Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei..

Et godt vennepar av meg og samboeren min har bestemt seg for å skilles.

Min samboer har så vidt snakket litt med ham, en typisk: Jeg måtte bare ringe å si det før du hørte det av andre... Samtale...

De kommer nok til å snakkes mer siden for å fine ut av ting...

Regner med atu hun vet at jeg da også får vite det.

Det som da blir mitt spørsmål, er hvordan takler vi dette??

De har vært sammen i over ti år og har barn.

Ønsker å kunne støtte på best mulig måte, men har absolut ingen erfaring på dette område...

Hva ville du at folk skulle gjort/sagt om det var deg??

Er liksom redd for å si feil ting og såre, selv om de går fra hverandre som venner.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hei..

Et godt vennepar av meg og samboeren min har bestemt seg for å skilles.

Min samboer har så vidt snakket litt med ham, en typisk: Jeg måtte bare ringe å si det før du hørte det av andre... Samtale...

De kommer nok til å snakkes mer siden for å fine ut av ting...

Regner med atu hun vet at jeg da også får vite det.

Det som da blir mitt spørsmål, er hvordan takler vi dette??

De har vært sammen i over ti år og har barn.

Ønsker å kunne støtte på best mulig måte, men har absolut ingen erfaring på dette område...

Hva ville du at folk skulle gjort/sagt om det var deg??

Er liksom redd for å si feil ting og såre, selv om de går fra hverandre som venner.

Samlivsbrudd er uansett hvordan enn vinkler det smertefullt for begge, opplevelsen av det kan være varierende av styrke, og fokus kan være på forkjellige ting de syntes er vanskelig.

Uansett, det er en sorg og en sorgprosess de skal igjennom, derav mitt råd siden du spør.

Min opplevelse blant venner er tilstedeværelse den første fasen, jeg anbefaler deg / dere og være tilstede, for derigjennom og være en de kan lene seg på, og det går veldig fint uten og ta noens parti, selv om den ene, eller begge har behov for å kaste litt dumme ting i den fasen...

deretter tror jeg det er viktig å være tilstede på en slik måte at de dras igang med noe meningsfyllt, det kan være idrett, kino, noe de intr. seg for...

Man kjenner ofte på en ensomhet etterhvert, og da er venner gull verdt...

Lykke til :-)

Skrevet

Jeg ville gjerne ha visst at du var der for meg. At jeg kunne komme til deg dersom jeg trengte det. Men også at du ikke hadde spurt og gravd etter informasjon. Jeg ville gjerne at du hadde latet som "ingenting" og latt tingene være opp til meg.

Jeg ville gjerne at du hadde invitert meg med på ting som kino, kafè e.l. men respektert dersom jeg ikke orket en dag eller flere. Kanskje spurt meg om det er noe jeg har lyst til å finne på, og ikke blitt lei deg dersom jeg ikke vil.

Lykke til :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...