.

[ninuska_]

.

Endret 11. mars 2018 av ninuska_

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Hei. Vil du ha kjæresten din, eller lurer du på om du vil ha han andre fyren?

Du ville ikke ha noen slå-opp råd. Men råd om, hva?

Jge tor denne andre fyren ikke ville ødelegge forholdet ditt, men at han vil ha deg. Og nå føler han at han vil si det til deg, og vil du ha ahn- så skjer det noe. Vil du ikke ha han, må han gå videre.

Klem Hedda

[ninuska_]

.

Endret 11. mars 2018 av ninuska_

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Kanskje du er litt betatt av den andre fyren her?

Om han går videre nå, provoserer det deg?

[ninuska_]

.

Endret 11. mars 2018 av ninuska_

[Caramela]

"Jeg har til tider tenkt på denne "gamle flammen", men mest fordi han har irritert meg ved å være avvisende." skriver du.

Kan det være du er lei deg fordi den gamle flammen din forteller om sine følelser når det passer han? Som vil si nå, når du er i et trygt forhold?

Tror kanskje jeg ville blitt litt lei meg i en slik situasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg godt. Har mye av det samme selv. Nemlig en gammel flamme som det bare ble tull med for noen år siden.

Jeg er etablert i et forhold med en mann jeg elsker inderlig høyt og vi skal gifte oss.

Men tanken på den andre fyren gir meg av og til vondt i magen og et bittelite stikk i hjertet av savn.

Jeg vet jo at det ikke stikker så dypt. Jeg ville ikke vært sammen med denne fyren nå. Men jeg vet at han fortsatt tenker på meg og at han ville gjort noen andre valg om han fikk velge igjen. Og den gang var jeg så veldig, veldig forelsket i han og ga så mye av meg selv til han, at det gjør meg vemodig å tenke på det som kanskje kunne ha vært..

[ninuska_]

.

Endret 11. mars 2018 av ninuska_

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg forstår deg godt. Har mye av det samme selv. Nemlig en gammel flamme som det bare ble tull med for noen år siden.

Jeg er etablert i et forhold med en mann jeg elsker inderlig høyt og vi skal gifte oss.

Men tanken på den andre fyren gir meg av og til vondt i magen og et bittelite stikk i hjertet av savn.

Jeg vet jo at det ikke stikker så dypt. Jeg ville ikke vært sammen med denne fyren nå. Men jeg vet at han fortsatt tenker på meg og at han ville gjort noen andre valg om han fikk velge igjen. Og den gang var jeg så veldig, veldig forelsket i han og ga så mye av meg selv til han, at det gjør meg vemodig å tenke på det som kanskje kunne ha vært..

Unnskyld avsporingen, men hva var det som skjedde, etter at det bare ble tull med den gamle flammen? Kontaktet han deg ved et senere tilfelle for å komme tilbake til deg, hvor lenge etter? Og da var det "for sent" for deg?

Undrende som kjenner seg igjen :-(

[covergrl]

jeg kjenner meg sååå mye igjen i dette!! det er kanskje ikke helt det samme, men veldig likt..

for syv år siden flyttet jeg til en annen kant av landet og fikk raskt kontakt med en kjempe hyggelig gutt der.. vi ble raskt bestevenner og hang sammen hele tiden, fikk et slags søster- bror forhold (det er det som er forskjellen mellom saken min og din). to år senere flyttet jeg hjem til hjemkommunen min, men jeg og erlend (som jeg velger å kalle ham her..) fortsatte å holde kontakten og snakket ofte på telefon og jeg reiste og besøkte ham.. vi fikk etterhvert kjærester på hver vår kant, og har presentert våre bedre halvdeler for hverandre..

Så for halvannet år siden ringte Erlend i fylla og fortalte at det var slutt mellom ham og damen.. jeg forsto på måten han snakket på at det ikke gjorde ham noe så jeg var i grunnen bare nysgjerrig på hva som hadde skjedd.. ut i samtalen spurte han hvordan det gikk med meg og stian, og jeg fortalte som sant var at vi hadde det kjempe bra og skulle gifte oss.. da slapp erlend bomben, han var forelsket i meg og hadde vært det fra dag en!! i seks år hadde vi delt seng, hemmeligheter, gått gjennom både gode og dårlige ting sammen... jeg så og ser fortsatt på ham som en bror!! jeg ble kvalm,svimmel og forvirret, og vennskapet vårt har ikke vært det samme siden.. begynner å normalisere seg nå men jeg tror aldri det vil bli helt som før..

jeg skal innrømme ærlig at jeg ikke har noe råd til deg, du må bare gi ham tid.. og når det gjelder dine følelser så kan det være greit å gi deg selv litt tid også..`? kanskje ta litt avstand for en periode, og fokusere på typen din og deg.. er vennskapet sterkt nok så vil dere klare dette, det kan ta tid men det vil ordne seg... å selvfølgelig blir du lei deg, noe som har virket veldig trygt og godt viser seg å være noe annet enn du trodde.. jeg husker da erlend fortalte meg hva han følte gikk jeg rett i armene på typen min og hylgrein..!! det var så sårt å høre at det forholdet jeg og erlend hadde ikke var som jeg trodde.. men gi det tid så er jeg sikker på at det vil ordne seg.. hvis ikke så er jeg her, bare å gi en lyd om du trenger å snakke med noen som vet hvordan du har det, er bare å sende en melding på KG

[Gjest joje]

Hvis du er sikker på at det er kjæresten din du vil være sammen med, synes jeg det er mest rettferdig overfor han at du reduserer kontaken med han andre. Du trenger ikke bryte helt, men hold han på en slik avstand at du føler at du har kontroll over situasjonen. Jeg vet at det gjør vondt, og kanskje ikke så lett da dere er i samme vennegjeng. Men det kan kanskje hjelpe på å få bukt med følelsene.

Håper alt ordner seg for deg.

Endret 4. september 2008 av joje

[Gjest Gjest]

jeg kjenner meg sååå mye igjen i dette!! det er kanskje ikke helt det samme, men veldig likt..

for syv år siden flyttet jeg til en annen kant av landet og fikk raskt kontakt med en kjempe hyggelig gutt der.. vi ble raskt bestevenner og hang sammen hele tiden, fikk et slags søster- bror forhold (det er det som er forskjellen mellom saken min og din). to år senere flyttet jeg hjem til hjemkommunen min, men jeg og erlend (som jeg velger å kalle ham her..) fortsatte å holde kontakten og snakket ofte på telefon og jeg reiste og besøkte ham.. vi fikk etterhvert kjærester på hver vår kant, og har presentert våre bedre halvdeler for hverandre..

Så for halvannet år siden ringte Erlend i fylla og fortalte at det var slutt mellom ham og damen.. jeg forsto på måten han snakket på at det ikke gjorde ham noe så jeg var i grunnen bare nysgjerrig på hva som hadde skjedd.. ut i samtalen spurte han hvordan det gikk med meg og stian, og jeg fortalte som sant var at vi hadde det kjempe bra og skulle gifte oss.. da slapp erlend bomben, han var forelsket i meg og hadde vært det fra dag en!! i seks år hadde vi delt seng, hemmeligheter, gått gjennom både gode og dårlige ting sammen... jeg så og ser fortsatt på ham som en bror!! jeg ble kvalm,svimmel og forvirret, og vennskapet vårt har ikke vært det samme siden.. begynner å normalisere seg nå men jeg tror aldri det vil bli helt som før..

jeg skal innrømme ærlig at jeg ikke har noe råd til deg, du må bare gi ham tid.. og når det gjelder dine følelser så kan det være greit å gi deg selv litt tid også..`? kanskje ta litt avstand for en periode, og fokusere på typen din og deg.. er vennskapet sterkt nok så vil dere klare dette, det kan ta tid men det vil ordne seg... å selvfølgelig blir du lei deg, noe som har virket veldig trygt og godt viser seg å være noe annet enn du trodde.. jeg husker da erlend fortalte meg hva han følte gikk jeg rett i armene på typen min og hylgrein..!! det var så sårt å høre at det forholdet jeg og erlend hadde ikke var som jeg trodde.. men gi det tid så er jeg sikker på at det vil ordne seg.. hvis ikke så er jeg her, bare å gi en lyd om du trenger å snakke med noen som vet hvordan du har det, er bare å sende en melding på KG

Jeg leste innlegget ditt, og tenkte at kanskje i ditt tilfelle er det ikke så ille som du tror. Jeg tror nemlig at gutter mange ganger ikke er helt med på eller klar over egne følelser. Jeg tror det finnes en stor mulighet for at denne Erlend også så på deg som en god venn, men senere (da det ble slutt med X-en, som er et ganske typisk tidspunkt å lete ny kjæreste på i gamle flammer) opplevde han at han hadde følelser for deg som han ikke hadde skjønt før da.

Han velger å si at han har kjent slik hele tiden, for at det skal høres mer troverdig, eller han rett og slett tror det selv, men har skjønt det først nå!

Hvis han da ikke er veeeldig veldig sjenert og ikke tør ta initiativ selv etc, da kunne jeg trodd det var 100% sant.

Uansett, ikke ta det så ille du, han tok en sjanse, det ble pinlig, men det er ikks sikkert at det er så "alvorlig" og ille som du tror. Meget mulig at dere vil klare å være venner igjen når ting har lagt seg.

[Gjest Gjest_champ5_*]

Hei

Synes det du forteller sier nok om denne gutten uansett hvor glad du er i han. Å komme å fortelle deg om hans følelser når du er i et seriøst forhold med DIN forteller meg at han er umoden, egoistisk og ikke noe å satse på at-all.

Han vet at du har kjæreste og burde holdt seg langt unna!

Hilsen mann

[Gjest Gjest_Henriette_*]

øH....

Om du vil ha et forhold med kjæresten din, vil du virkelig rote sånne her ting inn i det? Synes det høres ut som at du liksom sitter å er "trist" for at han andre liker deg "forsent" for nå er du jo i et "fint" forhold.

Ta å si at du er i et fint forhold, og vil helst ikke ha en beundrer i venneflokken åver skuldrene dine. Han får godta det, ellers får du bare velge egentlig- hvem du synes er viktigst! Om du og kjæresten din er så rett, burde du tenke litt over at du bare dreger drama og rot inn i det hele!

Skjønner ikke at du ikke at du orker å sitte her å snakke om "Vonde magen min og stikket i hjertet"

Sorry at jeg kanskje skriver litt provoserende, og mener egentlig ikke det slemt. Men det er egentlig bare litt surt at du ser dette som en problemstilling når du snakker om at du er så forelsket i kjæresten din i tillegg!

[ninuska_]

.

Endret 11. mars 2018 av ninuska_

[covergrl]

Jeg leste innlegget ditt, og tenkte at kanskje i ditt tilfelle er det ikke så ille som du tror. Jeg tror nemlig at gutter mange ganger ikke er helt med på eller klar over egne følelser. Jeg tror det finnes en stor mulighet for at denne Erlend også så på deg som en god venn, men senere (da det ble slutt med X-en, som er et ganske typisk tidspunkt å lete ny kjæreste på i gamle flammer) opplevde han at han hadde følelser for deg som han ikke hadde skjønt før da.

Han velger å si at han har kjent slik hele tiden, for at det skal høres mer troverdig, eller han rett og slett tror det selv, men har skjønt det først nå!

Hvis han da ikke er veeeldig veldig sjenert og ikke tør ta initiativ selv etc, da kunne jeg trodd det var 100% sant.

Uansett, ikke ta det så ille du, han tok en sjanse, det ble pinlig, men det er ikks sikkert at det er så "alvorlig" og ille som du tror. Meget mulig at dere vil klare å være venner igjen når ting har lagt seg.

jeg vet han mener det, både han og jeg har blitt dumpet pga at de var sjalu.. det som også skal sies er at han er veldig sjenert og stille, er ikke akkurat den som roper høyest om ting lixom, dessuten bor vi over 40 mil ifra hverandre er lixom ikke så lett å vise følelser da.. men uansett hva han føler og har følt for meg så vil han alltid være go gutten min, og jeg håper ting kan bli som før igjen