Kvinners holdninger til andre kvinner

[Solskinnsbolla]

Mange menn mener at kvinner er veldig harde mot hverandre ifht å dømme hverandres livsstil, klær, familieforhold, personlige valg og ikke minst forhold til sine barn for å nevne noe. Da er kvinner plutselig verdensmestere og ser ovenfra og nedad.

Ei venninne av meg var frustrert fordi hun følte at fordi hun var utadvendt på jobb, sa sine meninger og satt grenser, fikk hun også mer motstand- da fra andre kvinnelige kolleger. Hun fikk mer motstand enn de som var stille og ikke engasjerer seg- enda det kan være mer provoserende, mente hun.

Eldre kvinner på jobb som fnyser av hennes forslag, avbryter henne etc. Og fordi hun etter mye om og men de første ukene på jobb, skal være takknmelig for at hun fikk den jobben hun faktisk sa ja til. Sjefen er kvinnelig. Og siden hun spurte sjefen tre ganger hva som skjedde med stillingen sin(uten å få klart svar) ble hun oppfattet som stresset.

Mange menn synes spillet mellom kvinner er et spørsmålstegn- hvordan vi bevisst og underbevisst undertrykker hverandre, og hele tiden er det snakk om å være mest ydmyk. Det er ikke så greit å sette grenser selv, men det er mer akseptert at andre sier: "Ja, selvfølgelig, du er jo syk..."

Stemmer dette, medsøstre og brødre. Er vi kvinner strengere mot hverandre- Tolererer vi hverandre ikke på samme måte som vi tåler feks mannlige kolleger.

Selv har jeg opplevd flere ganger at en mannlig kollega eller klassekompis har sagt det samme som meg, men har fått mer medhold enn meg og blitt tatt mer seriøs.

[Sekretæren]

Ja, jeg tror du har et poeng. I fare for å generalisere, selvsagt... Jeg har jobbet på både kvinnedominerte og mannsdominerte arbeidsplasser, og der jeg slappet mest av, var der det var flest menn. Jeg har selv opplevd både irrasjonell og konstruktiv motstand, mest kontruktivt fra menn. Jeg håper jeg tar feil, at dette er bare mine erfaringer, men jeg vet at jeg ikke er alene om å ha opplevd dette.

Jeg opplever enkelte venninner som mer konkurranseinnstillt enn noen av mine kamerater.

Jeg har blitt baksnakket kun av "venninner" og kvinnelige kolleger. (Som jeg har fått vite om da, selvsagt...)

Jeg opplever at menn tar i mot mine konstruktive tilbakemeldinger på en bedre måte enn kvinner.

Jeg føler jeg må moderere meg når jeg snakker til enkelte kvinner, menn stort sett takler det meste.... som om de har lettere for å ta ting for det det er, og ikke tolke så inni helvete!!

Dette er dessverre mine erfaringer, men jeg vil understreke at jeg kjenner mange reale, grepa kvinnfolk også!! Vil ikke rakke ned på mitt eget kjønn uten å dra frem positive ting!! Og menn kan være teite de og Og jeg vil fortsette å insistere på at det har med personlighet og ikke kjønn å gjøre. Selv om jeg har andre erfaringer og er litt selvmotsigende i dette innlegget

[Gjest Gjest_Sabine_*]

Ja, jeg tror ganske bestemt at det er slik, men jeg vet dessverre ikke hvorfor.

Alle mine erfaringer i offentlig og privat sektor på jobb, og privat blant folk, er det slik at kvinner er kvinner verst.

Personlige eksempler jeg har er at jeg alltid blir ansatt av menn og får karrieresjanser fra menn. De gir meg slack, rom og tid. De lar meg få utvikle meg og stille spørsmål. Kvinner (på jobb) stresser, maser, kan gi infame blikk, bryr seg ikke om min vekst på jobb og som ny og oppfører seg klart favoriserende overfor mennene i teamet/på arbeidsplassen.

Spør meg ikke hvorfor, men jeg synes det er litt slitsomt. Hadde det ikke vært for menn, så hadde ikke jeg utviklet så veldig som person, og jeg ville garantert ikke ha fått jobbene i intervjuene. Jeg har best erfaringer med menn når det gjelder fairness.

[*melis*]

Jeg opplever enkelte venninner som mer konkurranseinnstillt enn noen av mine kamerater.

Jeg har blitt baksnakket kun av "venninner" og kvinnelige kolleger. (Som jeg har fått vite om da, selvsagt...)

Jeg opplever at menn tar i mot mine konstruktive tilbakemeldinger på en bedre måte enn kvinner.

Jeg føler jeg må moderere meg når jeg snakker til enkelte kvinner, menn stort sett takler det meste.... som om de har lettere for å ta ting for det det er, og ikke tolke så inni helvete!!

Dette er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Har samme erfaringer som deg og er stort sett enig i alt du skriver.

[Nabodama]

Som kvinnelig leder med erfaring fra flere "kvinnearbeidsplasser", har jeg vært ute for mye rart når det gjelder kvinner. Og spesielt fra de jeg ikke kjenner så godt. Har flere ganger følt jeg balanser på stram line.

Kvinner er så forskjellige, men det som er felles for alle (uansett kjønn, forresten), er at de setter pris på å bli sett, hørt og forstått. Og satt pris på.

Blir de det, spiller de gjerne på lag, og da er de med på det meste.

Det betyr ikke at de tar over over lederrollen, men blir sett og hørt i sin rolle og i sin situasjon.

I tillegg kan en leder påvirke mye i forhold til miljøet på jobb, hvordan en har det sammen. Det er faktisk også et lederansvar.

Jeg synes de kvinnene som sier hva de mener, uansett om de kommer med en utbløsning i ny og ne, er enklest å forholde seg til.

De vanskeligste er de som forventer at jeg skal forstå og se ting av meg selv (ting som de går og tenker på men ikke sier) selv om jeg er veldig ulik dem.

I privatlivet omgås jeg visst stort sett reale damer. Det er ikke mye baksnakking av andre i mitt miljø, og de fleste godtas som de er. Vi er en veldig blandet gjeng, som kommer fra alle kanter av landet, har ulike bakgrunner og jobber, ulike klesstiler, ulik sivilstatus, men vi har felles humor!

Endret 2. september 2008 av Nabodama

[Gjest Raptuza]

Har på følelsen at jenter/kvinner har lett for å baktala/snakka stygt om andre, menn er meir tolerante. Eller i det minste meir høflege. Kvinner er ikkje så flinke til å skjula sine antipatiar....

[Gjest Gjest_Line_*]

Huff, jeg kjenner meg så godt igjen. Ble nesten sliten av å bare lese det. På den siste arbeidsplassen min var vi 5 til 6 jenter.

Det var helt umulige forhold! :\

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Jeg ble plutselig minnet på hvor heldig jeg er som jobber med nesten bare menn. De er greie å forholde seg til. Kvinner snakker om kjedelige ting i lunchen, barn, bursdager og sånt...og de skal kosemose.

Menn er mer kule, har mer humor, fleiper mer og er mer reale.

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Jeg er helt enig i hva dere skriver, har mye av samme erfaringer.

når jeg gikk på videregående, var jeg ikke sikker på hva jeg ville gå. Men en ting var jeg sikker på. Jeg skulle ikke i noen helse og sosialfag linje. Der er det mye bitching, baksnakking og rykter. Det var helt uaktuelt.

Istedet valgte jeg en mannsdominert linje. Jeg var den eneste jenta.

Og jeg har aldri hatt et så bra år. Gutter er så lette å ha med å gjøre. Har de noe å si, så sier de det rett ut, eller holder det til seg selv. Aldri noe utfrysning. Guttene var bare morsomme og reale. Så det skal dere gutter ha!

Itillegg så er det en annen ting jeg har funnet ut. Jeg vil helst ikke ha en kvinnelig sjef igjen! Jeg har jobbet for 2 kvinnelige sjefer. Begge hadde jeg så godt inntrykk av på starten. Begge virket som verdens beste sjefer.. Helt til jeg begynte å jobbe for dem. Å bli fryst ut av sin egen sjef er ikke kult. Og heller ikke når de manipulerer deg og gjør at du får dårlig samvittighet for at du ikke kan jobbe. Og itillegg har jeg blitt skreket til av en kvinnelig sjef. Hun skrek og kjeftet, fordi hun fikk problemer, fordi jeg var blitt syk. Og jeg var virkelig syk!

Jeg må legge til at dette ikke gjelder alle kvinnelige sjefer selvfølgelig. Men jeg har hatt denne diskusjonen med andre. Som har opplevd at de sjefene de har hatt som var kvinner, var bitcher. Folk har også lagt til at de ikke vil ha en kvinnelig sjef igjen...

Jeg er kvinne selv. Og det hender jeg må ta meg i nakken noen ganger, da jeg oppdager at det jeg sier nå, er unødvendig. Vet ikke hva det er, om det er genene våre, eller hva det er. Men det er ikke bra.....

[Gjest Gjest]

Mange menn mener at kvinner er veldig harde mot hverandre ifht å dømme hverandres livsstil, klær, familieforhold, personlige valg og ikke minst forhold til sine barn for å nevne noe.

Stemmer dette, medsøstre og brødre. Er vi kvinner strengere mot hverandre- Tolererer vi hverandre ikke på samme måte som vi tåler feks mannlige kolleger.

Selv har jeg opplevd flere ganger at en mannlig kollega eller klassekompis har sagt det samme som meg, men har fått mer medhold enn meg og blitt tatt mer seriøs.

Jeg tror du fikk besvart spørsmålet ditt her!

Har på følelsen at jenter/kvinner har lett for å baktala/snakka stygt om andre, menn er meir tolerante. Eller i det minste meir høflege. Kvinner er ikkje så flinke til å skjula sine antipatiar....

Huff, jeg kjenner meg så godt igjen. Ble nesten sliten av å bare lese det. På den siste arbeidsplassen min var vi 5 til 6 jenter.

Det var helt umulige forhold! :\

Jeg ble plutselig minnet på hvor heldig jeg er som jobber med nesten bare menn. De er greie å forholde seg til. Kvinner snakker om kjedelige ting i lunchen, barn, bursdager og sånt...og de skal kosemose.

Menn er mer kule, har mer humor, fleiper mer og er mer reale.

Men det jeg reagerer mest på, er at de som klager mest over kvinners behandling av andre kvinner, selv gjør det som de anklager andre for å gjøre.

[Gjest Gjest_Hanna panna_*]

Jeg tror du fikk besvart spørsmålet ditt her!

Men det jeg reagerer mest på, er at de som klager mest over kvinners behandling av andre kvinner, selv gjør det som de anklager andre for å gjøre.

Det synspunktet skjønner jeg ikke noe av. Hvorfor mener du det?

Det er vel et viktig tema å kunne diskutere uten at man skal kunne bli sett på at man gjør det samme selv.

[Blåklokke]

Jeg har inntrykk at av det alltid kommer inn en form for konkurranse-forhold kvinner imellom. Mange aspekter blir paradoksalt nok mer ufarlige mellom en mann og kvinne.

[Solskinnsbolla]

Jeg ble litt overrasket over at så mange har samme erfaring som meg. Det er jo litt foruroligende. Akkurat som menn konkurrerer om status(?) konkurrere kvinner om?.... Hva er greia her? Noe som jeg synes er sant svært ofte, er at kvinner ikke sier rett ut med en gang hva som evnt er galt, og at det tydeligvis ikke er sjeldent at kvinnelige sjefer oppleves som manipulerende- Har en slik akkurat nå.

[Gjest Gjest]

Jeg tror du fikk besvart spørsmålet ditt her!

Men det jeg reagerer mest på, er at de som klager mest over kvinners behandling av andre kvinner, selv gjør det som de anklager andre for å gjøre.

Jeg skjønner godt hva du mener. Denne tråden er jo full av nedlatende kommentarer om kvinner fra andre kvinner. Kvinner baksnakker, jatter etc og menn er å foretrekke tydeligvis.