Hvilke komplimenter gir du andre?

[Littlebird]

Så, overskriften sier alt. Hva slags komplimenter gir du til kjæresten din?

Jeg tror jeg kan bli flinkere til å gi mannen min mer komplimenter.. det blir ofte som:

- så fin du er i dag

- så fint du har ryddet

- så godt du lukter

- å bli massert av deg er det beste jeg vet!

osv.. hverdagslige ting.. dessuten prøver jeg å si ofte at jeg er glad i han..

Ellers gir jeg også komplimenter/ros til venner og kolleger osv.

Det var så hyggelig å lese den andre komplimenttråden.. så kanskje denne også kan bli koselig?

[Gjest Gjest]

Bare det jeg mener, men det er heldigvis mye når det gjelder min kjære. Nå i sted f.eks. klemte vi forran speilet før han gikk, jeg ga han en god "knip" i rumpen og fortalte han hvor deilig jeg syns han var akkurat der og da. Ingen kler jeans og t-skjorte så godt som han *sukk*

[Småkjekset]

Jeg prøver å gi han komplimenter å mye jeg klarer, og skal bli enda flinkere når vi ses igjen.

[Terese:)]

Jeg prøver å gi han komplimenter å mye jeg klarer, og skal bli enda flinkere når vi ses igjen.

jeg er så ufattelig gla' i kjæresten min, men blir menn lei av av å høre

"jeg er gla' i deg" hver dag??.. det lurer jeg på...

pleier å gi han komplimenter, men ikke kjempe ofte..jeg burde kanskje bli flinkere til det...

[Caramela]

På lørdag ser jeg kjæresten min endelig igjen etter tre uker fra hverandre, og har sagt til meg selv utallige ganger i løpet av disse ukene at jeg skal bli enda flinkere til å gi han komplementer. Vet jeg gir mange på hans utseende og slikt, men litt for få på de små tingene han gjør i hverdagen som jeg virkelig setter stor pris på, men dessverre gir sjelden uttrykk for til han :/

Blir skjerpings her i gården ja

Endret 3. september 2008 av Caramela

[Vera Vinge]

Jeg syns det er viktig å rose hverandre for ting man gjør i hjemmet f.eks. Selv om jeg tar det som en selvfølge at han rydder ut av oppvaskmaskinen, støvsuger osv. omtrent like mye som meg, pleier jeg å si takk for at han har gjort det. Og det samme gjør han. Jeg syns det er hyggelig å rose hverandre for selvfølgeligheter. At man ser hverandre og det man gjør for hverandre.

Sier ofte at han ser bra ut også. Fordi jeg mener det, og fordi jeg syns det er fint at han vet hva jeg syns.

Når det gjelder andre mennesker, gir jeg nok oftest komplimenter som går på klær og hår. Fordi jeg syns det er morsomt med sånt, det er lett å legge merke til, og jeg syns det er gøy når folk pynter seg f.eks. Tror i grunnen jeg er ganske flink til å si det når jeg tenker noe positivt om noen, også når det gjelder andre ting. Sier det sjelden hvis jeg ikke mener det. Altså, når noen jeg ikke kjenner så godt spør hva jeg syns om den nye sveisen eller kjolen, som jeg ikke liker, så pleier jeg heller å være litt vagt rosende. Med de jeg kjenner veldig godt, sier jeg at det ikke er helt min smak.

Det er hvertfall ingen tvil om at ros avler ros. Jeg kom nå til å tenke på en eller annen hustavle, med ord som "Der det positive vokser, vil det positive gro", eller noe sånt. Jeg ler litt av det, men det er noe i det også.

[Gjest StoreSky]

Til kjæresten min gir jeg ofte kompimenter når jeg synes han er ekstra kjekk og pen og sånt. Men bare når jeg virkelig mener det.

Ellers prøver jeg å gi komplimenter for ting jeg synes han er flink til. (lage mat, god venn, jobb, reparere bil, etc)

[Småkjekset]

Jeg gir han komplimenter når han har vært flink å lage mat, rydde og når han gjør eller sier noe som er hyggelig

Om de menn blir lei av å høre "jeg er glad i deg" vet jeg ikke.

Men det jeg vet er at når jeg av og til sier til kjæresten min at jeg er kjempe glad i han og gir han et kyss før vi legger oss, så sier han at det vet han at jeg er, og det er han i meg også

Super søte kjæresten min :rødme:

[Fat Sally Lee]

Kjæresten min får komplimenter mange ganger daglig. Han er veldig flink i jobben sin og i hjemmet, han ser bra ut og han er snill og morsom - hvordan kan jeg unngå å gi komplimenter?

Til andre går det nok oftest på klær og hår her også. Men jeg har merket at jeg selv setter mer pris på komplimenter som går på personlighet og evner, så jeg forsøker å gi komplementer som "så godt du taklet den situasjonen!" eller "jeg beundrer at du alltid er så blid/flittig/kreativ".

Men jeg opplever ofte at noen er veldig dårlig til å ta mot komplimenter. For eksempel ga jeg en venninne en kompliment for jakken hennes (den var virkelig fin, så jeg mente det jeg sa), hvorpå hun svarte "Det er bare en regnjakke da!" Da ble jeg sittende igjen med en følelse av at jeg hadde sagt noe galt, og hele situasjonen ble nesten pinlig. Det var jo ikke meningen fra hennes side, men det hadde vært mye hyggeligere om hun hadde sagt "Tusen takk!". Å avfeie komplimenter bunner nok i et litt dårlig selvbilde, tror jeg.

[Nigo-san]

Men jeg opplever ofte at noen er veldig dårlig til å ta mot komplimenter. For eksempel ga jeg en venninne en kompliment for jakken hennes (den var virkelig fin, så jeg mente det jeg sa), hvorpå hun svarte "Det er bare en regnjakke da!" Da ble jeg sittende igjen med en følelse av at jeg hadde sagt noe galt, og hele situasjonen ble nesten pinlig. Det var jo ikke meningen fra hennes side, men det hadde vært mye hyggeligere om hun hadde sagt "Tusen takk!". Å avfeie komplimenter bunner nok i et litt dårlig selvbilde, tror jeg.

Jeg er en av de som er dårlig på å ta komplimenter, jeg liker virkelig ikke den type oppmerksomhet. Men det er ikke slemt ment, altså, og slett ikke meningen å gjøre en situasjon pinlig... noen er sånn, og noen er slik.

Jeg gir komplimenter til mannen- det er vanskelig å unngå, siden han er både flink i jobben, flink til å lage mat, og veldig kjekk på toppen av det hele. Passer også på å si til venninner at de har flott ny sveis osv, siden jeg skjønner at selv om jeg ikke liker komplimenter, så gjør de fleste andre det.

Til barna gir jeg komplimenter daglig. Ikke sånne urealistiske prinsessekomplimenter, eller komplimenter som gjør at de føler at de må prestere, men komplimenter som går på at jeg ser dem, ser hva de gjør (i positiv forstand) og at jeg er fryktelig glad i dem.

[Gjest Grafica]

Sørger for å alltid si "tusen takk, det var flott gjort!" når han har vasket opp, gått ut med søpla eller gjort andre små huslige ting. Viser ham at jeg setter virkelig pris på det. I min situasjon nå er det veldig mye ansvar som han må ta (jeg sliter med en tung depresjon) og for meg er det viktig at han vet at jeg ikke tar det for gitt at han gjør slike ting som egentlig er min "jobb", men at jeg setter umåtelig stor pris på det.

Ellers gir jeg komplimenter som går på hva han har på seg, hvor fin han er når han er nystelt, og hvor søt han er i pysjbukse med bustete hår og soveøyne ^^

Jeg deler raust ut med komplimenter til de fleste, er en veldig visuell person og når jeg ser noe jeg synes er pent, sier jeg ifra. Det kan være en venninnes søte nye sko, eller en på nærbutikken som har pene øyne. Av og til er jeg usikker på om jeg kan si slikt til fremmede, særlig andre jenter, for jeg vet det er så mange som ikke er gode på å ta komplimenter. Men jeg greier ikke holde det inne når jeg ser noe som er pent!

[CeeCee]

Jeg er superdårlig til å gi komplimenter, men det har sin årsak... Alle kan si hva de tror vi ønsker å høre. Ord uten handlinger er ubetydelige for meg. Kanskje litt kynisk, men sånn har jeg blitt.

Som sitatet mitt under sier: Handlinger sier mer en ord.

Jeg er flinkere til å vise med handlinger at jeg synes kjæresten er kjekk, flink osv. Disse handlingene backer jeg av og til opp med ord for at de skal bli mer synlige. Ord uten handlinger er som luft.

[Suzy]

Jeg gir komplimenter hele tiden jeg - til venninner, til barnet og særlig til kjæresten min. Han forteller jeg stadig hvor fin jeg syns han er, hvor godt det er når vi er sammen, hvor mye jeg setter pris på ham, hvor vakker jeg syns han er og hvor deilig jeg syns han er... Han har nå ikke sagt at han er lei enda...

Også tar jeg for gitt at folk mener det når de gir meg komplimenter - og takker. Det har kostet meg litt trening å få til det, men jeg har blitt god på det etterhvert.