Hvordan overvinne frykt for å snakke i forsamling?

[Gjest nervøs...]

Kjenner at stressnivået øker og angsten brer seg. Gruer meg skikkelig! Men dette er dessverre noe jeg må igjennom fra tid til annen i den type jobb jeg har. Jeg elsker jobben min, men det å snakke i forsamlinger er noe jeg frykter ganske mye. Jeg sliter med rødming og svetting...

Noen som har erferinger, triks og knep for å overvinne den verste frykten? Jeg nekter å la dette ødelegge karrieren min!

[Gjest Chrissy82]

Jeg har også skrekk for sånt.. men jeg har gjort det så mange ganger nå.. både alene eller sammen med noen andre.. etter hvert så ble jeg vant til det..

Dessverre så har jeg ingen tips til deg.. Men siden det er en del av jobben din, må du nesten venne deg til det.. Jeg vil nok tro at det går over etter hvert.. Lykke til!

[Gjest Monaz]

Men siden det er en del av jobben din, må du nesten venne deg til det.. Jeg vil nok tro at det går over etter hvert.. Lykke til!

Herregud...det hørtes smart ut.

TS: du kan låne bøker på biblioteket og spkøe i google.com etter litteratur om sjenanse og sosial angst, samt hvordan man overvinner sin frykt for å snakke i forsamlinger. Det finnes masse stoff om emnet! Dette samt litt øvelse kan hjelpe deg langt på vei.

Husk at nøkkelen til alle løsninger i ditt liv finnes i din hjerne og i dine følelser (styrt i hjernen - av deg).

Lykke til med å tørre å innse at det ikke handler om deg, men om de som skal høre på. Husk at de kommer fra frokost eller luinch, og har tusen andre ting enn akkurat deg i hodet sitt...og noen ser på klokken fordi de skal rekke ting etter å ha hørt på deg.

Det er faktisk egoistisk å tro at dette handler om deg, du skal gi tilhørerne et budskap og du er budbringeren. De sitter ikke der for å spekulere i ditt indre sjelsliv og hvem du er. (Dessverre ;-)

[FruLuna]

Jeg tror det viktigste er at du øver på presentasjonen din/det du skal si, og er sikker på at du kan dette godt. Øv gjerne på å si det for en liten gruppe først, f.eks. en vennegjeng eller familien din.

Når det kommer til presentasjonsdagen, så kan det være greit å ha med deg litt vann, slik at du kan ta en slurk og fukte munnen hvis du blir tørr (dette er en normal del av kroppens stressrekajson). Det kan også være greit å kunne ta en slurk hvis du trenger en liten snakke-/tenkepause

Tenk at de som sitter der er vanlige mennesker, og at de sannsynligvis tenker på samme måte som deg når de hører på et foredrag: de er vennlig innstilt, og ikke ute etter å "ta" foredragsholderen. Du skal formidle noe til de, og de er sannsynligvis interessert i høre på deg.

Rødming er det dessverre umulig å styre selv, det er en normal kroppsreaksjon, men vil forsvinne når du begynner å vinne over frykten din.

Jeg tror at det viktigste for å overvinne en slik angst, er å konfrontere angsten så ofte som mulig, slik at man får erfaring og blir vant med situasjonen, og ser at du takler det.

Hvis du er redd for å drite deg ut, så kan du tenke over på forhånd hva som er det verste som kan skje. Kanskje at du snubler eller sier noe feil, men du kommer ikke til å dø, og det skjer ingen katastrofer hvis noe går galt. Og sannsynligvis har folk glemt det etter kort tid.

Det finnes noen steder kurs som heter "Ta ordet" eller noe lignende, kanskje det kan være noe for deg i fremtiden?

Ønsker deg uansett lykke til, og jeg er enig med deg at slike ting bør ikke hindre en i å gjøre den karrieren man ønsker. Selv har jeg vært skuespiller en stund, og har ikke sceneskrekk i den forstand, men i det siste har jeg i min studiesammenheng måttet holde en del presentasjoner og foredrag om mitt fagfelt (også på engelsk ), og når jeg skal stå og være meg selv, melder nervene seg Men det går faktisk an å bruke litt skuespillererfaring når man snakker om seriøse ting også...

[Trixie52]

Kjenner at stressnivået øker og angsten brer seg. Gruer meg skikkelig! Men dette er dessverre noe jeg må igjennom fra tid til annen i den type jobb jeg har. Jeg elsker jobben min, men det å snakke i forsamlinger er noe jeg frykter ganske mye. Jeg sliter med rødming og svetting...

Noen som har erferinger, triks og knep for å overvinne den verste frykten? Jeg nekter å la dette ødelegge karrieren min!

En tidligere sjef ga meg et råd:

Se for deg alle nakne

Og er det noen du ser opp til: Tenkt på at disse også "bæsjer"

Høres jo helt sykt ut men poenget er at man skal redusere opplevelsen av at det er skremmende. Det er jo helt vanlige mennesker!

[Gjest Gjest]

Se for deg alle nakne

Tenkt på at disse også "bæsjer"

Jeg forsøkte å følge dette rådet en gang, men må si meg det ikke ga meg noenting. Det hjalp ikke på grunn av de ekle bildene som da dukket opp på netthinnen. Dette er et dårlig råd, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Konsentrer deg om faget ditt.Vær skikkelig forberedt! Har du kontroll her er det du som sitter i førersetet...

Selv liker jeg bedre å stå foran en forsamling (for da er JEG skikkelig forberedt) og kan hjelpe og informere andre (ikke minst!)enn å sitte i salen (da er jeg aldri forberedt og tør knapt å åpne kjeften).

[Gjest nervøs ts]

Tusen takk for mange gode råd og innspill. Det er sant nok at når det er en selv som står på podiet så har en kontroll på en måte. Sitter jeg selv i salen er jeg jo ofte livredd for at foredragsholderen skal spørre meg om noe... Dette er for øvrig en frykt jeg også ønsker å få litt kontroll over. Jeg har funnet et godt triks for øvrig, og det er å sette seg så langt foran som mulig. Kan du tenkte deg noe verre enn å sitte bakerst og skal si noe, og "tusen" hoder snur seg og ser på deg!

Det nærmer seg innlegget mitt og jeg har øvd og holdt innlegget for en rekke stoler som jeg latet som var mennesker. Fant ut at jeg måtte øve litt mer, men nå sitter det greit. Jeg skulle ønske jeg hadde litt skuespillerblod i årene. Tror det kan være en fordel. Jeg har alltid egentlig vært en person som trives best i kulissene. Men jeg håper og tror det er mulig å trene opp "evnen" til å ta ordet i forsamlinger.

Jeg har dessverre gått alt for mange omveger pga denne frykten, men jeg ønsker ikke lenger å la dette kontrollere meg i mine valg.

I ettermiddag skal det skje... Føles som om jeg skal hoppe i strikk

[Gjest Gjest]

Mitt triks er å si til meg selv at dette ikke er et viktig foredrag, det er det samme om det går bra eller dårlig, det har absolutt ingenting å si. Når jeg tror det, blir jeg ikke noe redd for om det skal gå bra eller dårlig, slapper mer av, tar ikke foredraget så veldig på alvor, rett og slett. Misforstå meg rett: selve innholdet tar jeg alvorlig, øver meg og kan stoffet ut og inn, men jeg slapper mer av når jeg vet at det ikke er verdens undergang om jeg gjør et dårlig foredrag. At jeg slapper av og er mer konfertabel fører til et bra foredrag uten nervøs foredragholder.

Kronglete formulert, er jeg redd, så jeg håper du får noe ut av det...

[Gjest nervøs_ts]

Da er det vel overstått! Jeg var overraskende rolig i forkant og det gikk langt bedre enn forventet Jeg skalv litt i knærne, men jeg tror ikke jeg rødment så veldig. Lett rødming ble nok skjult ganske greit under brunkremen... Fordel å være dame når det gjelder dette. Vi kan i hvertfall sminke oss for å skjule litt hektiske kinn...

Jeg fikk sagt det jeg skulle si uten black out. Nå er jeg veldig stolt av meg selv. Det er faktisk en stor barriere jeg bryter her. Nå skal jeg fortsette å trene og jeg skal passe på å gå litt ut av komfortsonen min og ta ordet når jeg har noe på hjertet. Tidligere har jeg bare holdt det inne i meg...

Jeg tenker på skrekk og gru alle situasjoner jeg har unngått tidligere nettopp av frykt for å måtte si noe i større forsamlinger. Nok er nok! Jeg nekter å være redd lenger... Alt kan læres! Og jeg vil lære!

[heeggee]

Jeg tok et "ta ordet" kurs da jeg gikk på høgskolen. Og det jeg lærte av det var rett og slett forberedelse!!

Jeg følt at det var forferdelig å prate om ting som kanskje de i salen kunne mer om en meg.. men ved å forberede seg mye og gå igjennom presentasjoen høyt for meg selv eller for sambo hjalp meg mye!!

Vi holdt presentasjon av en rapport vi hadde laget for 60 av bedriftslederne i byen, og det gikk over all forventning!!!

Må innrømme at jeg ikke husker så mye av akkurat da jeg prata... men pga mye øvelse gikk det veldig bra,, og ingen merka at jeg var nervøs i det heletatt!!

Lykke til..!

[heeggee]

Mitt triks er å si til meg selv at dette ikke er et viktig foredrag, det er det samme om det går bra eller dårlig, det har absolutt ingenting å si. Når jeg tror det, blir jeg ikke noe redd for om det skal gå bra eller dårlig, slapper mer av, tar ikke foredraget så veldig på alvor, rett og slett. Misforstå meg rett: selve innholdet tar jeg alvorlig, øver meg og kan stoffet ut og inn, men jeg slapper mer av når jeg vet at det ikke er verdens undergang om jeg gjør et dårlig foredrag. At jeg slapper av og er mer konfertabel fører til et bra foredrag uten nervøs foredragholder.

Kronglete formulert, er jeg redd, så jeg håper du får noe ut av det...

Hehe.. ser jeg svaret litt for sent!

Men så bra at det gikk bra:)

Nå er det kanskje ikke like skummelt neste gang !!!

[Gjest nervøs_ts]

Hyggelig med tilbakemeldinger for det

Jeg har trått over en terskel, men jeg er langt i fra rutinert på dette... Jeg vet at jeg må øve og trene og som du sier være forberedt!

Jeg vet at angsten kommer og tar meg neste gang også, men jeg håper å kunne redusere denne angstfølelsen og lære meg teknikker som hjelper meg til å våge mer.

Jeg lurer på om jeg skal melde meg på kurs i presentasjonsteknikk e.l. Dette er også en skumme ting å gjøre i selg selv... Men noen ganger må ting gjøre litt vondt før det blir bedre...

Jeg ønsker fortsatt å høre råd og tips og andres erfaringer rundt dette.

[FruLuna]

Gratulerer med overstått! Deilig følelse av mestring etterpå, ikke sant!

[Trixie52]

Jeg forsøkte å følge dette rådet en gang, men må si meg det ikke ga meg noenting. Det hjalp ikke på grunn av de ekle bildene som da dukket opp på netthinnen. Dette er et dårlig råd, synes jeg.

He-he. Da tar du det kanskje litt bokstavelig

For meg var det et morsomt og godt råd som har fungert. Jeg står jo ikke der og innbiller meg at folk er nakne og sitter på do akkurat, men tanken om at jeg KAN tenke slik gjør at de blir ufarlige.

Jeg synes nå det er gøy å stå foran forsamlinger jeg! Selv om stemmen gjerne skjelver og hjertet hamrer i ti-tyve sekunder i starten så går alt bra når jeg er kommet helt inn i rollen

[Gjest Gjeste Blonde65]

Da er det vel overstått! Jeg var overraskende rolig i forkant og det gikk langt bedre enn forventet Jeg skalv litt i knærne, men jeg tror ikke jeg rødment så veldig. Lett rødming ble nok skjult ganske greit under brunkremen... Fordel å være dame når det gjelder dette. Vi kan i hvertfall sminke oss for å skjule litt hektiske kinn...

Jeg fikk sagt det jeg skulle si uten black out. Nå er jeg veldig stolt av meg selv. Det er faktisk en stor barriere jeg bryter her. Nå skal jeg fortsette å trene og jeg skal passe på å gå litt ut av komfortsonen min og ta ordet når jeg har noe på hjertet. Tidligere har jeg bare holdt det inne i meg...

Jeg tenker på skrekk og gru alle situasjoner jeg har unngått tidligere nettopp av frykt

for å måtte si noe i større forsamlinger. Nok er nok! Jeg nekter å være redd lenger... Alt kan læres! Og jeg vil lære!

Jeg må bare få gratulere deg med å ta et stort skritt i rett retning.

Jeg har selv slitt med dette, men i min nåværende jobb er dette en del av jobben og det var det også i min forrige.

En viktig ting å huske på er at de aller fleste merker ikke at du er nervøs. De skal kjenne deg svært godt for å vite det, og eventuelt se at du rødmer. Forøvrig er det rett at forberedelse er alfa og omega i disse sammenhengene.

De få gangene jeg har vært nødt til å snakke for en diger forsamling har jeg hatt avtale med et par vennligsinnede i salen og avtalt at jeg kan feste blikket på dem uten at de føler seg "grillet". Det har hjulpet. Og jada, knærne skjelver og spesielt i begynnelsen skjelver både hender og stemme også. Men etterhvert så kommer det seg og jo bedre du er forberedt jo fortere går den oppstarts nervøsiteten over.

Men for meg har ikke forhåndsnervøsiteten gitt seg. Jeg blir skikkelig rastløs og nervøs før jeg skal i ilden, gjerne i timesvis. Men det gir seg med en gang jeg er i gang.

Og så trøster jeg meg med at store stjerner som Robbie Williams er helt ødelagt av nervøsitet før han går på scenen - hele dagen er ødelagt av nervøsitet. Det varer ca 3 låter ut i konserten, og så rocker han igjen og igjen. Så selv om forhåndsnervøsiteten ikke gir seg, betyr ikke det at man er en dårlig foredragsholder eller underholder, det betyr bare at man er fokusert på oppgaven og opptatt av å gjøre det bra.

For å tørre å ta ordet i forsamlingen, forbered deg her også. Bestem deg for et mål: neste gang SKAL du delta EN GANG. Som regel finnes det alltid et emne du er så interessert i at det gir seg selv når du skal delta. Dette er mye enklere å gjøre enn å stå på talerstolen selv og det blir en vane.

Jeg har vært der og vært utrolig sjenert ... men man kommer over det med målrettet tankegang.

Lykke til. Husk denne suksessen, lag det til en "you can do it" sang i hodet