Hverdagsmosjon vs. trening

[Lotten]

Gitt at en utrent og inaktiv person (mindre enn 5000 skritt pr dag) ønsker å få bedre helsen på lang sikt. Hvordan lage et opplegg som medfører at vedkommende ikke detter av lasset etter kort tid? Bør man:

1. Først fokusere på å øke hverdagsmosjonen til rundt 10 000 skritt pr dag, for deretter å eventuelt legge inn 1-2 treningsøkter pr uke, eller

2. Starte med treningsøkter 2-3 dager pr. uke, med inaktive dager de øvrige dagene.

Tips,synspunkter og egne erfaringer mottas med takk!

[Gjest Portis]

Selv har jeg värt ganske så Uaktiv leeeenge hehe, og har gått opp noen kilo.

Jeg fant ut at for å komme i form var å begynne veldig rolig.

Jeg begynte å gå mye mer, 20 til 40 minutter hver dag i et par mnd, og ökte til ca 1 time etter det - rett og slett bare for å bygge opp kondisjonen.

Få en rutine på det - det tror jeg er viktig.

Etterhvert så ökte jeg til småjogging/gåing for å få opp pulsen skikkelig.

Ca annenhver dag så gjör jeg Yoga og Tai Chi, og mediterer hver dag

Har planer om å snart begynne med litt styrketrening og hva heter det nå igjen ... bodypump eller noe slikt.

Begynne like rolig der og bygge meg opp er planene.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg vil si at det er svært avhengig av hva personen er interessert i å gjøre selv. Motivasjon er alltid det viktigste.

Selv ville jeg nok valgt trening 2-3 ganger i uka, fordi det er noe jeg trives med, andre ville valgt annerledes. Hvis resultatet er det viktigste, så tror jeg nok ordentlige treningsøkter 2-3 ganger i uka vil være det mest effektive.

[Lotten]

Jeg begynte å gå mye mer, 20 til 40 minutter hver dag i et par mnd, og ökte til ca 1 time etter det - rett og slett bare for å bygge opp kondisjonen.

Få en rutine på det - det tror jeg er viktig.

Etterhvert så ökte jeg til småjogging/gåing for å få opp pulsen skikkelig.

Jeg tenker litt sånn jeg også, at det viktigste i starten må være å få en rutine som medfører at man beveger seg mer, uansett om det er noe så lavterskel som å gå. For jeg tenker at i begynnelsen må det viktigste faktisk være at man bruker tiden på å etablere en vane mht fysisk aktivitet. Og vaner er vel lettest å etablere dersom det er noe man gjør nesten daglig. Når vanen er etablert kan noe av den tiden man har brukt på å gå, byttes ut med litt mer krevende aktiviteter.

[Gjest Portis]

Ja du sier det jeg tenkte på, bare fikk ordlagt deg hehe

Jeg har forsökt så mange ganger å trene og satset fullt ut og mötte veggen etter bare et par uker, og da endte det opp med at jeg ga helt opp.

Sette seg mål sier noen - for meg passet det absolutt ikke.

Rutiner og endre tankegangen og livsstilen er det som passet her. Gjöre det til en rutine så man föler at t.ex. dagen blir ikke det samme uten den gåturen.

[Lotten]

Jeg vil si at det er svært avhengig av hva personen er interessert i å gjøre selv. Motivasjon er alltid det viktigste.

Selv ville jeg nok valgt trening 2-3 ganger i uka, fordi det er noe jeg trives med, andre ville valgt annerledes. Hvis resultatet er det viktigste, så tror jeg nok ordentlige treningsøkter 2-3 ganger i uka vil være det mest effektive.

Enig i interesser og motivasjon er avgjørende. Elsker man og spille fotball er det ikke særlig motiverende med turgåing som trening. Med så var det med motivasjonen da. For noen er trening ikke særlig motiverende, uansett hvordan man snur og vender på det

[Gjest Portis]

Nei det er langt fra motiverende i mitt tillfelle, og det tror jeg har noe med at jeg hele tiden sliter med smerter, så jeg forbinder hver aktivitet med smerter.

Men noen som drar deg opp og ut hjelper jo på. Jeg har jo en hund, så jeg MÅ ut på en eller annen måte.

[Vera Vinge]

Jeg tror mange brenner seg på å starte for hardt, fordi de er så motiverte i begynnelsen. Jeg tror virkelig det er bedre for mange å starte rolig, eventuelt med en plan om å trappe opp etter hvert. Hvis det er en person som virkelig beveger seg lite, kan man fort bli sliten nok av å gå seg noen ordentlige turer i uka. Det spørs vel litt på form og alder også. Om man er stor, tung og lenge har hatt en inaktiv livsstil, kan det være mer enn nok trening å bare gå i begynnelsen. Hvis man begynner for hardt, og føler seg totalt utslitt, kan motivasjonen fort forsvinne raskere.

Endret 1. september 2008 av Vera Vinge

[Gjest Wolfmoon]

Enig i interesser og motivasjon er avgjørende. Elsker man og spille fotball er det ikke særlig motiverende med turgåing som trening. Med så var det med motivasjonen da. For noen er trening ikke særlig motiverende, uansett hvordan man snur og vender på det

Motivasjon trenger da ikke å være treningen i seg selv? Jeg tenker som så at for å få en sunnere livsstil så er jeg nødt til å trene, dermed blir det ønsket som er motivasjonen ikke treningen. Om motivasjonen er vektnedgang, sunnere livsstil, økt styrke eller utholdenhet så er det likefullt trening som er veien til målet. Selv om det ikke alltid er like lett i praksis.

Nå har jeg etterhvert innsett at jeg i tillegg liker å trene, derfor får jeg en ekstra motivasjon fra det. I tillegg til at jeg ser at både styrke og utholdenhet øker.

Ellers er en treningskamerat som drar deg ut døra også en god motivasjon, jeg har en sånn men det er selvsagt ikke alle forunt

[Lotten]

Jeg tror mange brenner seg på å starte for hardt, fordi de er så motiverte i begynnelsen. Jeg tror virkelig det er bedre for mange å starte rolig, eventuelt med en plan om å trappe opp etter hvert. Hvis det er en person som virkelig beveger seg lite, kan man fort bli sliten nok av å gå seg noen ordentlige turer i uka. Det spørs vel litt på form og alder også. Om man er stor, tung og lenge har hatt en inaktiv livsstil, kan det være mer enn nok trening å bare gå i begynnelsen. Hvis man begynner for hardt, og føler seg totalt utslitt, kan motivasjonen fort forsvinne raskere.

Jeg tror du har helt rett i at mange gir opp fordi de begynner alt for hardt i forhold til treningsmengde eller er for ambisøse i forhold til hvor mye tid de skal sette av til trening. Selv et opplegg for lett trening kan gå "at skogen" dersom man ikke er realitisk i forhold til hvor mye tid man faktisk er villig til å sette av. Har selv gjort feilen med hensyn til både hard og lett trening, og leter vel fremdeles etter koden til varig treningsglede. Skal ikke være lett dette. Så sett er det å gå helt genialt. Det er liksom bare å sette på autopiloten når man vel er kommet ut døra...

Motivasjon trenger da ikke å være treningen i seg selv? Jeg tenker som så at for å få en sunnere livsstil så er jeg nødt til å trene, dermed blir det ønsket som er motivasjonen ikke treningen. Om motivasjonen er vektnedgang, sunnere livsstil, økt styrke eller utholdenhet så er det likefullt trening som er veien til målet. Selv om det ikke alltid er like lett i praksis.

Nå har jeg etterhvert innsett at jeg i tillegg liker å trene, derfor får jeg en ekstra motivasjon fra det. I tillegg til at jeg ser at både styrke og utholdenhet øker.

Ellers er en treningskamerat som drar deg ut døra også en god motivasjon, jeg har en sånn men det er selvsagt ikke alle forunt

Vektnedgang, økt styrke eller utholdenhet kan jeg helt klart se som gode motivasjonsfaktorer. Men helt personlig synes jeg sunnere livsstil blir litt mer vagt. Men jeg ser poenget ditt. Det er vel alltid mulig å sette seg mål som vil være konkrete og målbare.