Samlivsbrudd

[bias]

Jeg lurer på hvorfor man sier man har mistet følelser for den man elsket og har fått barn med.

Dette er det jeg opplevde, jeg skjønner nå at jeg må ha vært blind, og jeg forsto ikke alvoret. Det føles som om jeg har levd i 14 år i ei løgn, jeg har ikke vært flink nok i hus og gjort mine plikter der. Jeg har ofte tatt rundt henne og sagt de ord som jeg tror er en bekreftelse på min kjærlighet til henne, men aldri fått denne samme responsen tilbake. Dette ser jeg nå i ettertid.

Når dette er sagt prøvde jeg å få henne til å forsøke isammen med meg å få hjelp, men dette ville hun ikke, hun hadde bestemt seg.

Ser i ettertid at den støtten hun trengte for å ta steget helt ut, fikk hun gjennom venninene, spesielt de som er enslige. Det virker som de roser henne for hennes avgjørelse og gir henne det motet som skal til for å gjøre det.

Ser også i spaltene her om dette og får jo egentlig en bekreftelse på dette fenomenet her i forumet.

Hva er grunnleggende familieverdier? Hva er det som får et menneske til å forlate alt som har bygd opp sammen? Hvis det hadde vært vold i bilde skjønner jeg at kvinne eller mann vil fort ut av et forhold!

Jeg har det ikke så bra, men barna ( 2 gutter 10-13år) de har det heller ikke godt. Selv om man sier vi er veldig glad i dem, ser jeg på dem at dette ikke er bra for dem.

Uten å gå i detaljer i forholdet vil jeg vite hva dere tenker om Oss som foreldre, familieverdier, forelskelse/kjærlighet mens du er i forhold og det matrielle?

Det virker også på meg som om det har vært en annen i tankene hennes på slutten, jeg tror ikke hun har fått seg en ny mann ennå.

[Gjest Gjest_Dorothy_*]

Jeg ser ikke helt problemet i dette. Klart samlivsbrudd er opprivende og trist...barna og partneren som ikke vil skille seg blir jo preget - for en stund.

Alle endringer i enheten familien påvirker familien, selvsagt.

Men: det betyr ikke at man skal tvihold epå denne enheten familien bare fordi den er der av gammel vane, dette blir nesten økonomi: i det forholdet til partneren tar mer enn det gir over lang tid, da er det rasjonelt å bryte opp. Fordi alternativet er bedre: man vil ha det bedre med seg selv alene, eller med den eventuelt nye man har i kikkerten.

Dette er ikke noe folk flest tar lett på, skulle jeg tro, men når folk først velger å gå ut av forholdet, så er det fordi de ikke har de følelsene overfor partneren som en gang var der. Det er en ærlig sak, synes jeg. De som velger å gå har nok veid for og i mot og gjør dette med tung samvittighet, men de må gjøre det av hensyn til seg selv. Alternativet er å ha det dårlig inne i seg og gå på disakkord med seg selv.

Det er sikkert tungt for deg og barna at din kone har valgt å bryte forholdet, men det er nå en gang realiteten som en må forholde seg til. Barna vil venne seg til situasjonen etter en stund, og det vil du også. Det gjelder å se framover.

[bias]

Jeg ser ikke helt problemet i dette. Klart samlivsbrudd er opprivende og trist...barna og partneren som ikke vil skille seg blir jo preget - for en stund.

Alle endringer i enheten familien påvirker familien, selvsagt.

Men: det betyr ikke at man skal tvihold epå denne enheten familien bare fordi den er der av gammel vane, dette blir nesten økonomi: i det forholdet til partneren tar mer enn det gir over lang tid, da er det rasjonelt å bryte opp. Fordi alternativet er bedre: man vil ha det bedre med seg selv alene, eller med den eventuelt nye man har i kikkerten.

Dette er ikke noe folk flest tar lett på, skulle jeg tro, men når folk først velger å gå ut av forholdet, så er det fordi de ikke har de følelsene overfor partneren som en gang var der. Det er en ærlig sak, synes jeg. De som velger å gå har nok veid for og i mot og gjør dette med tung samvittighet, men de må gjøre det av hensyn til seg selv. Alternativet er å ha det dårlig inne i seg og gå på disakkord med seg selv.

Det er sikkert tungt for deg og barna at din kone har valgt å bryte forholdet, men det er nå en gang realiteten som en må forholde seg til. Barna vil venne seg til situasjonen etter en stund, og det vil du også. Det gjelder å se framover.

Det er kanskje mye som ikke kommer frem, men hva med å prøve å få hjelp fra forskjellige innstanser, eller lytte til de som har ei mer åpen mening og som forstår hva disse verdiene er.

Hva med å rett og slett ikke bare gi opp!!

[Gjest Gjest]

Hovedsaklig synes jeg nok at det kun er vold (psykisk/fysisk) som bør føre til samlivsbrudd jeg da...

[bias]

Så da mener du denne kvinnen burde leve uten å få hjelp med sine følelser??? Går det an??? hvem tjener på det???

[Tyren66]

Så da mener du denne kvinnen burde leve uten å få hjelp med sine følelser??? Går det an??? hvem tjener på det???

Hei Bias,

Fortsår at dette ikke er lett, det er vel noe av det vanskeligste i ett voksent menneskes liv i mange tilfeller.

Men, hennes følelser er nå engang hennes følelser, det er hun alene som eier de, det er hun som tar sine valg, og bare henne.

Jeg kjenner ikke til dette annet enn det du skriver, selv om ett brudd er utenkelig i ditt følelsesregister og rasjonale, behøver ikke det være slik hos henne.

Når du sier at hun ikke kan føle slik, eller at hun trenger hjelp til å føle annerledes, og hun defakto føler slik hun gjør, kan det lett oppfattes som om du ikke respekterer at hun virkelig føler slik hun gjør det.

Håper at du finner en vei for deg selv oppi dette.

[bias]

Hei Bias,

Fortsår at dette ikke er lett, det er vel noe av det vanskeligste i ett voksent menneskes liv i mange tilfeller.

Men, hennes følelser er nå engang hennes følelser, det er hun alene som eier de, det er hun som tar sine valg, og bare henne.

Jeg kjenner ikke til dette annet enn det du skriver, selv om ett brudd er utenkelig i ditt følelsesregister og rasjonale, behøver ikke det være slik hos henne.

Når du sier at hun ikke kan føle slik, eller at hun trenger hjelp til å føle annerledes, og hun defakto føler slik hun gjør, kan det lett oppfattes som om du ikke respekterer at hun virkelig føler slik hun gjør det.

Håper at du finner en vei for deg selv oppi dette.

Tja, har jeg noen valg egentlig, det er jo der jeg står. Min sti er vel lagt for fremtiden uten henne, men når det er sagt så synes jeg egentlig dette er for lettvint i norge idag. Dette er en snarveig uten form for anstrengelser virker det som for meg...?

[Tyren66]

Tja, har jeg noen valg egentlig, det er jo der jeg står. Min sti er vel lagt for fremtiden uten henne, men når det er sagt så synes jeg egentlig dette er for lettvint i norge idag. Dette er en snarveig uten form for anstrengelser virker det som for meg...?

Ja, det kan virke slik. Jeg har vært igjennom det samme som deg for noen år tilbake, og tenkte at det skulle være en egen nemd for godkjennelse av samlivsbrudd, men sånn fungerer jo ikke verden, og det hadde ikke vært rett heller.

Vet at dette er tungt og virker kjempeurettferdig, men det virker på meg som om hun har bært på dette en stund, og ofte så er det slik at når jenter tar initiativ til bruddet, så pleier det å være gjennomtenkt fra deres side. Men forstår at det kommer veldig uventet på deg, i og med at dere ikke har delt det hun har kjennt på...

[bias]

Ja, det kan virke slik. Jeg har vært igjennom det samme som deg for noen år tilbake, og tenkte at det skulle være en egen nemd for godkjennelse av samlivsbrudd, men sånn fungerer jo ikke verden, og det hadde ikke vært rett heller.

Vet at dette er tungt og virker kjempeurettferdig, men det virker på meg som om hun har bært på dette en stund, og ofte så er det slik at når jenter tar initiativ til bruddet, så pleier det å være gjennomtenkt fra deres side. Men forstår at det kommer veldig uventet på deg, i og med at dere ikke har delt det hun har kjennt på...

Det er ikke lett, men jeg forstår ikke egoet, hvorfor man ikke vil prøve å få hjelp først, før man vandre i veg... Jeg kan ikke påvirke et voksent menneske, men tankegangen for andre enn seg selv er helt fraverende.

Og Ja det er tungt for meg, men dette er med på få ut stim.. Jeg er også leser her og ser selv hva folk kan finne på å skrive i dette landet...!!

[Tyren66]

Det er ikke lett, men jeg forstår ikke egoet, hvorfor man ikke vil prøve å få hjelp først, før man vandre i veg... Jeg kan ikke påvirke et voksent menneske, men tankegangen for andre enn seg selv er helt fraverende.

Og Ja det er tungt for meg, men dette er med på få ut stim.. Jeg er også leser her og ser selv hva folk kan finne på å skrive i dette landet...!!

Hvis jeg forstår deg rett har du en annen kulturell bakgrunn en den som vi har her i Norge, kjenner ikke hvilken, men det gjør det kanskje ikke lettere. Men, uansett, svarene som du kanskje søker ligger jo bare hos deg selv om din ex kjæreste. Du kan jo spørre henne om dere kan snakke sammen om hva som gjorde det så vanskelig for henne, at hun valgte og gå ut av forholdet deres.

[Gjest Gl@mB@be]

Dette bruddet er sikkert veldig gjennomtenkt fra hennes side. Hadde hun vært i tvil hadde hun sikkert gått med på å få hjelp, så når dette ikke er aktuelt er det nok fint lite du kan gjøre. Du kan ikke tvinge frem følelser som ikke er der.

[Gjest ar]

Det er ikke lett, men jeg forstår ikke egoet, hvorfor man ikke vil prøve å få hjelp først, før man vandre i veg... Jeg kan ikke påvirke et voksent menneske, men tankegangen for andre enn seg selv er helt fraverende.

Og Ja det er tungt for meg, men dette er med på få ut stim.. Jeg er også leser her og ser selv hva folk kan finne på å skrive i dette landet...!!

Skjønner hva du mener. De fleste skjønner ikke at å gifte seg er alvorlige greier. Jeg vil aldri gifte meg igjen. Løfter er til for å holdes. I gode og onde dager.

Men, når noen bryter de viktigste løftene i ditt liv uten engang å prøve å redde situasjonen, er de da virkelig noe å samle på? (og ja, jenter, jeg snakker ikke om tilfeller der det er snakk om psykisk eller fysisk vold)

Flott at du velger å snakke og få råd om situasjonen du er i. Da har du allerede tatt det første steget.Du kan snakke med en lege om situasjonen blir vanskelig. Jeg prøvde lege, men syntes den legen jeg har var vanskelig å snakke med om dette, så jeg gikk til Livskrisehjlpen og fikk god. hjelp.

Tro meg, jeg vet, det verste er å gå og pine seg selv uten å ta tak i problemet.

Å begynne på nytt er vanskelig.

Det var iallefall det tyngste jeg noen gang har gått igjennom selv. Først var jeg i sjokk, såret, og mange andre vonde tanker, men etter en stund ble jeg faktisk så sliten av alle følelsene at jeg plutselig en dag tenkte: Jeg vil ikke unne en tanke mer til hun som har såret meg mest! Hun fortjener ikke det! Nå er det på tide å tenke på meg selv.

Dårlig karma tok henne igjen ganske fort, og hun har nå to brudd å komme seg gjennom.

Likevel kommer jeg alltid til å elske henne på et eller annet nivå. Fordi hun var familien min.

Bruk tid. Snakk med noen.

Lykke til!

[Gjest **]

Skjønner hva du mener. De fleste skjønner ikke at å gifte seg er alvorlige greier. Jeg vil aldri gifte meg igjen. Løfter er til for å holdes. I gode og onde dager.

Men, når noen bryter de viktigste løftene i ditt liv uten engang å prøve å redde situasjonen, er de da virkelig noe å samle på? (og ja, jenter, jeg snakker ikke om tilfeller der det er snakk om psykisk eller fysisk vold)

Når kvinner etter lang tids modning og gjennomtenkning bryter forholdet til mannen, er dette som regel en meget velbegrunnet handling og en nødvendighet for at de skal komme seg videre i livet uten å forsake muligheten til et lykkelig liv. Det er nødvendig at mennene som vrakes, lærer å se og forstå situasjonen fra kvinnens ståsted. Da vil de også lettere se sine egne svakheter og mangler som nødvendiggjorde bruddet.

Grunnen til at kvinner som bryter ut, hylles i dette forumet, er at de ved dette viser mot, styrke og selvstendighet og viser at de klarer seg langt bedre uten en mann som ikke har vist seg egnet til å leve sammen med henne.

Det eneste beklagelige ved slike brudd, er den skade som kan påføres barna. Dersom mannen lager problemer for en kvinne som vil bryte ut, går dette som regel også ut over barna. Om paret skilles i fred, vil det gå mindre ut over barna, og det vil være større sannsynlighet for at også far vil få samværsrett med barna, noe som i mange tilfeller er ønskelig (selv om barna må skånes fra samvær med uegnede fedre).

[Gjest ar]

Når kvinner etter lang tids modning og gjennomtenkning bryter forholdet til mannen, er dette som regel en meget velbegrunnet handling og en nødvendighet for at de skal komme seg videre i livet uten å forsake muligheten til et lykkelig liv. Det er nødvendig at mennene som vrakes, lærer å se og forstå situasjonen fra kvinnens ståsted. Da vil de også lettere se sine egne svakheter og mangler som nødvendiggjorde bruddet.

Grunnen til at kvinner som bryter ut, hylles i dette forumet, er at de ved dette viser mot, styrke og selvstendighet og viser at de klarer seg langt bedre uten en mann som ikke har vist seg egnet til å leve sammen med henne.

Det eneste beklagelige ved slike brudd, er den skade som kan påføres barna. Dersom mannen lager problemer for en kvinne som vil bryte ut, går dette som regel også ut over barna. Om paret skilles i fred, vil det gå mindre ut over barna, og det vil være større sannsynlighet for at også far vil få samværsrett med barna, noe som i mange tilfeller er ønskelig (selv om barna må skånes fra samvær med uegnede fedre).

Jeg skulle kanskje ha nevnt det du sier om at det som regel er en velbegrunnet handling og en nødvendighet. Jeg nevnte det ikke fordi jeg tar det som en selvfølge. Og jeg snakket generelt! Ikke bare kvinner, men menn og.

Nå, les dette du!

Når menn etter lang tids modning og gjennomtenkning bryter forholdet til kvinnen, er dette som regel en meget velbegrunnet handling og en nødvendighet for at de skal komme seg videre i livet uten å forsake muligheten til et lykkelig liv. Det er nødvendig at kvinnene som vrakes, lærer å se og forstå situasjonen fra mannens ståsted. Da vil de også lettere se sine egne svakheter og mangler som nødvendiggjorde bruddet.

Grunnen til at menn som bryter ut, hylles i dette forumet, er at de ved dette viser mot, styrke og selvstendighet og viser at de klarer seg langt bedre uten en kvinne som ikke har vist seg egnet til å leve sammen med han.

Det eneste beklagelige ved slike brudd, er den skade som kan påføres barna. Dersom kvinnen lager problemer for en mann som vil bryte ut, går dette som regel også ut over barna. Om paret skilles i fred, vil det gå mindre ut over barna, og det vil være større sannsynlighet for at også mor vil få samværsrett med barna, noe som i mange tilfeller er ønskelig (selv om barna må skånes fra samvær med uegnede mødre).

Jeezes.

[Tyren66]

Jeg skulle kanskje ha nevnt det du sier om at det som regel er en velbegrunnet handling og en nødvendighet. Jeg nevnte det ikke fordi jeg tar det som en selvfølge. Og jeg snakket generelt! Ikke bare kvinner, men menn og.

Nå, les dette du!

Når menn etter lang tids modning og gjennomtenkning bryter forholdet til kvinnen, er dette som regel en meget velbegrunnet handling og en nødvendighet for at de skal komme seg videre i livet uten å forsake muligheten til et lykkelig liv. Det er nødvendig at kvinnene som vrakes, lærer å se og forstå situasjonen fra mannens ståsted. Da vil de også lettere se sine egne svakheter og mangler som nødvendiggjorde bruddet.

Grunnen til at menn som bryter ut, hylles i dette forumet, er at de ved dette viser mot, styrke og selvstendighet og viser at de klarer seg langt bedre uten en kvinne som ikke har vist seg egnet til å leve sammen med han.

Det eneste beklagelige ved slike brudd, er den skade som kan påføres barna. Dersom kvinnen lager problemer for en mann som vil bryte ut, går dette som regel også ut over barna. Om paret skilles i fred, vil det gå mindre ut over barna, og det vil være større sannsynlighet for at også mor vil få samværsrett med barna, noe som i mange tilfeller er ønskelig (selv om barna må skånes fra samvær med uegnede mødre).

Jeezes.

Har bare en ting og si,, kjempebra...

trenger vel egentlig ikke noen ytterligere kommentarer

[Gjest **]

Jeg skulle kanskje ha nevnt det du sier om at det som regel er en velbegrunnet handling og en nødvendighet. Jeg nevnte det ikke fordi jeg tar det som en selvfølge. Og jeg snakket generelt! Ikke bare kvinner, men menn og.

Det blir helt feil å speilvende det jeg skrev, med å bytte ut kvinne med mann. Kvinner som bryter ut, gjør dette som regel av hensyn til egen integritet, fordi det er nødvendig for at de skal kunne ha et godt liv. De fleste etablerer evt nye forhold først etter at de har brutt ut.

Menn som bryter ut, gjør dette langt hyppigere fordi de har funnet seg en ny kjæreste, og de gjør det sjelden etter lang tids overveiing, men de gjør det av hensyn til egen nytelse på kortere sikt.

Menn som bryter ut, er således (i gjennomsnitt - unntak finnes naturligvis) mer hensynsløse og egoistiske i sine valg.

Denne asymmetrien gjenspeiler også skjevfordelingen av arbeidsbyrder i de fleste forhold. Mennene bestemmer og herser over kvinnene som lydig gjør det meste av husarbeidet. Selv om likestillingen er kommet er lite hakk lengre, er det langt frem.

I de fleste tilfeller bor barna hos mor etter bruddet, evt med samsværsrett for far. En far som gjør morens frigjøring ut av forholdet vanskelig, vil derfor i regelen være mer skadelig for barna enn vice versa.

[Gjest ar]

Det blir helt feil å speilvende det jeg skrev, med å bytte ut kvinne med mann. Kvinner som bryter ut, gjør dette som regel av hensyn til egen integritet, fordi det er nødvendig for at de skal kunne ha et godt liv. De fleste etablerer evt nye forhold først etter at de har brutt ut.

Menn som bryter ut, gjør dette langt hyppigere fordi de har funnet seg en ny kjæreste, og de gjør det sjelden etter lang tids overveiing, men de gjør det av hensyn til egen nytelse på kortere sikt.

Menn som bryter ut, er således (i gjennomsnitt - unntak finnes naturligvis) mer hensynsløse og egoistiske i sine valg.

Denne asymmetrien gjenspeiler også skjevfordelingen av arbeidsbyrder i de fleste forhold. Mennene bestemmer og herser over kvinnene som lydig gjør det meste av husarbeidet. Selv om likestillingen er kommet er lite hakk lengre, er det langt frem.

I de fleste tilfeller bor barna hos mor etter bruddet, evt med samsværsrett for far. En far som gjør morens frigjøring ut av forholdet vanskelig, vil derfor i regelen være mer skadelig for barna enn vice versa.

Nå ble jeg skikkelig forbannet! Det jeg snakker om er ikke bare likestilling, men LIKEVERD! Å bli behandlet som et menneske!

Ok, rolig nå

Seriøst. Jeg tror virkelig du trenger å tenke over hvordan du har fått et slikt syn på menn. Det kan ikke være spesielt sunt.

Det bildet du lager, skaper ikke noe annet enn fremmedgjøring mellom kjønnene.

Hva synes andre kvinner her på forumet om dette?

[Tyren66]

Det blir helt feil å speilvende det jeg skrev, med å bytte ut kvinne med mann. Kvinner som bryter ut, gjør dette som regel av hensyn til egen integritet, fordi det er nødvendig for at de skal kunne ha et godt liv. De fleste etablerer evt nye forhold først etter at de har brutt ut.

Menn som bryter ut, gjør dette langt hyppigere fordi de har funnet seg en ny kjæreste, og de gjør det sjelden etter lang tids overveiing, men de gjør det av hensyn til egen nytelse på kortere sikt.

Menn som bryter ut, er således (i gjennomsnitt - unntak finnes naturligvis) mer hensynsløse og egoistiske i sine valg.

Denne asymmetrien gjenspeiler også skjevfordelingen av arbeidsbyrder i de fleste forhold. Mennene bestemmer og herser over kvinnene som lydig gjør det meste av husarbeidet. Selv om likestillingen er kommet er lite hakk lengre, er det langt frem.

I de fleste tilfeller bor barna hos mor etter bruddet, evt med samsværsrett for far. En far som gjør morens frigjøring ut av forholdet vanskelig, vil derfor i regelen være mer skadelig for barna enn vice versa.

Det er flere ting som jeg vil kommenere her...

for det første er det en generalisering av kvinner og menn som ikke hører hjemme her, når TS ber om noen svar i en konkret sak der han tydeligvis er helt i bunnen i den fasen han er, det burde du ta inn over deg når du skriver slik du gjør i denne tråden, syntes det du skriver vitner om at forfatteren er helt uten empati og innlevelses evne.

Videre viser det seg at over 20 % av de som skiller lag i dag velger delt omsorg, og tallet er økende. Siste 4 års rettspraksis viser at det er 47 % menn og 53% av kvinner som retten finner som den beste omsorgsperson i barnefordelingssaker.

Videre bruker du ord i det du skriver som lett kan oppfattes som mannehat, uttrykk som "herser over kvinnene" etc, jeg kjenner ikke forfatteren her, men jeg leser at det er din egen bittre opplevelse som kommer i tråden, og det syntes jeg du skulle spare deg for med TS sin intensjon med dette...

[Gjest **]

for det første er det en generalisering av kvinner og menn som ikke hører hjemme her, når TS ber om noen svar i en konkret sak der han tydeligvis er helt i bunnen i den fasen han er, det burde du ta inn over deg når du skriver slik du gjør i denne tråden, syntes det du skriver vitner om at forfatteren er helt uten empati og innlevelses evne.

Jeg tør påstå at det ikke er noe i veien med min evne til empati og innlevelsesevne, men jeg kan ikke la denne bli TS til del uten også å se saken fra synsvinkelen til kvinnen som så seg nødt til å bryte ut. Dersom TS får for mye sympati slik det er lagt opp til, vil dette være brutalt mot kvinnen som åpenbart har stridd med det problematiske forholdet i lange tider før hun til slutt måtte gå fra mannen.

[Tyren66]

Jeg tør påstå at det ikke er noe i veien med min evne til empati og innlevelsesevne, men jeg kan ikke la denne bli TS til del uten også å se saken fra synsvinkelen til kvinnen som så seg nødt til å bryte ut. Dersom TS får for mye sympati slik det er lagt opp til, vil dette være brutalt mot kvinnen som åpenbart har stridd med det problematiske forholdet i lange tider før hun til slutt måtte gå fra mannen.

Jeg forstår det, men hvis du leser det som er skrevet i denne tråden er det en god balanse mellom ivaretagelse av hans tidligere kvinne sine følelser og det vonde hun har kjent på forholdet..... med unntak av det du skrev, som lett kan leses som så langt fra likeverd enn kan komme....