Konsentrasjonsvansker?

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg har en gutt på 3 år. Han er stort sett blid og glad. Han begynte i barnehage nå for en mnd siden. I dag sa pedagogisk leder til meg når vi hadde en samtale at gutten min har vanskelig for å konsentrere seg under stillesittende aktiviteter som feks tegning, perler, leire osv.

Han har aldri likt slike ting hjemme heller, går veldig fort lei. Men han kan leke lenge med lego, bilder, dyr og figurer. Slike ting synes han er kjekt. Jeg vet han er en sånn type som løper litt fra aktivitet til aktivitet, og fra sted til sted. Det kan være når vi er på museum, dyrepark, hjemme i lekekassen, hos andre og da sikkert i barnehagen. Han går litt for "lei", og synes samtidig det er spennende å prøve ut forskjellige ting.

De tingene han liker, kan han holde på med lenge, feks lese bok. Da kan vi sitte sammen i en time sikkert!

Kan han ha konsentrasjonsvansker som vi bør følge opp/ snakke med noen om, eller velger han bare det han selv synes er kjekt på en litt rastløs måte?

De i barnehagen ville at vi skulle se litt på det hjemme og de skulle se litt på det der, slik at det ikke skulle gå utover lek og samhandling med andre.

Er bare litt bekymret jeg.... Uff, disse barna skaper mye bekymring noen ganger. Mulig det ikke betyr noe i det hele tatt.

[Arielle]

Hvis han hadde hatt konsentrasjonsvansker, ville han ikke klert å sitte i en time å se i bøker. Tror ikke du trenger å bekymre deg i det hele tatt. Han har sikkert bare litt andre interesser enn det barnehagetantene ønsker

[Polly Ester]

Og så er han bare 3 år, og han har nettopp begynt i barnehagen. Det er sikkert kjempespennende for han, og han må forte seg å oppleve alt før han skal hjem - så han har ikke tid til å gjøre en ting lenge av gangen.

Han er sikkert bare gira på å oppleve så masse som mulig.

Og som Arielle sier; hvis han kan sitte stille en time og lese så er det neppe grunn til bekymring på at han kan ha konsentrasjonsvansker.

[Gjest Fjøsnisse42]

Jeg anbefaler deg å ha en hyppig dialog med barnehagen med tanke på hans utvikling. I Norge har vi en tradisjon for å vente alt for lenge med tiltak for å snu/endre en utvikling som ikke er optimal.

"Det ordner seg sikkert, går over av seg selv, de vokser det vel av seg" osv. er vanlige reaksjoner i stedet for målrettede tiltak.

Hvis ikke ting bedrer seg etter en tid må det reageres. Alt for mange barn kommer inn i skolen med problemer som det kunne vært gjort noe med.

Endret 1. september 2008 av Fjøsnisse42

[Gjest karimor]

Enig med alle de tre første svarene her, selv om de sier forskjellige ting. Jeg tror ikke dette er noen grunn til store bekymringer, gutten høres helt normal ut. Men når barnehagen tar det opp så er det sikkert ikke helt uten grunn heller. Det betyr ikke at noe er alvorlig galt, bare at man skal ha et våkent øye for utviklingen hans. Husk at barnehagepersonellet har sett hundrevis av barn vokse opp. Når de sier ifra er det neppe tatt helt ut fra det blå. Men de har jo heller ikke krisemaksimert.

Så følg rådene du har fått både her og fra barnehagen: Hold et øye med guttens utvikling og tenk over hva han gjør og ikke gjør. Sammen med kvalifisert personale i barnehagen finner dere ut om han har et problem eller om han bare er litt rastløs og ivrig.

Og som en annen her nevner: Når det nærmer seg skolealder er det viktig å kunne konsentrere seg og sitte stille, selv om det ikke er favorittaktiviteten som er på gang. Men det er ennå ei stund til. Så la bare gutten få tid til å finne seg til rette i barnehagen, under observasjon av ansatte og dere foreldre. Om ikke ting endrer seg om et halvt års tid så kan dere kanskje se om det er noe dere bør gjøre videre.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fine svar! Det er sikkert ikke noen stor greie, det er bare at man er litt nærtagen når det gjelder sine egne barn!

Men jeg er veldig glad for at barnehagen tar opp alt med oss. Det er jo mye bedre enn at de lar det skure og gå. Vi skal følge med på hjemmebane og være i samtale med barnehagen videre. Vi skal ha en liten samtale med dem til uken, der vi snakker litt rundt oppstarten i barnehagen.

Hjemme prøver vi nå å sette oss ordentlig ned ved aktiviteter som feks puslespill. La han være i situasjonen og erfare at det kan være gøy i lengden. Vi sitter sammen med han, oppmuntrer han og hjelper han. Vi har erfart at dersom vi farer rundt og gjør tusen forskjellige ting mens han leker, så blir han også mer "stresset", og finner på nye aktiviteter hele tiden. Så mye skyldes sikkert ofte vårt tempo også.

I ettermiddag har vi spilt spill og puslespill lenge, og kost oss med situasjonen! Er så herlig når små grep virker positivt inn! Nå fortsetter vi samarbeidet og samtalene med barnehagen, og så håper vi at han finner seg mer til rette i barnehagens rutiner etterhvert! Som noen av dere sier, han har tross alt bare gått der i fire uker.

Takk igjen for svar!