sliter med fortiden!?

[Gjest adhd]

jeg er en jente på 22. er samboer med verdens herligste på 33! vi har vært sammen i 3 år! 3 fine år vi var sammen sånn av og på i begynelsen og så ble det slutt. jeg var skikkelig dum mot han og såret han masse og han var bare snill med meg. så nå er vi da sammen igjen og har det myyye bedre en vi noen gang har hatt det. tingen er at jeg sliter sånn med depr. for jeg tenker tilbake på at jeg har såret han og syns det er utrolig at han har tatt meg tilbake. han sier jeg må glemme fortid for jeg er ikke den personen mer. jeg prøver og glemme men blir bare lei meg til tider når det slår meg. eller når jeg tenker over hvor fantastisk han er! jeg elsker han jo over alt annet og vil ikke at han skal ha det vondt noe han hadde før jeg hater meg selv rett og slett og det er ingenting jeg kan gjøre for og forandre fortid. noen her som har noen tips til noe som kan hjelpe? vi venter barn og nå te nyåret så er jo lykkelig. men vil bare prøve å slutte å tenke på det som var før og framover, slik som han har gjort. han har lagt alt det bak seg .men jeg ser vist ut til og ikke klare det

[Gjest Gjest]

Hei!

Kan jeg spørre hva du har gjort mot han som er så ille? Jeg sitter i noe av den samme klemma...Jeg har såret en utrolig herlig person gang på gang, han har gitt meg et par sjanser tidligere, som jeg bare har fucka opp med å såre han enda mer. Og nå har vi ikke snakka på noen uker, for han trenger å ha avstand fra meg. Jeg vil så gjerne ordne opp, men jeg vet ikke hvordan. Hvordan gjorde du det? Jeg sliter masse med at jeg føler meg så ekkel og er kvalm over meg selv. Hater meg selv...Vil ikke være meg selv akkurat nå, selv om jeg pleier å være ganske fornøyd. Og det verste er, jeg får ikke endret på noe jeg har gjort før.. Jeg har ikke noen råd til deg, annet enn at vi må bare akseptere at gjort er gjort. Partneren din har tatt deg tilbake og det er alt som betyr noe. Det beste du får gjort for han og deg selv, er å fortsette å være den du har blitt nå.

[Caramela]

Ingen lett situasjon det der. Men tror du må begynne å si til deg selv, at ok, jeg dreit meg ut da. Men nå er det nye tider, jeg har forandret meg, jeg er ikke lenger den personen jeg var før. Jeg er så utrolig mye bedre nå, og dette vil jeg vise kjæresten min. Han fortjener at jeg viser hvem jeg er, og hvorfor fortjener han det? Jo, fordi han vil være kjæresten min! Han liker meg! Og det til tross for den dumme fortiden.

Vi har alle en fortid. Min fortid er ikke nødvendigvis noe å skryte av den heller, og til tider sliter jeg. Alt jeg kan tenke da er at vi forandrer oss. Vi HAR forandret oss.

Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan være med på å forme framtiden

[Gjest adhd]

Hei!

Kan jeg spørre hva du har gjort mot han som er så ille? Jeg sitter i noe av den samme klemma...Jeg har såret en utrolig herlig person gang på gang, han har gitt meg et par sjanser tidligere, som jeg bare har fucka opp med å såre han enda mer. Og nå har vi ikke snakka på noen uker, for han trenger å ha avstand fra meg. Jeg vil så gjerne ordne opp, men jeg vet ikke hvordan. Hvordan gjorde du det? Jeg sliter masse med at jeg føler meg så ekkel og er kvalm over meg selv. Hater meg selv...Vil ikke være meg selv akkurat nå, selv om jeg pleier å være ganske fornøyd. Og det verste er, jeg får ikke endret på noe jeg har gjort før.. Jeg har ikke noen råd til deg, annet enn at vi må bare akseptere at gjort er gjort. Partneren din har tatt deg tilbake og det er alt som betyr noe. Det beste du får gjort for han og deg selv, er å fortsette å være den du har blitt nå.

jeg gikk på fester uten at han viste det. drakk meg full og var med folk han ikke viste om. aldri vært utro i den forsstand som sex eller noe. men var mye med en gutt som likte meg masse og det likte min kjære dorlig. da det var slutt ble det et helvete ,jeg drakk og røkte hasj og var rett og slett bare ond med han, han ringte og lurte på hvordan jeg hadde det og ville hjelpe og ville ha meg tilbake og alt jeg gjor var og kalle han forferdelige ting , hadde 3 kjærester de 6 mnd det var slutt. hadde kun sex med 1. så føler vel jeg har vært utro på en måte. det jeg sliter med nå er at jeg ser for meg min kjære og hvor vondt han hadde det. hadde det jo vondt selv, elsket han jo selv om det var slutt. men røkte bare og glemte tankene. den dag i dag kan jeg ikke sammenlignes med den jeg var før. jeg har kuttet ut alle gamle venner untatt en barndoms vennine på samme alder som meg som selv har barn og mann på min manns alder. jeg drikker ALDRI , er ansvarlig og skal snart bli mor til en fantastisk gutt er ung ufør grunnet adhd og slitt masse opp gjennom årene så føler ikke jeg kan meistre en jobb nå enda. har prøvd men ja.. så er hjemme og trives som husmor:) så det ser jo veldig bra og lyst ut framover. men er jo dette med og legge vekk fortiden. jeg får bare si som dere sier . DET VAR FØR. kansje alt skjer for en grunn ? jeg er ikke en pers som klarer og åpne meg for psykologer , leger osv så har jo ingen og snakke med når det blir gale. untatt min kjære da. men hjalp og dele det med dere her. følte jeg fikk det litt ut på en måte så det finnes vel ingen mirakelkur. vi får bare prøve og tenke positivt når det negative kommer sigende.

[Gjest Gjest]

Før kunne jeg ikke være uvirksom i to sekunder engang uten at tankene kom, spes hva har jeg gjort, hvorfor gjode jeg det, dumme dumme meg.

Eneste som har hjulpet for meg er å jobbe med å godta meg selv. Og å jobbe med selvtiliten. Ser ut til at du har kommet til samme konklusjon.

La fortid være fortid, bestem deg for å være det beste mennesket du klarer. Og ikke godta at han trekker frem fortiden som en del av hva du kommer til å være. 20 og 30 er stor aldersforskjell, om man velger en unge så må man regne med litt rot.

jeg er fremdeles litt stressa dersom jeg har løpt fra meg selv i sosiale tilstellninger, men kommer fortere over det.

[Gjest adhd]

Før kunne jeg ikke være uvirksom i to sekunder engang uten at tankene kom, spes hva har jeg gjort, hvorfor gjode jeg det, dumme dumme meg.

Eneste som har hjulpet for meg er å jobbe med å godta meg selv. Og å jobbe med selvtiliten. Ser ut til at du har kommet til samme konklusjon.

La fortid være fortid, bestem deg for å være det beste mennesket du klarer. Og ikke godta at han trekker frem fortiden som en del av hva du kommer til å være. 20 og 30 er stor aldersforskjell, om man velger en unge så må man regne med litt rot.

jeg er fremdeles litt stressa dersom jeg har løpt fra meg selv i sosiale tilstellninger, men kommer fortere over det.

22 og 33 er 11 år. syns ikke det er noe gale alderforskjell da men men...de fleste jeg kjenner er det en del år mellom. kunne aldri vært sammen med en på min alder. de er alt for umoden.

[Gjest Gjest]

Sa ikke at det var en gale aldersforskjell, bare at han ikke kunne forvente at du ble voksen med en gang. Og det var du da heller ikke.

[puddingen]

Sa ikke at det var en gale aldersforskjell, bare at han ikke kunne forvente at du ble voksen med en gang. Og det var du da heller ikke.

aha beklager hehe. ja vi ble vel sammen på et dorlig tidspunkt til begynne med. men evig glad for at vi er oss 2 nå