Tilgi eller glemme?

[Gjest Gjest_Lillemeg_*]

Jeg er nå oppi den vanskeligste situasjonen jeg noengang har vært i.

Jeg har vært sammen med typen i ett år og fem mnd. Vi er like gamle.

Forholdet har alltidvært preget av mye sjalusi fra hans side. Gradvis tok han mer og mer kontroll, og jeg ble veldig svak. Gjorde alt han sa. Gikk aldri ut på byen, slettet alle gutter fra msn og tlf-liste og kuttet all kontakt med mine guttevenner. Han ble også svært kontrollerende på andre områder. Om jeg ikke levde opp til hans "forventninger" svarte han med å bli iskald og gi meg en følelse av å være totalt mislykket.

Dette tærte veldig på selvtillitt og selvfølelse. Trodde hans oppførsel var normal, selv om venner og familie ble fortvilte. Han spilte også mye pc. Satt forran pc`en hele dagen, noe jeg også trodde var normalt. Jeg turte aldri si noe til han, selv om jeg hadde det helt forferdelig med megselv. Brøt ofte sammen i gråt, men passet på å velge riktig tidspunkt, som feks når vi nettopp hadde hatt en krangel. Han trodde jeg var en skikkelig grinunge, når jeg egentlig da fikk utløp for min frustrasjon.

Etter å ha hatt det slik i over ett og ethalvt år gjorde jeg det slutt. Plutselig hadde jeg fått nok. Dette ble han selvfølgelig helt sjokkert over. Og ikke minst lei seg. Han ble helt fortvilt, og skrek. Noe jeg aldri har sett han gjøre før. Jeg ble nokengang svak, og syntes synd på han. Han tagg for å få en sjangse til, og når jeg fortalte til han presis hvordan jeg hadde hatt det under hele forholdet ble han veldig trist. Han tagg meg for å få en ny sjangse. Sa han aldri skulle oppføre seg sånn igjen. Jeg gikk med på å ta en tenkepause for å se om jeg klarte tilgi for alt, og tro på at vi kunne bli kjærester igjen.

Så da er spørsmålet mitt; hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke å såre han. Men på samme måte vil jeg ikke skuffe venner og familie ved å bli sammen med han igjen. Dette er både mitt og hans første forhold (vi er 19 år). Jeg vet jeg gjorde en feil ved å ikke si til han hvordan jeg hadde det, istedet for å la han kjøre på. Jeg elsker han.

[Gjest jente 19]

Hmm.. jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort. Men noen av de tingene du beskrev minnet meg litt om min nåværende kjæreste, hehe.

Han spille ofte pc, og fikk også meg til å slette alle gutter på MSN ol. Dette gjør meg ikke så mye. Etter en stund (nå tid) har han bare blitt mindre og mindre sjalu. Det var helt i begynnelsen han var slik.

Synes du skal gi ham en sjangse til jeg, for det er vel det DU egentlig vil?

Nå vet han at du går ifra ham om han ikke skjerper seg

[Gjest Gjest_champ5_*]

Synes han er svært umoden og minner meg litt om meg selv da jeg var i den alderen. Anbefaler deg å gå videre å satse på en litt eldre mann, gjerne 2-4 år eldre enn deg selv, litt mer moden.

Høres ikke ut som et godt forhold å leve i, selv om du er glad i personen

[Caramela]

Så da er spørsmålet mitt; hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke å såre han. Men på samme måte vil jeg ikke skuffe venner og familie ved å bli sammen med han igjen. Dette er både mitt og hans første forhold (vi er 19 år). Jeg vet jeg gjorde en feil ved å ikke si til han hvordan jeg hadde det, istedet for å la han kjøre på. Jeg elsker han.

Du klarer ikke såre _han_. Du vil ikke skuffe _venner og familie_. Hva med deg? Hva vil DU? Om du ser bort fra han, og dine venner og familie, hva ønsker du?

[Nabodama]

Gradvis tok han mer og mer kontroll, og jeg ble veldig svak. Gjorde alt han sa. Gikk aldri ut på byen, slettet alle gutter fra msn og tlf-liste og kuttet all kontakt med mine guttevenner. Han ble også svært kontrollerende på andre områder. Om jeg ikke levde opp til hans "forventninger" svarte han med å bli iskald og gi meg en følelse av å være totalt mislykket.

Dette tærte veldig på selvtillitt og selvfølelse.

Dette er svært nedbrytende for deg. Er du i et sånt forhold over tid, vil det være svært skadelig for både selvfølelse og selvtillit. Det har du selv merket i løpet av denne tiden.

Jeg tror jeg ville latt ham fare. Ok, han lover forbedring, men det er faktisk sjelden det holder lenge. Er han sånn i utgangspunktet, vil han nok bli sånn igjen.

[marsmelon]

Først og fremst burde du gjøre det du selv føler er bra for deg!

Jeg har selv vært på "utsiden" av et slik forhold. Dette forholdet varte i rundt 2 år og i løpet av den tiden så jeg min venninne bli til en skygge av den personen hun egentlig var. Hun fikk ikke lov av han til å bruke msn, dette unnskyldte hun med at de hadde en avtale om at ingen av dem brukte msn. Det viste seg da senere at han hadde brukt msn under hele forholdet. Hun måtte kutte kontakten med alle sine guttevenner akkurat som deg. Hver helg måtte hun tilbringe sammen med han, helst hverdagene etter skoletid også. Han sa og gjorde ting som fikk henne til å føle seg mislykket og at hun ikke hadde noen, bortsett fra han, som brydde seg om henne. Når hun endelig kom seg ut av dette forholdet tok det en stund før hun ble seg selv igjen.

Det er mulig han kanskje var verre enn det din eks/kjæreste er, men måten du har blitt behandlet på er absolutt ikke akseptabel!

Hadde jeg vært deg så hadde jeg avsluttet forholdet helt, men det er jo opp til deg hva du gjør.

[Serina]

Tror du dette er "den store kjærligheten" din?

Hvis ikke synes jeg du skal gå videre uten han. Tviler på at han blir så mye anderledes dersom dere blir kjærester igjen. Du er ung, såvidt voksen, du har hele livet foran deg. Sats heller på noen som tar vare på deg og som gjør deg glad.

[Jade]

Du må ALDRI(!!) la være å bli sammen noe pga synsing til venner og slekt. Med mindre de ser ting (fakta) som du ikke ser. Utifra posten din, så virker det jo som at du ser problemene ganske klart selv. Og bare du kan vite om du elsker han så høyt at du vil prøve igjen.

Hvis du bestemmer deg for å prøve igjen pga at han ikke fikk sjangs til å forbedre seg mens dere var sammen (hvis jeg forstod deg riktig), må du sette harde krav på hva som ikke er akseptabelt! Klart, et forhold skal ikke kun gå på den dine premisser, men du skal ikke finne deg i urimelige ting UANSETT!

Du har sett hva han har gjort. Du VET at det ikke skal være slik. Det er uakseptabelt å bli nektet å ha kontakt med personer av det motsatte kjønn, osv osv osv. Vær flinkere å vise følelser, og sette egne grenser. Husk å fortelle det når det er noe som plager deg. Han er ikke synsk. Klart han burde skjønne at slik oppførsel ikke er akseptabel, men en wake-up-call kan uansett ikke skade. Hvis det nå ikke er forbedringer, bør det ringe en bjelle eller ti... Det er aldri for sent å bryte!

Endret 4. september 2008 av Jade