Sjekke kjærestens mobil/msn o.l. Helt greit.

[Bomullstrusa]

Ja, jeg begynner faktisk å synes det. Har funnet ut en god del ting jeg aldri hadde fått vite ellers. Jeg tenker nesten at man heller sjekker ting enn f.eks. leve med en utro mann/dame i ti år, når avsløringen har ligget foran deg hele tiden. Hva skjedde med at folk var ærlige? Han sier én ting, men mobilen sier noe annet. Rotete innlegg; I know, men nå er jeg bare frustrert og lei. Selv når det nesten er over lar han være å være ærlig. Lurer på om jeg noen gang kommer til å kunne stole på en mann igjen. Jeg har ikke alltid gjort dette, snoket altså. Vi har vært sammen i mange år, og det var først når forklaringer på ting begynte å skurre at jeg følte trang til å vite den egentlige sannheten. Og han lurer på hvorfor jeg ikke bare kan stole på ham.. XXXXX..

Dumme menn.. (ikke alle da..). Jeg vil sikkert bli kalt dum minst én gang selv også med dette innlegget, men jeg er forberedt, så bare komme med det!

[Supramundane]

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om dette, jeg. Ser at mange føler det er å trampe over en grense i forhold til partnerens privatliv.. Vi har ikke det problemet, fordi mobiler og mail er felles eie. Vi bruker hverandres telefoner osv. Det er jo det enkleste, da blir det aldri noen slike problemstillinger.

[Suzy]

Vet du, uansett om man finner ut ting man ellers ikke ville funnet ut, så klarer jeg ikke synes at det er ok å sjekke mobil/pc/msn osv...

Jeg vil ha et menneske i livet mitt som stoler på meg og jeg vil ha et menneske i livet mitt som jeg kan stole på - dermed er det helt utelukket å gjøre noe sånt og jeg ville blitt skikkelig såret om kjæresten min hadde sjekket meg på den måten.

Ja, jeg har blitt bedratt og lurt - og hadde jeg sjekket mobilen til samboeren så hadde jeg sikkert funnet ut av det før, men jeg kan si - nå i ettertid - at jeg har vært den jeg vil være og jeg kan stå for den jeg har vært gjennom forholdet vårt. Derfor er jeg glad for at jeg ikke sjekket og spionerte i dag.

Jeg syns derimot ikke det er noe galt i å være åpen med kjæresten sin og å vise fram telefon, pc osv. Det er noe helt annet.

[Bomullstrusa]

Ja, jeg har sagt at hvis han noen gang skulle tvile på meg, så står han fritt til å sjekke hva det enn måtte være for at følelsen skal forsvinne. Jeg skjuler ingenting for ham. Men han mener det er innvadering av privatlivet, noe jeg forsåvidt kan forstå... Men hvis han ikke har noe å skjule, så burde det heller ikke være noe problem å dele sitt privatliv hvis den andre parten følte seg usikker. Man skulle hatt det slik som dere

(Den var til Supramundane)

Endret 2. september 2008 av Smulan

[aline]

Jeg er helt enig med Suzy, for meg vil det alltid være galt å sjekke parnterens telefon og data, så fremt disse ikke i utgangpunktet er noe begge bruker om hverandre.

og jeg har også blitt bedratt, ganske stygt, konfronterte ham med det siden jeg ble varslet av hans venner, og visste nok at sjansen var stor for at det var sant. Men for meg må man ta ett valg, vil man bli, må man stole på, klarer man ikke stole på, kan man heller ikke bli. Uansett om det er partneren som har gjort noe han/hun ikke skulle, eller om det er sjekkeren som er paranoid og utrygg.

Jeg hadde blitt utrolig såret og ufattelig sinna om en partner sjekket min telefon eller data for å se om jeg var utro, dersom han ikke i utgangspunktet hadde fri tilgang på både telefon og data. Den tillitten det er å stole på hva jeg sier, trenger jeg faktisk i ett forhold. Har jeg ikke den, så kan jeg ikke se at jeg har ett godt forhold uansett hvem som har rett eller feil.

Skjønner på en måte fristelsen, og andre gjør jo som de vil, men for meg, er og blir dette noe som er helt feil. Og selv etter å ha blitt utsatt for utroskap på en stygg stygg måte, og valgt å stole på hans ord, angrer jeg ikke på at jeg valgte tillitt. Det sier meg noe om meg, for meg selv.

Som Suzy sier, jeg har vært den jeg vil være, og det føles godt til tross for å ha blitt lurt. Luringen var hans feil, jeg forble meg slik jeg vil være.

[samsonite]

Men hvis han ikke har noe å skjule, så burde det heller ikke være noe problem å dele sitt privatliv hvis den andre parten følte seg usikker.

Men da er det jo heller ikke et privatliv!

[Bomullstrusa]

Vet du, uansett om man finner ut ting man ellers ikke ville funnet ut, så klarer jeg ikke synes at det er ok å sjekke mobil/pc/msn osv...

Jeg vil ha et menneske i livet mitt som stoler på meg og jeg vil ha et menneske i livet mitt som jeg kan stole på - dermed er det helt utelukket å gjøre noe sånt og jeg ville blitt skikkelig såret om kjæresten min hadde sjekket meg på den måten.

Ja, jeg har blitt bedratt og lurt - og hadde jeg sjekket mobilen til samboeren så hadde jeg sikkert funnet ut av det før, men jeg kan si - nå i ettertid - at jeg har vært den jeg vil være og jeg kan stå for den jeg har vært gjennom forholdet vårt. Derfor er jeg glad for at jeg ikke sjekket og spionerte i dag.

Jeg syns derimot ikke det er noe galt i å være åpen med kjæresten sin og å vise fram telefon, pc osv. Det er noe helt annet.

Jeg vil også veldig, veldig, VELDIG gjerne ha et menneske i livet mitt som stoler på meg og som jeg stoler på, men det blir fryktelig vanskelig da, når han sier jeg må stole på ham, selv om enkelte ting som kommer ut av munnen hans ikke henger på greip. Jeg har aldri hatt noe ønske om å gå gjennom tingene hans, men den første gangen det skjedde var jeg så nedtrykt av det jeg trodde var løgner, at jeg bare måtte finne ut av om magefølelsen stemte før jeg gikk av skaftet. Jeg har sagt hele veien at han kan fortelle meg hav som helst, og at han heller må være ærlig enn å gå bak ryggen min. Han har hele veien vært enig i det.. For et rot.

[Humleblomst]

De eneste grunnene til at jeg ikke synes det er ok å sjekke kjærestens mobil, msn ol. er fordi det i slike situasjoner kan oppstå misforståelser, og fordi det kan ligge andres hemmeligheter der inne. Om en kompis av samboeren min hadde betrodd seg til min samboer, hadde ikke min nese hatt noe med det å gjøre! Jeg har behov for å ha et såpass åpent forhold til min samboer, at om han hadde holdt hemmeligheter og skyldt på privatlivet uten å kunne begrunne hvorfor, hadde det vært noe galt. Hadde jeg gått rundt og følt at han sjulte ting for meg, enten det var viktig eller uviktig, hadde jeg ikke fungert i forholdet. Hos oss er det slik at om jeg hadde hatt noe ønske om å se slike ting, ville samboeren min latt meg, eller begrunnet hvorfor jeg ikke kunne ("jeg hadde en veldig privat samtale med slik og sånn, som jeg helst ikke vil at du skal se på"). Og det er gjensidig. Og er man i et godt og åpent forhold har jeg rett og slett problemer med å se hva slags privatliv man skulle ha behov for utover det man kan begrunne. Om man ikke driver på med ting som man egentlig ikke burde, da...

[Gjest Gjest]

Forskjellige folk har forskjellige grenser. Du syns kanskje det er helt fint at kjæresten din går igjennom sakene dine hver gang han syns noe er litt i utakt, men det gjør klart ikke han, og da syns jeg du skal respektere det.

Hvis du er usikker på noe, snakk med han. Hvis du ikke klarer å stole på han, jobb med årsakene til hvorfor.

"Hvis du ikke har noe å skjule så er det vel greit at jeg sjekker" er et argument jeg ikke kjøper uansett om det er foreldre, kjæreste, jobb eller stat som bruker det.

[AnetteR]

Trur jeg aldri ville syntes det er ok. Jeg ville aldri følt meg ok om det var andre veien. Og i de aller fleste tilfellene ligger det jo ikke noe på telefonen som avslører store hemmeligheter.

Men her har vi et veldig avslappet forhold til mail og telefon. Det går litt om hverandre, og vi tar hverandres telefoner om de ringer, og leser opp meldinger for hverandre om den ene sitter nærmere telefonen. Med mindre han har en mailadresse jeg aldri har hørt om, eller en ekstra telefon han gjemmer veldig godt, så trur jeg ikke han klarer å holde noe skjult=)

[Gjest Chrissy82]

Jeg synes ikke det er greit å sjekke mailen eller tlf til kjæresten sin. Ikke det at jeg ikke stoler på han eller at han ikke kan stole på meg. Men det er snakk om å ha litt privatliv. For det meste så forteller vi hverandre hvem det var som ringte eller hvem som sendte mld.

[Gjest Gjest]

Den løsningen vi automatisk kom frem til i mitt forhold er slika t vi har full tilgang til hvreandres ting. Vi bruker hverandres telefoner om hverandre, vi bruker samme pc og msn står ofte oppe, vi bruker av og til hverandres e-mail av praktiske grunner og kan dermed passord hit. Vi har full "åpenhet" og om jeg ville kunne jeg ha sjekket meg frem til hele livet hans om jeg ville.

MEN; ingen av oss benytter oss av denne sjangsen. Vi stoler såpass på hverandre at man ikke missbruker den tilliten vi tildeles ved å kunne logge oss inn på hverandres områder etc. Jeg trykker ikke på de gule blinkende msn vinduene og leser ikke meldingene hans når jeg låner telefonen. Mannen min er nå på reise og har lånt min fordi han mistet sin egen og behøvde telefon på reisen. Jeg stoler da på at han ikke leser mine innkommende meldinger eller de gamle som ligger der.

For meg blir det helt feil å være i et forhold hvor man ikke har denne tilliten til partneren og hvor man ikke blir tildelt den samme tilliten. Det ville være uaktuellt for meg å måtte spørre om tillatelse hver gang jeg lånte hans telefon eller få ham til å hente frem mailen fra søsteren h ans som jeg skulle lese på hans mail konto. For oss fungerer dette veldig godt og jeg er glad for at vi har like vaner på denne måten. For oss ender jo dette også med at det ville være vanskelig å skjule den kontakten vi har evnt hadde hatt med andre. Jeg ser jo i innboksen hans hvem han får mail fra, men leser ikke innholdet. Han har min telefon og hadde blitt nysjerrig om han så en melding i innhoksen fra et ukjennt mannenavn etc. Utroskap måtte da bety å ha to telefoner, hemmelige mailkontoer etc. Det er klart VIL man ha kontakt med noen klarer man fint det, men vårt system gjør at vi har mer fellesskap i tingene og begge slipper å lure på OM den andre har kontakt med noen. Nå kan vi selvsagt bare spørre når vi ser kontakt med noen vi ikke kjenner.

Det vesentliige i denne formen er jo selvsagt t ingen av oss missbruker tilliten vi har ved å dele hverandres ting, men når telefonen hans ligger hjemme på stuebordet en hel kveld når han er ute og har glemt den, så føler jeg også lite behov for å snoke i noe som h elst.

[KnockedUp]

Altså, i prinsippet er det jo galt, men når man (kanskje over lengre tid) får signaler på at her er det noe som skurrer, så skjønner jeg at det ikke er like lett å være prinsippiell. Det er kanskje ingen unnskyldning, men jeg kan forstå det, og synes uansett ikke det kan sammenlignes med det sviket det er å være utro mot partneren sin.

[Gjest Gjest]

Når man har gode grunner til å mistenke utroskap eller annet alvorlig bedrag/løgn, synes jeg ikke man trenger noen unnskyldning for å sjekke partnerens telefon.

Når slike saker tas opp her på KG virker det ofte som folk mener det er verre å sjekke partnerens telefon, enn å være utro mot partneren.

Det er kjæresten til TS som i dette tilfelle er "den slemme", ikke TS. Å være utro er langt værre enn å snoke litt.

[FoxyFish]

Jeg har akkurat kommet ut av et forhold hvor det å gå gjennom partnerens mobil/pc/mail o.l var like vanlig som å snakke med hverandre. Og jeg skal aldri inn i et slikt forhold igjen. Det tærer både på samvittigheten og holdninger til seg selv og partneren. Man blir mer mistenksom - selv på ting som er av ubetydelig karakter - og det spiser opp et forhold.

Det er forferdelig trist når man ikke kan stole på hverandre, og til stadighet må bevise noe for den andre.

[Gjest]

Jeg syntes ikke noe særlig om det, men på en annen side så må jeg sjekke sambos mobil innimellom.

Ikke fordi jeg har mistanker om at han er utro e.l. men rett og slett fordi han glemmer å fortelle meg ting, jeg kan spørre om ting også glemmer han å si ifra selv om han fikk meldingen for en time siden

Har opplevd et titall ganger hvor vi blir bedt i bursdag, fester, middager o.s.v. også finner jeg det ut samme dagen og kanskje et par timer før fordi jeg kikker over mobilen hans.

Greit nok når vi skal på middag o.s.v. men vet ikke hvor mange ganger jeg har panikkshoppet gaver når vi blir bedt i bursdag og jeg ikke får beskjed.

Men man ser jo første delen av meldingen i innboksen hans, så om det er noen jeg skjønner ikke er angående noe slikt så leser jeg de jo ikke.

Endret 2. september 2008 av Gjest

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at i det jeg har behov for å sjekke telefonen pga misstanke om utroskap så er det allerede noe ganske galt i forholdet og kommunikasjonen.

På den andre siden, når den ene er så dum å ha bevis for utroskap liggende på telfon og pc så er de nesten så dumme at de fortjener å bli sjekket. De forventer jo at partneren ikke sviker dem på den måten når de allerede er store svikere selv. Det er litt toppen av dumhet tenker nå jeg.

[Bomullstrusa]

Jeg var forberedt på litt skjelling.. Vi er på vei til å gå fra hverandre. Ting han har løyet om, men som jeg har visst var løgn pga snoking, har nok stor skyld i at dette skjer.

Jeg ser begge sider av saken da, så det er ikke sånn at jeg mener alle burde titte gjennom kjærestens private ting. Kommer ikke på noen veldig gode eksempler på ting jeg har funnet ut av meg selv her nå, men husker da samboeren var i hjembyen og sa han hadde ligget hos broren sin. Han beskrev så mye om turen og hva de hadde gjort, i detalj, noe han aldri gjør ellers. Etter mye om og men og ting jeg hørte fra andre, og etter til og med spurt ham om han lå andre steder, så jeg mld fra ham selv og til broren hvor det stod at han kom til å ligge over hos noen andre. Gud vet hvem denne andre er, men hadde det vært en kompis, så kunne han vel bare sagt det.

Det at folk rundt meg vet ting jeg ikke vet om oss og han, gjør at jeg føler meg som en naiv liten....loffskive.. Jeg vil ikke være den blåøyde dama som ikke ser hva som skjer bak ryggen min. Derfor er jeg på mange måter glad for at jeg har tittet på ting innimellom, sånn at det ikke hadde gått flere år hvor jeg bare ble utnyttet uten å vite noe som helst. Jeg har hauger av kjærlighet og tillit å gi til en mann som ønsker og fortjener dette. Han er tydeligvis ikke den.. Det hadde jeg ikke visst, hadde jeg latt være å se etter de gangene det har knytt seg i magen..

[Bomullstrusa]

Liker også løsningen flere av dere har, hvor sambos/kjærestens mobil, pc og lignende er tilgjengelig, men hvor dere ikke utnytter denne muligheten, av tillit til hverandre. Hadde han i det minste sagt det. Jeg har sagt det, men han slår av pc'n, tar med mobilen over alt, har passord på alt, og har tusen "gode" unnskyldinger for dette. Som oftest jobbrelatert. Vet ikke jeg.. Mulig jeg er fæl da, men må si jeg liker den følelsen bedre enn den jeg får ved å føle meg forbigått og lurt.

[Gjest Gjest]

Liker også løsningen flere av dere har, hvor sambos/kjærestens mobil, pc og lignende er tilgjengelig, men hvor dere ikke utnytter denne muligheten, av tillit til hverandre. Hadde han i det minste sagt det. Jeg har sagt det, men han slår av pc'n, tar med mobilen over alt, har passord på alt, og har tusen "gode" unnskyldinger for dette. Som oftest jobbrelatert. Vet ikke jeg.. Mulig jeg er fæl da, men må si jeg liker den følelsen bedre enn den jeg får ved å føle meg forbigått og lurt.

Som jeg nevnte tidligere i tråden som den ene gjesten med det lange svaret. For meg er det helt essensiellt å ha denne typen tillit til partneren min og ikke minst at jeg tildeles den samme. Jeg hadde ingen problemer med å gi min telefon til mannen min nå dette døgnet han er vekke, for jeg vet at han ikke leser de private meldingene på telefonen. Samtidig vil han jo selvsagt komme over innboks (han mottar meldinger på min tlf) og samtalelister når han selv bruker telefonen. Han ser da hvem jeg har kontakt med, men ikke om

hva. Jeg kan ikke se problemet med at han ser min innbokd. Nå sitter jeg på hans pc hvor msn logges på automatisk og det kommer automatisk beskjed om mottat mail. Jeg slår selvsagt av disse og snoker ikke, hvorfor skulle jeg ha interresse av å lese mailer fra jobb eller kompiser uansett? Likevel betyr det faktisk mye for meg at de ligger der helt åpne for meg med mulighet for å lese. Det blir liksom en "metafor" for det fellesskapet vi har sammen. Vi får en gjennsidig sikkerhet på hverandre og en gjennsidig tillit.