Arvelige sykdommer

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten har vært i samme vennegjeng i et par år, men ble først sammen for ca 6 uker siden. Han er 8 år eldre enn meg, og når vi såvidt har streifet innom temaet "fremtidsplaner" så har det vel vist seg at det er rimelig store sprik mellom hans og mine. Ikke noe som ikke kan rettes på forsåvidt. Men han har lyst på barn, jeg hadde egentlig ikke planer om å få noen. Greit nok, om han virkelig vil ha barn kan vi alltids få det, jeg er ikke noen stor motstander igrunnen. Problemet er at vi har en arvelig "sykdom" i min familie som det er rimelig stor sjanse for at mine evt barn vil få (10-25% sjanse kanskje).

Det er ikke en sykdom som er dødelig eller krever enorme resurser, men helt klart noe som krever mer av foreldrene. En nær slektning på min alder har denne sykdommen og jeg har sett hvordan foreldrene hans har slitt de årene det var verst.

Når bør jeg fortelle kjæresten om dette? Vi har altså vært sammen i 6 uker og barn blir ikke aktuelt før om 4 år tidligst uansett, han går på skole. Føler at det er litt vel tidlig... Vet ikke helt om dette er noe som vil ha noen stor betydning heller... Hvis jeg var din kjæreste, hva ville du tenkt?

[Chianty]

Ærlighet er den største tingen i et forhold.

Så om dere har ønske om å fortsette forholdet deres,ville jeg ha sagt det som det er.

[Nabodama]

Litt tidlig ennå synes jeg. Han kan blir skremt, ikke av at din familie har en arvelig sykdom, men for at du snakker mer seriøst enn han gjør om barn så tidlig i forholdet.

Vent.

Og dette har ikke noe med ærlighet å gjøre, men tidspunkt.

[Humleblomst]

Uansett kan du jo tenke gjennom om det er andre alternativer for deg til å få barn enn å få egne? Hvis du virkelig ikke ønsker å få barn bør du jo egentlig være tydelig på det fra starten av, slik at han ikke knytter seg til en som han ikke har noen fremtid med. For om du antyder at du kan tenke deg barn, men i virkeligheten egentlig ikke kan det, vil det jo være en løgn. Det blir bare unødig mye smerte for dere begge, ihvertfall om man ser langsiktig på det. Og da er det gjerne bedre om han får finne en annen som han kan få barn med, og at du finner en annen som ønsker å leve uten barn.

Om du er villig til å ta sjansen, eventuelt adoptere eller finne andre løsninger, er dere ihvertfall enig om at dere ser barn i fremtiden deres. Da er jeg enig i at du ikke nødvendigvis trenger å ta det opp med ham nå, ihverfall ikke uoppfordret. For det haster jo ikke sånn sett. Men om det faller seg slik, er det gjerne bedre å fortelle det før enn senere. Utsetter du det for lenge, kan det være han føler at du har sjult noe for ham.

Prøv å finne ut hva som er alternativene for deg, og ta det opp med ham når du føler at forholdet deres er klart for det. Forhold utviler seg i forskjellig hastighet, så det finnes dessverre ingen fasit.

[Gjest Gjest]

Kom inn på det i en "tilfeldig" samtale, jo før jo bedre. Du behøver ikke ta det som "om vi får barn er det så og så stor sjans for at det hender", men om du har søsken i et forhold så kan du ta noe ala "hmmm. Merkelig det der, leste en artkkel om at ...... er visst mer arvelige enn jeg hadde trodd. Får håpe barna til ....... blir friske"

Min mor fikk ikke vite at det var store psykiske lidelser i familien til min far før de var gift, og jeg tror aldri hun helt har tilgitt de det. Har og en venn som er med en kvinne som ønsker seg barn, og har en arvelig psykisk sykdom. Det var faktisk jeg som fortalte han det, ved en tilfeldighet. Gikk ut fra at han visste, men det gjorde han visst ikke.

Har vært veldig åpen om meg selv og mine gener helt fra jeg har mistenkt at noe kan ende opp som et forhold, som regel mens det fortsatt er et vennskap. Slikt bør folk vite lenge før det blir alvorlig. Det er ikke barebare å gå når du har falt for noen, og du plutselig får vite noe slikt. Det vil jeg ikke utsette noen for.

[Gjest Glør]

Hva med å gjøre det når han treffer denne slektningen som har sykdommen? Kommer litt an på sykdommen, men da kan det jo bli ett tema av seg selv. Og da vil det kanskje være naturlig å komme inn på det med arvelighet også, i tillegg til at han kan få ett mer realistisk bilde av hvordan sykdommen arter seg.