år til regner jeg med at vi er der jeg ønsker.

Men å leve slik du gjør TS, det hadde jeg aldri orket.