Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg

[Gjest Gjest nå]

Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i et halvt års tid. "Desverre" startet forholdet litt vel dramatisk og derfor har nok ting gått litt vel fort. Vi sier "jeg elsker deg", har snakket om både giftermål (engang i fremtiden) og barn (enda lengre inn i fremtiden) (faktisk han som har bragt begge tema på banen).

Men nå har vi møtt litt veggen, eller det vil si- han har fått en smell.

Som sagt så begynte forholdet vårt veldig dramatisk, da han ble forelsket i meg mens han var samboer. Samboerskapet og forholdet de hadde tok slutt før han og jeg begynte, men ideelt sett skulle det gått lengre tid før vi startet. Det er alltid en prosess når et forhold/samboerskap tar slutt.

Men nå har reaksjonen/prosessen hos han kommet. Han sier han trenger tid og rom til å finne igjen seg selv, etablere seg ordentlig. Og det har jeg INGEN problemer med- jeg synes igrunn selv også at vi har gått for fort frem. Vi er blitt enige om å skulle "gå tilbake" til dating-stadiet. Litt mer lek og morro- ikke de store alvorlige temaene. Og samtidig skal han få både tid og rom. Vi skal møtes til helgen for å få snakket skikkelig sammen.

Nå har vi hatt noen dager uten kontakt- og jeg merker at jeg sliter litt. Hvordan skal jeg forholde meg til han? Nullkontakt? Eller sende meldiger som vi gjorde i starten (musikk/litteraur). Skal jeg vente til han tar kontakt? Hva mente han, skal vi ikke ha kontakt før til helgen eller skal vi ha kontakt, men ikke så intenst og ofte som vi har pleid.

Jeg vil ikke mase på han, og har som sagt ingen problemer med å skulle gi han tid og rom. Men så kjenner jeg på det. Nå har jeg en "nyhet"/opplysning som jeg har så lyst til å fortelle han. Ikke noe viktig i det heletatt, men veldig "oss". Føles bare så veldig unaturlig å ikke sende den mld...

Hoff, vet ikke hva jeg ønsker med å skrive dette, men kanskje noen innspill?

[Tyren66]

Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i et halvt års tid. "Desverre" startet forholdet litt vel dramatisk og derfor har nok ting gått litt vel fort. Vi sier "jeg elsker deg", har snakket om både giftermål (engang i fremtiden) og barn (enda lengre inn i fremtiden) (faktisk han som har bragt begge tema på banen).

Men nå har vi møtt litt veggen, eller det vil si- han har fått en smell.

Som sagt så begynte forholdet vårt veldig dramatisk, da han ble forelsket i meg mens han var samboer. Samboerskapet og forholdet de hadde tok slutt før han og jeg begynte, men ideelt sett skulle det gått lengre tid før vi startet. Det er alltid en prosess når et forhold/samboerskap tar slutt.

Men nå har reaksjonen/prosessen hos han kommet. Han sier han trenger tid og rom til å finne igjen seg selv, etablere seg ordentlig. Og det har jeg INGEN problemer med- jeg synes igrunn selv også at vi har gått for fort frem. Vi er blitt enige om å skulle "gå tilbake" til dating-stadiet. Litt mer lek og morro- ikke de store alvorlige temaene. Og samtidig skal han få både tid og rom. Vi skal møtes til helgen for å få snakket skikkelig sammen.

Nå har vi hatt noen dager uten kontakt- og jeg merker at jeg sliter litt. Hvordan skal jeg forholde meg til han? Nullkontakt? Eller sende meldiger som vi gjorde i starten (musikk/litteraur). Skal jeg vente til han tar kontakt? Hva mente han, skal vi ikke ha kontakt før til helgen eller skal vi ha kontakt, men ikke så intenst og ofte som vi har pleid.

Jeg vil ikke mase på han, og har som sagt ingen problemer med å skulle gi han tid og rom. Men så kjenner jeg på det. Nå har jeg en "nyhet"/opplysning som jeg har så lyst til å fortelle han. Ikke noe viktig i det heletatt, men veldig "oss". Føles bare så veldig unaturlig å ikke sende den mld...

Hoff, vet ikke hva jeg ønsker med å skrive dette, men kanskje noen innspill?

Det er vanskelig og tolke alt utifra hva du skriver.

Men, som du sier, det har gått veldig fort, jeg regner med at han ikke hadde det noe greit i sitt tidligere samboerforhold, men likevell, det tar tid og bearbeidet det. Alle trenger litt tid for å jobbe litt med seg selv, lære litt, bli følelsesmessig klar for noe nytt.

Jeg vet ikke sikkert, men på det du forteller virker det som om han rømmte litt fra dette når han traff deg, fortalte deg som sine ekte fremtidsvyer, med giftemål, barn etc... men når han ikke har fått bearbeidet det gamle, er det vanskeig og starte på noe nytt.

Jeg ville avventet litt, vært litt på vakt over hvor intressert han er i deres forhold, og tatt en rolig, vennlig men ærlig prat om dette, fortelle han hvordan du opplever det, vise forståelse slik at han ikke går ned i en skyttergrav der det ikke finnes åpenhet....

Vet jo ikke om jeg tolket dette rett,, men uanett,, lykke til :-)

[Gjest Been There]

Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i et halvt års tid. "Desverre" startet forholdet litt vel dramatisk og derfor har nok ting gått litt vel fort. Vi sier "jeg elsker deg", har snakket om både giftermål (engang i fremtiden) og barn (enda lengre inn i fremtiden) (faktisk han som har bragt begge tema på banen).

Men nå har vi møtt litt veggen, eller det vil si- han har fått en smell.

Som sagt så begynte forholdet vårt veldig dramatisk, da han ble forelsket i meg mens han var samboer. Samboerskapet og forholdet de hadde tok slutt før han og jeg begynte, men ideelt sett skulle det gått lengre tid før vi startet. Det er alltid en prosess når et forhold/samboerskap tar slutt.

Men nå har reaksjonen/prosessen hos han kommet. Han sier han trenger tid og rom til å finne igjen seg selv, etablere seg ordentlig. Og det har jeg INGEN problemer med- jeg synes igrunn selv også at vi har gått for fort frem. Vi er blitt enige om å skulle "gå tilbake" til dating-stadiet. Litt mer lek og morro- ikke de store alvorlige temaene. Og samtidig skal han få både tid og rom. Vi skal møtes til helgen for å få snakket skikkelig sammen.

Nå har vi hatt noen dager uten kontakt- og jeg merker at jeg sliter litt. Hvordan skal jeg forholde meg til han? Nullkontakt? Eller sende meldiger som vi gjorde i starten (musikk/litteraur). Skal jeg vente til han tar kontakt? Hva mente han, skal vi ikke ha kontakt før til helgen eller skal vi ha kontakt, men ikke så intenst og ofte som vi har pleid.

Jeg vil ikke mase på han, og har som sagt ingen problemer med å skulle gi han tid og rom. Men så kjenner jeg på det. Nå har jeg en "nyhet"/opplysning som jeg har så lyst til å fortelle han. Ikke noe viktig i det heletatt, men veldig "oss". Føles bare så veldig unaturlig å ikke sende den mld...

Hoff, vet ikke hva jeg ønsker med å skrive dette, men kanskje noen innspill?

Gi ham tid. Ikke kontakt ham. Ikke stress eller press ham. Det går sikkert bra til slutt. Han trenger litt space. Dere har sagt helgen, så han kontakter deg sikkert da. Og den nyheten, den kan sikkert vente noen dager, ikke sant?

Ikke "ødelegg" noe nå med din utålmodighet. Dette er en del av prosessen i mange forhold. Det ordner seg sikkert. Men la ham ta initiativet. Klem :-)

[Gjest Gjest]

Var i en lignende situasjon og jeg gjorde som jeg følte for der og da. "Pausen" varte vel i under ett døgn....Kanskje ikke taktisk lurt, men jeg er ingen taktiker, og jeg klarer ikke å spille eller holde ting på vent. Må man alltid tenke så mye..Fikk positiv tilbakemelding også.