Fascinasjon på si

[Gjest Hedda_*]

Jeg har et forhold som har vart i 4år. Vi er trygge, gode og forelsket enda. Har hatt, og kommer til å ha mange problemer sikkert. Men jobber oss gjennom det, slik vi alltid har gjort.

Dette handler om å like noen på avstand. Å ikke vise det til vedkommende av respekt for typen. Samtidig ikke vise det til typen heller.

Jeg har likt noen for 2år siden. Når jeg klarte å forelske meg i kjæresten min igjen og den andre visnet bort fra tankene mine, noe jeg jobbet mye for- skjønte jeg at jeg hadde gjort det rette. At det var typen min jeg måtte jobbe for. Har alltid vært lettet over at hverken typen eller den andre fascinasjonen ante noenting.

Men det var en fascinasjon jeg hadde for 2 år siden. Den har kommet tilbake. Det har aldri hendt før. Jeg får vondt, dårlig samvittighet. Trodde aldri den skulle komme igjen.

Jeg ville ikke ha hatt forhold med denne fyren, tror jeg. Det ville vært veldig forskjellig hvertfall. Fascinasjonen min er musiker, mørk, morsom og alle som møter han elsker han og digger han. Han kan få alle sammen rundt seg til å være fascinert! Og meg også, men han ville ha meg! Men da hadde jeg den trygge typen min, han som har vært min bestevenn lenge- min store fascinasjon. Han som har fascinert meg til å elske seg! Jeg elsket han, og ville ikke gått bak ryggen hans, både av respekt for han og av kjærelighet.

Men nå sitter jeg her og føler at jeg er utro i "tankene mine". Er så si den enestei venneflokken som har et fast forhold, som er såpass glad i en fyr. Jeg har en eldre veninne som sier at jeg er for streng mot meg selv, vi har alle fascinasjoner. Jeg må ikke være så streng mot meg selv.

Men jeg skjønner ikke hvordan jeg kan sitte her mens kjæresten min sover, å se på bilde av den andre fyren for tiden, og tenke "Hvordan det ville vært å kysset han, og vært med han- som alltid gjør alt spennende? ALt er spennende rundt han.

Herregud jeg må virke helt flat. Men hadde vært fint med tilbakemeldinger som "Ja, man er fascinert av andre... prøv å lære deg å lese bøker eller bake brød og hold på med noe annet til tankene forsvinner"

Noe som ser ut til å funke en stund, men jeg har fortsatt denne dumme samvittigheta mi. Er jeg for streng mot meg selv? Er jeg ærligtalt det?

Setter pris på alle svar, og kommer til å svare på alle..så lenge det ikke tar mange år, hehe.

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Å jøss for et forvirrende innlegg... "fascinasjonen ditt og datt", men kan ikke endre på det. Men spør gjerne -Ts, hedda

[Gjest Gjest_Ada_*]

Hvis jeg fårstår deg rett: Du har et fint forhold med kjæresten din. Får to år siden møtte du en annen fyr, som er musiker, mørk og kjekk og som har god selvtillit og som sjarmerte deg godt i senk. Samtidig hadde du kjæresten din, og i respekt for han, ville du verken vise det for fyren du hadde fascinasjon for eller kjæresten din. Og tiden gikk, det gikk over. Du var lettet åver at det var borte. Men hva tenkte du når følelsene ikke var der? Følte du at du skjønte at han ikke var noe for deg? Var du glad for at du ikke tenkte mer på denne fyren?

Vet ikke om jeg fårsto helt, men kanskje..... dette er noe mange av oss sliter med, ja. Føler jeg hvertfall. Er ikke alltid lett! Luuurer på om du er får streng mot deg selv. Men man er jo glad i typen sin

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Hvis jeg fårstår deg rett: Du har et fint forhold med kjæresten din. Får to år siden møtte du en annen fyr, som er musiker, mørk og kjekk og som har god selvtillit og som sjarmerte deg godt i senk. Samtidig hadde du kjæresten din, og i respekt for han, ville du verken vise det for fyren du hadde fascinasjon for eller kjæresten din. Og tiden gikk, det gikk over. Du var lettet åver at det var borte. Men hva tenkte du når følelsene ikke var der? Følte du at du skjønte at han ikke var noe for deg? Var du glad for at du ikke tenkte mer på denne fyren?

Vet ikke om jeg fårsto helt, men kanskje..... dette er noe mange av oss sliter med, ja. Føler jeg hvertfall. Er ikke alltid lett! Luuurer på om du er får streng mot deg selv. Men man er jo glad i typen sin

Når jeg ikke lenger var betatt av denne fyren, husker jeg at jeg tenkte at det var godt. At jeg skjønte at jeg hadde gjort det rette! Han var ikke noe for meg, alt var bare en spennende fascinasjon. Kunne han noengang vært kjæresten min?

Han sjarmerte jo alle, han får alle rundt seg til å smile/le, ellernoe. Men han fikk meg også til å le... han behandlet meg mer spesielt, han prøvde seg på meg og flørtet med meg. Kjæresten min jobbet hele tiden og, alt var så normalt. Mens denne fyren fikk meg til å føle meg spennende igjen, enda jeg ikke ante hvorfor? Skjønner ikke hvorfor han valgte å flørte med meg så lenge, en rolig jente i et fast forhodl med en fantastisk fyr.

Og nå er jeg her igjen, to år etterpå. Helt sjukt

[Gjest Gjest_Ada_*]

Når jeg ikke lenger var betatt av denne fyren, husker jeg at jeg tenkte at det var godt. At jeg skjønte at jeg hadde gjort det rette! Han var ikke noe for meg, alt var bare en spennende fascinasjon. Kunne han noengang vært kjæresten min?

Han sjarmerte jo alle, han får alle rundt seg til å smile/le, ellernoe. Men han fikk meg også til å le... han behandlet meg mer spesielt, han prøvde seg på meg og flørtet med meg. Kjæresten min jobbet hele tiden og, alt var så normalt. Mens denne fyren fikk meg til å føle meg spennende igjen, enda jeg ikke ante hvorfor? Skjønner ikke hvorfor han valgte å flørte med meg så lenge, en rolig jente i et fast forhodl med en fantastisk fyr.

Og nå er jeg her igjen, to år etterpå. Helt sjukt

Jeg var også fascinert av en mann som jeg husker veldig godt. Skilte seg litt ut, følte liksom at han kunne ta meg med på mange eventyr. Mye var kjederlig med min mann på den tiden. Vi gjorde veldig mange forskjellige ting, og når vi var sammen var vi begge trøtte ut på kvelden. Ble ikke til at han fikk meg til å føle meg spennende. Og når denne fyren viste en interesse for meg, fikk det meg til å føle meg mer interessant som person. En fyr som reiste masse, var singel og sikkert hadde møtt mange andre spennende kvinner- kom til Norge og vsite en interesse for en kone som meg? Ja, det hender jeg tenker på han enda. Men jeg er glad for at jeg enda har god samvittighet, har ikke gjort noe galt- og er glad for at jeg er her med mannen min.

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Jeg var også fascinert av en mann som jeg husker veldig godt. Skilte seg litt ut, følte liksom at han kunne ta meg med på mange eventyr. Mye var kjederlig med min mann på den tiden. Vi gjorde veldig mange forskjellige ting, og når vi var sammen var vi begge trøtte ut på kvelden. Ble ikke til at han fikk meg til å føle meg spennende. Og når denne fyren viste en interesse for meg, fikk det meg til å føle meg mer interessant som person. En fyr som reiste masse, var singel og sikkert hadde møtt mange andre spennende kvinner- kom til Norge og vsite en interesse for en kone som meg? Ja, det hender jeg tenker på han enda. Men jeg er glad for at jeg enda har god samvittighet, har ikke gjort noe galt- og er glad for at jeg er her med mannen min.

Hadde samboeren min ant at jeg hadde hatt en fascinasjon for denne fyren, hadde han nok fått veldig dårlig selvtillit.

Hm, helt oppriktig mener jeg at kjæresten min er mye kjekkere, rent utseende messig. Fortsatt når jeg ser på han, kan jeg se hvor kjekk han er og tenke Tenk at han er min, at jeg kan legge meg inntil han og kysse han. At han vil ha meg!!

Men det er andre ting tror jeg, overfladiske dumme ting, som gjør meg fascinert over han andre her. Ting han kanskje ikke fortjener?

Kjæresten min ville ha gitt meg eventyr om jeg hadde hatt lyst på det, det vet jeg. Men spontant, da?

Jeg jobber jo hardt for å være spennnende for han enda. Men jeg tror ikke jeg ser at han jobber mye for å være spennende for meg, fortsatt...

[Gjest Gjest_Ada_*]

Kjæresten min ville ha gitt meg eventyr om jeg hadde hatt lyst på det, det vet jeg. Men spontant, da?

Jeg jobber jo hardt for å være spennnende for han enda. Men jeg tror ikke jeg ser at han jobber mye for å være spennende for meg, fortsatt...

Kjenner meg igjen, her. Kjæresten min er veldig lettfornøyd av seg. Føler at det er lenge siden han spontant ville gjort seg mer spennende for meg. Snakker jeg med han om det, ville han sikkert gjort noe med det, men jeg lurer jo litt på hvorfor han ikke av eget initiativ gjør noe av og til?

Klart man har mye annet å gjøre. Klart man ikke vil at han hele tiden skal være spennende for meg! Men...

Slike ting fører til fascinasjoner, men synes at det er fint at du ikke viste denne andre fyren at du var fascinert/betatt, det viser mye oppriktighet.

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Kjenner meg igjen, her. Kjæresten min er veldig lettfornøyd av seg. Føler at det er lenge siden han spontant ville gjort seg mer spennende for meg. Snakker jeg med han om det, ville han sikkert gjort noe med det, men jeg lurer jo litt på hvorfor han ikke av eget initiativ gjør noe av og til?

Klart man har mye annet å gjøre. Klart man ikke vil at han hele tiden skal være spennende for meg! Men...

Slike ting fører til fascinasjoner, men synes at det er fint at du ikke viste denne andre fyren at du var fascinert/betatt, det viser mye oppriktighet.

Jeg skjønner godt akkurat det der. Men jeg synes kjæresten min er spennende selvom han jobber, det er dette med å- flørte litt, skjønne at man burde fascinere den andre litt... eksistere litt? Ikke bare eksistere som en...trygghet!

Hmm... nå fikk jeg også lyst til at kjæresten min skulle tatt meg mer ut på eventyr, reist noensteder! Vi dro aldri på noen ferie. Skulle ønske han bare kunne kommet hit nå og fått meg til å bare tenke på ham. Bare sjarmert meg! Men det er vel ikke bare hans feil at han er så ofte trøtt. Man må jo jobbe.

[Gjest Poppi]

Oki... Men gjør dere noe for å være mer fascinerende for samboeren deres, da? Dette var ikke sarkastisk, det var et seriøst spørsmål.

Man kan jo inspirere litt, ta initiativ og få dem inspirert til å gjøre mer?

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Oki... Men gjør dere noe for å være mer fascinerende for samboeren deres, da? Dette var ikke sarkastisk, det var et seriøst spørsmål.

Man kan jo inspirere litt, ta initiativ og få dem inspirert til å gjøre mer?

Jeg kan ikke svare for oss begge, her. Men jeg synes det er viktig å prøve å være spennende for samboeren sin, samtidig som jeg har en stor tålmodighet med det. Det er ikke noe man kan bruke all tiden sin på! Det trengs ikke heller, at han alltid fascinerer meg. Men jeg kan ikke akkurat nevne noenganger hvor han gjør noe særlig? Hvordan kan jeg inspirere han til det?

Jeg spurte han for ikke så lenge siden om vi kunne dra denne helga til Bergen og møte noen felles bekjente av oss. Men det er bare "Kanskje".. Han gjør egentlig veldig lite får å gjøre noe som helst, egentlig. Faen, det er egentlig veldig irriterende,

[Gjest SimoneGirl]

Høres ut som noen gamle koner som trenger å komme seg ut litt oftere. Min fritid er ikke bassert på kjæresten min sitt initiativ... Vil jeg til Bergen, drar jeg dit!

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Høres ut som noen gamle koner som trenger å komme seg ut litt oftere. Min fritid er ikke bassert på kjæresten min sitt initiativ... Vil jeg til Bergen, drar jeg dit!

[Gjest Gjest_Lill_*]

Ganske viktig, egentlig. Man må være interessant for kjæresten sin. Alle har fascinasjoner på si innimellom. Jeg er også fornøyd med at du hvertfall ikke viste det til han fyren du var fascinert for, eller til kjæresten din.

Det kunne blitt mye større pga det!

Men nå er du fascinert igjen. Hvorfor? Lengter du etter noe akkurat nå for tiden? Hva med å snakke med kjæresten din om akkurat det- at du lengter etter noe mer akkurat nå! At du trenger han nå!

?

[Hanna panna]

Jeg tror at du trenger å sette denne fascinasjonen din på si, for han virker som en typisk sjarmør. Når du er med han, vil han sikkert også fascinere deg mindre- og mindre- og mindre. Tilslutt vil du igjen sitte her igjen! Og musiker! Er du klar over hvor vanskelig det er å være sammen med de? Jeg klarte det hvertfall ikke. Følte at min lille musiker ble litt for oppmerksomhetssjuk og at alle prioriteringer ble rundt han og hans interesse for det veldig viktige livet han levde! Og joda, man skal ikke sette alle under kammen. Har fortsatt veldig gode venninner og kamerater som er musikere- ville ikke satt de under denne kammen. Men bare en tanke til deg, TS. For det virker som at du synes at dette bare er en uviktig fascinasjon, men du trenger noe fra din kjære. Og da burde du kanskje fortelle kjæresten din at du (som nevnt over meg) at du trenger han!

Han har sikkert selv opplevd en fascinasjon, han fårstår sikkert.

[Nabodama]

Dere to som er fascinerte av andre menn, vær glad dere har gode menn som er en trygghet for dere. Selv om de ikke er verdens mest spennende, så er de likevel der for dere, ettersom jeg forstår.

Dere bruker bege disse ordene : får meg til å føle meg mer spennende

får meg til å føle meg mer interessant

Dere er vel begge klar over at dette er veldig overfladiske følelser, og det å være et spennende og interessant menneske må dere rett og slett bygge dere opp til å bli selv.

For hvor lenge vil dere føle dere mer spennende med an annen mann? Kanskje en stund, men ikke lenger enn til dere begynner å finne sokkene hans under stuebordet. Da er ikke han fullt så spennende lenger heller.

Det å finne på spennende ting sammen er som oftest også noe en lett finner på i bli-kjent-fasen. Lenger ut i forholdet kjenner man på at man er sliten etter jobb, har familieplaner i helgene osv. Alle forhold kommer til hverdagen, og da må en rett og slett ta tak selv.

Ok, mannen til en av dere sa kanskje til å være med til Bergen. Ventet du at han skulle bestille billetter, ettersom du lot det være med det?

Her skulle du bedt om et ja eller nei, og deretter bestilt enten til begge eller til deg selv.

Hvorfor reiste du ikke selv? Er det sånn at mannen skal ha alt ansvar for å finne på ting, blir det ikke funnet på mer enn max halvparten av hva dere kunnet funnet på hvis to tok tak i det.

Dra han med deg på ting i stedet for å godta et kanskje. Alle par trenger å gjøre koselige ting sammen, og det trenger ikke være store ting heller.

Istedet for å la dere fascineres av andre menn fordi de får dere til å føle dere mer spennende, gjør noe med dette på hjemmebane.

Bli mer spennende selv, slik at dere opplever den følelsen uten å måtte hente den hjem på lån av andre menn.....som egentlig ikke synes dere er mer spennende enn dere faktisk er.

Det er ikke vanskelig å få andre til å føle seg spennende en liten stund, men varer følelsen i det lange løp?

Dessuten, flørt med partneren! Da skal dere se at endringene kommer fortere enn dere aner.

Endret 2. september 2008 av Nabodama