Kvinner og holdninger

[Jalp]

Her har vi kommet lenger, men det viser seg stadig at menn tjener mer enn kvinner for samme arbeid. Menn tjener gjennomgående mer enn kvinner.

Her er det en nyans som mange går glipp av. Forskning viser at vi i stor grad har lik lønn for likt arbeid her i landet. Det finnes selvfølgelig unntak, men de går både i kvinner og menns favør/ disfavør.

Så er det slik at kvinner tjener 15% mindre enn menn hvis vi sorterer etter kjønn og utelater arbeidstype som kriterium. Og da bør man se på årsakssammenhenger. Den viktigste årsaken til dette er at kvinner jobber mindre i lønnet arbeid. Flere kvinner enn menn har redusert stillingsandel og flere kvinner enn menn tar ut lenger permisjon f.eks. i forbindelse med svangerskap/ fødsel. En stor del av lønnsforskjelle skyldes altså kvinners valg i forhold til yrke, men også i forhold til det å velge å jobbe mindre.

Du har forresten misforstått ordet "forfordele", men du er slett ikke alene om det. Det betyr egentlig å gi noen mindre enn de har krav på.

Kvinner som misbruker og slår er dessverre et skjult og økende problem. Men at kjønnsfordelingen er lik er jeg skeptisk til. Har da tall på sannheten din?

Enig.

Javel. Jeg får forsøke å bli mer presis i ordbruken min.

Når det gjelder vold i nære relasjoner, kan man bl.a. lese noe her:

http://www.dagbladet.no/dinside/2003/08/14/375933.html

Så kan man diskutere følger av mishandling og vold. det vet man for øvrig temmelig lite om, bl.a. fordi man ikke har forsket særlig på hva slik vold gjør med menn. Men at det bidrar til mer vold, er det neppe tvil om.

[Jalp]

Dette viser desverre hvor stereotypt intrykk mange har av kjlønnstematikken i dagens samfunn. Det finnes forskning på menn og maskilinitet og også en doktorgrad på dette emnet i dag. Menn er desverre lite frempå innen kljønnsproblematikken. Ved begynnelsen av 2000-tallet startet et stort forskningsprosjekt på menn og maskulinitet. Kjønnsforskningsfeltet ønsker STERK at menn skal delta innen dette området. Forskning på menn og maskulinitet foretatt av kvinner vil alltid bygge på et utenforstående persoektiv og vil ikke kunne fange opp mange av de nyanser som menn selv erfarer. Desverre har det seg likevel slik at menn sjelden søker seg i rettning av kjlønnsforskning og fremveksten av litteratur er derfor noe treig. Jeg vil oppfordredere menn som er interesserte i dette emnet til å oppdatere dere på den litteraturen, forskningen od de teorier som finnes innen menn og kjønn i dag. Det forekommer mye fordommer mot kjønnsforskning og feminisme fordi det foreligger for lite kunnskap om at feminisme i dag er langt annet enn det som forekom innen radikalfeminismen på 60-tallet. Kjønnsforskningen er i dag et akademisk fellt somikke får samem oppmerksomhet i media. Det er fremdeles de mye radikale feministene som uttaler seg OG ikke minst får oppmerksiomhet i media og som dermed danner et skjevt bilde av hva denne rettningen i dag faktisk utgjør. Det uttlaer seg om at "feminister gjør slik at" "jeg har enda til gode  se feminister si at.." etc. men disse uttalelsene baserer seg på mangelfull kunnskap fordi dere baserer dere på medias fremstilling. Det er SUPERT at menn begynner å interessere seg for dette tema, og langt mer fruktbare diskusjoner kunne forekommet dersom dere også hadde satt dere inn i det faktiske fagstoffet som finnes. Slik diskusjonen foreligger på denne arena ender ofte opp på et Pornopung nivå som leder til skylddeling og overfladiske beskrivelser av kjønnsmarkedet. Det er trist når det tyeligvis forekommer oppegående menn som faktisk brenner for emnet.

Når det sies at det at det er kvalmende at enkelte menn har en oppfatning om kjønnsforskning og kjønnsroller, så innbyr man ikke akkurat til deltakelse og engasjement om disse temaene. Det er godt mulig at noen av oss engasjerte menn ikke har hatt mulighet til å sette oss inn i all relevant forskning på området, og hva som reellt sett er status. Men det er likevel slik at vi har en oppfatning, og den oppfatningen skapes bl.a. av den hverdagen vi møter og de holdningene vi ser blir gjenngitt bl.a. i mediene. Jeg vil altså påstå at det finnes oppfatninger basert på realisme hos en rekke menn. At den oppfatningen ikke alltid stemmer overens med bortimot "hemmelige" forskningsresualutater, får bare være.

Hvis det er slik at det er blitt forsket på mannskjønnet og at det i den forskningen er kommet kunnskap som er egnet til å nyansere stereotypiene, hvorfor er denne kunnskapen ikke allmet kjent? Hvorfor når den ikke fram til allmenheten, og hvorfor får mytene og klisjeene dominere så totalt som ihvertfall jeg mener de gjør?

Er det slik at noen ikke ønsker å oppgradere mannskjønnet til like akseptabelt f.eks. i seksuell sammenheng og f.eks. i omsorgssammenheng? Grunnen til at jeg spør, er at det nyanserte bildet av mannskjønnet er fraværende i debatter om seksualitet og omsorg. I disse sammenhengne får vi stort sett høre om overgrep og hvor lite egnet menn er til å ta omsorg,- i forhold til kvinners fortreffelighet.

Nå ser jeg jo at det som helt til 2007 hette "Senter for Kvinne- og kjønnsforskning" nå heter Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Det må jo bety at flere enn jeg har forstått at det ikke bare kan forskes på kvinnekjønnet. Og det jeg etterspør er jo at allmenheten får vite mer om hva forskningen på menn avdekker. Men det virker som om det ikke er interessant, ihvertfall ikke for massemediene.

Dermed bidrar massemediene til en fortsatt negativt fokus på mannskjønnet. Og en sekundær effekt av det, er jo at menn får en negativ holdning til det å støtte kvinners kamp mot diskriminering der det er rettferdig. Jeg vil aldri kunne få et godt forhold til og støtte dem som kaller meg overgriper når jeg ikke er det. Så enkelt er det faktisk.

[Gjest Gjest]

Nei, den ekte mannen er travelt opptatt med å fiske/ snekre/ jakte elg/ pule.

Hut deg heim, Snipa.

Hut deg heisann sveisann!

Det finnes ikke enten mannstype jeger i skogen eller femin med runde briller/bena i kors/Trond-Viggo-smil og sveis: det finnes også en type menn som er maskuline, velutdannede, de er trygge på seg selv og sin mannsrolle og de føler ikke behov for å diskutere den. Puslingene gjør jo selvsagt det, de som aldri ble økonomer.

[Gjest Gjest]

Dermed bidrar massemediene til en fortsatt negativt fokus på mannskjønnet. Og en sekundær effekt av det, er jo at menn får en negativ holdning til det å støtte kvinners kamp mot diskriminering der det er rettferdig. Jeg vil aldri kunne få et godt forhold til og støtte dem som kaller meg overgriper når jeg ikke er det. Så enkelt er det faktisk.

Det er også kvinner og feminsme som rammes av den stereotype debattteknikken som forekommer i massemiedia. Massemedia fororsaker også at få kvinner ønsker å betegne seg som feminist og feminisme oppfattes nesten utelukkende som noe negativt. Media ermed på å sette hele kljnnsdebattent ilbake og ikke bare mannens rolle.

Poenget er jo heller ikke at forskningen som faktisk finnes er "hemmelig", men så lenge det ikke skrives om det i media og få bøker faktisk leses så vil det forbli lite oppmerksomhet rundt det. De fleste er som deg og henger seg opp i massemedias bilde og er ikke villig til å faktisk sette seg inn i materialet selv. Det kan jo nesten høres ut som om du mener at noen først skal gjøre dette for deg for så at du kan lese om dette i massemedia, da du velger å rette fokus mot kun de overfladiske forestillinger som fremsettes der.

Uten denne "hemmelige" forskningen ville det heller ikke forekommet debatt om farspermisjon, utbygging av krisesenter og krisetilbud for menn, mannskvotering etc. Det er innen slike strukturelle forhold kløjnnsforskningen spiller en stor rolle og under disse tema det kan utgjøres store forskjeller.

Oss kvinner som ønsker å ta del i det mer nyanserte perspektivet som faktisk feminismen er i dag må også selv sette oss inn i den faktiske feministiske litteraturen. Vi må også gjøre et utvalg her inne hvilke feministiske tekster som vi faktisk kan være enige i, dette er heller ikke et atbeid som gjøres for oss via media. Forskningen som forekommer på andre områder enn hvor mange dildoer kvinner har profileres også lite i media.

Det eneste jeg faktisk ønsker å si er at det blir litt tafatt å skulle holde en kjønnsdebatt basert på stereotype oppfattninger som i stor grad er basert på media. En debatt basert på egne erfaringer er interessant, men sier desverre også lite om årsaksforholdene til tross for at man danner seg egne tanker basert på mangelfull info om hvordan de struktuirelle elementer i samfunnet er med på å danne disse. Jeg skulle bare ønske at det engasjementet man ser her kunne blitt benyttet på en mer innsiktsfull måte slik at man i større grad fikk utbytte av det, fordi man dedsverre ikke kommre så langt med diskusjoner som bare baserer seg på stereotype oppfattninger og generaliseringer.

[Gjest *Mim*]

Hut deg heisann sveisann!

Det finnes ikke enten mannstype jeger i skogen eller femin med runde briller/bena i kors/Trond-Viggo-smil og sveis: det finnes også en type menn som er maskuline, velutdannede, de er trygge på seg selv og sin mannsrolle og de føler ikke behov for å diskutere den. Puslingene gjør jo selvsagt det, de som aldri ble økonomer.

Fins det noe mer usexy enn økonomer og advokater?

[Gjest Gjest_Mann_*]

Det eneste jeg faktisk ønsker å si er at det blir litt tafatt å skulle holde en kjønnsdebatt basert på stereotype oppfattninger som i stor grad er basert på media. En debatt basert på egne erfaringer er interessant, men sier desverre også lite om årsaksforholdene til tross for at man danner seg egne tanker basert på mangelfull info om hvordan de struktuirelle elementer i samfunnet er med på å danne disse. Jeg skulle bare ønske at det engasjementet man ser her kunne blitt benyttet på en mer innsiktsfull måte slik at man i større grad fikk utbytte av det, fordi man dedsverre ikke kommre så langt med diskusjoner som bare baserer seg på stereotype oppfattninger og generaliseringer.

Dine kommentarer bærer preg av mye fordommer selv. Hvordan vet du at debattanter her ikke har satt seg inn i denne forskningen?

Du påpeker indirekte at andre debattanter mangler kunnskap og baserer seg på stereotypier, mens du selv velger å overse argumentasjonen.

Du overså glatt at en langt større andel av forskningsmidlene satt av til kjønnsforskning er satt av til forskning på kvinneproblemer. Ja, det finnes også forskning på menn, men det er en brøkdel.

[Gjest Den samme gjesten atter en gang.]

Dine kommentarer bærer preg av mye fordommer selv. Hvordan vet du at debattanter her ikke har satt seg inn i denne forskningen?

Du påpeker indirekte at andre debattanter mangler kunnskap og baserer seg på stereotypier, mens du selv velger å overse argumentasjonen.

Du overså glatt at en langt større andel av forskningsmidlene satt av til kjønnsforskning er satt av til forskning på kvinneproblemer. Ja, det finnes også forskning på menn, men det er en brøkdel.

Ja, jeg er fullt klar over at en langt større andel går til kvinneforskning. Dette henger osgå selvsagt sammen med at forskningsstipendene deles ut til de som søker og det er også en langt større anndel kvinner som forsker på dette feltet. Det er ikke lett å dele ut penger til forskningsprosjekter som ikke finnes. Så lenge en bare eksempelvis en tiendel av forskerne er mannsforskere ivl også bare en tiendel av middlene utdeles til dette menet. Desverre.

Grunnen til at jeg hevder at meddebatantene ikke har satt seg inn i forskningen, og ikke minst i den litteraturen som fins om det strukturelle opphavet til disse, er fordi jeg rett og slett ikke har sett denne kunnskapen i debatten.

Årsaen til at jeg overser end el av argumentasjonen her er at min hensikt med å skrive er å forsøke å få frem at bildet er langt mer nyansert en det som fremstilles her. Jeg mener at kjønnskampen og sælig is tor grad den mannlige delen har stagnert i en form for radikal kjønnskamp, mens temaet kjønnsforskning ikke er innehaver av denne samme kjønnskampen og jobber i større grad sammen for forståelse av kjønn. Jeg savner denne mer felles forståelsen og det mer felles grunnlaget hvor man ikke ender opp med en skyldfordeling.

Temaene som tas opp her ER interessante, og det er klart at man kan ikke se vekk fra fakta som fewks at langt flere menn utsettes for vold enn kvinner. Jeg missliker bare denne "kvinner er slik og slik", "feminismen har gjort det slk og slik". Denne kjønnsargumentasjonen for problemet blir for overfladisk og lite fruktbar når det gjelder forandring. Jeg ønsker nøyaktig den samme forandringen som de dere menn her inne skisserer, men jeg mener at middlene for å nå dette er feilsatt og ønsker å påpeke at det faktisk arbeides for å utgjevne disse forskjellene og at et mer samlet utgangspunkt basert på en felles litteratur og kjlnnsforståelse vil kunne lede til en langt mer fruktbar debatt.

[Jalp]

Ja, jeg er fullt klar over at en langt større andel går til kvinneforskning. Dette henger osgå selvsagt sammen med at forskningsstipendene deles ut til de som søker og det er også en langt større anndel kvinner som forsker på dette feltet. Det er ikke lett å dele ut penger til forskningsprosjekter som ikke finnes. Så lenge en bare eksempelvis en tiendel av forskerne er mannsforskere ivl også bare en tiendel av middlene utdeles til dette menet. Desverre.

Grunnen til at jeg hevder at meddebatantene ikke har satt seg inn i forskningen, og ikke minst i den litteraturen som fins om det strukturelle opphavet til disse, er fordi jeg rett og slett ikke har sett denne kunnskapen i debatten.

Årsaen til at jeg overser end el av argumentasjonen her er at min hensikt med å skrive er å forsøke å få frem at bildet er langt mer nyansert en det som fremstilles her. Jeg mener at kjønnskampen og sælig is tor grad den mannlige delen har stagnert i en form for radikal kjønnskamp, mens temaet kjønnsforskning ikke er innehaver av denne samme kjønnskampen og jobber i større grad sammen for forståelse av kjønn. Jeg savner denne mer felles forståelsen og det mer felles grunnlaget hvor man ikke ender opp med en skyldfordeling.

Temaene som tas opp her ER interessante, og det er klart at man kan ikke se vekk fra fakta som fewks at langt flere menn utsettes for vold enn kvinner. Jeg missliker bare denne "kvinner er slik og slik", "feminismen har gjort det slk og slik". Denne kjønnsargumentasjonen for problemet blir for overfladisk og lite fruktbar når det gjelder forandring. Jeg ønsker nøyaktig den samme forandringen som de dere menn her inne skisserer, men jeg mener at middlene for å nå dette er feilsatt og ønsker å påpeke at det faktisk arbeides for å utgjevne disse forskjellene og at et mer samlet utgangspunkt basert på en felles litteratur og kjlnnsforståelse vil kunne lede til en langt mer fruktbar debatt.

Jeg synes jo det er interessant det du skriver. Men jeg blir jo også ganske forvirret når substansen i min kritikk av holdningen til mannskjønnet nettopp er mangel på nyanser. Jeg kritiserer altså mangelen på nyanser, mens jeg samtidig oppfatter at du kritiserer meg for å være unyansert.

Det jeg samtidig ber om en smule bistand til, er å få definert hva feminismen idag anser seg selv å være. Hvordan definerer f.eks. du feminismen? I mitt hode er feminisme et såpass ladet ord at det aldri kan omfatte arbeid mot diskriminering av menn. Her ligger det jo både følelser og historikk. Men jeg husker jo at feminismen har definert mannen som hovedfiende. Det kan godt være at bildet ikke er slik idag, men da synes jeg man bør kunne kalle dette arbeidet og settet av holdninger noe annet. Likestillingbegrepet bør bli et begrep menn også kan kjenne seg igjen i. Idag tror jeg de fleste menn forbinder dette begrepet med kvinnekamp. For meg er kvinnekamp og feminisme det samme. Det betyr i stor grad at menn oppfatter "adgang forbudt". Dere (vi menn) er en del ev problemet og vi (kvinner) vil være for oss selv for å finne "løsningen".

Dette høres sikkert ille ut. Men det viser også hvilke oppfatninger mange menn har. Hva kan det være som har ført til disse oppfatningene? Det betyr i alle fall at kjønnsforskningen har mislykkes totalt med å formidle resultatene av sitt arbeid. I tillegg betyr det at mange menn opplever kjønnsdiskriminering i det daglige. De også. Og på toppen av det hele så betyr det at en god del menn er ofre for vold, trakassering m.v. der kvinner er forrøver. Men de opplever at de på grunn av sitt kjønn ikke får hjelp eller støtte når de opplever dette.

Alt dette forsterkes ved at kvinner sier at menn sutrer når vi påpeker disse problemene. Slik ser mange menn på dette idag. DET synes jeg er et problem.

[Gjest Gjest]

Her har vi kommet lenger, men det viser seg stadig at menn tjener mer enn kvinner for samme arbeid. Menn tjener gjennomgående mer enn kvinner.

Du har forresten misforstått ordet "forfordele", men du er slett ikke alene om det. Det betyr egentlig å gi noen mindre enn de har krav på.

Kvinner som misbruker og slår er dessverre et skjult og økende problem. Men at kjønnsfordelingen er lik er jeg skeptisk til. Har da tall på sannheten din?

Enig.

Her:

http://www.dagbladet.no/dinside/2003/08/14/375933.html

[Gjest Den samme gjesten igjen]

Jeg synes jo det er interessant det du skriver. Men jeg blir jo også ganske forvirret når substansen i min kritikk av holdningen til mannskjønnet nettopp er mangel på nyanser. Jeg kritiserer altså mangelen på nyanser, mens jeg samtidig oppfatter at du kritiserer meg for å være unyansert.

Det jeg samtidig ber om en smule bistand til, er å få definert hva feminismen idag anser seg selv å være. Hvordan definerer f.eks. du feminismen? I mitt hode er feminisme et såpass ladet ord at det aldri kan omfatte arbeid mot diskriminering av menn. Her ligger det jo både følelser og historikk. Men jeg husker jo at feminismen har definert mannen som hovedfiende. Det kan godt være at bildet ikke er slik idag, men da synes jeg man bør kunne kalle dette arbeidet og settet av holdninger noe annet. Likestillingbegrepet bør bli et begrep menn også kan kjenne seg igjen i. Idag tror jeg de fleste menn forbinder dette begrepet med kvinnekamp. For meg er kvinnekamp og feminisme det samme. Det betyr i stor grad at menn oppfatter "adgang forbudt". Dere (vi menn) er en del ev problemet og vi (kvinner) vil være for oss selv for å finne "løsningen".

Dette høres sikkert ille ut. Men det viser også hvilke oppfatninger mange menn har. Hva kan det være som har ført til disse oppfatningene? Det betyr i alle fall at kjønnsforskningen har mislykkes totalt med å formidle resultatene av sitt arbeid. I tillegg betyr det at mange menn opplever kjønnsdiskriminering i det daglige. De også. Og på toppen av det hele så betyr det at en god del menn er ofre for vold, trakassering m.v. der kvinner er forrøver. Men de opplever at de på grunn av sitt kjønn ikke får hjelp eller støtte når de opplever dette.

Alt dette forsterkes ved at kvinner sier at menn sutrer når vi påpeker disse problemene. Slik ser mange menn på dette idag. DET synes jeg er et problem.

Grunnen til at jeg opplever du/dere i denne debatten som unyansert er fordi kjønnstemaet foremstilles som en kjønnskamp og en maktkamp mellom kjønnene. På en måten ender men opp med menn og kvinner på forskjellige sider og ikke to parter som sammen kan arbeide for å komme frem til en likestilling,

Du spør etter hva feminisme er. Dette her jeg (beklager uten nick) diskutert med deg flere ganger. Feminisme har ikke eneråderett over likestillingsordet. Feminisme arbeider innen ett av områdene innen likestillingsdebatten, noe som ikke utelukker at andre parter også faller inn under diskriminering. Det er inget likhetstegn mellom kvinnekamp/feminisme og likestilling. Likestillingsbebatten kan selvsagt omfatte flere andre former for diskriminering, mens feminismen arbeider og har spesialisret seg innen ET av området. Feminister ønsker heller ikke å ha monopol på likestillingsområdet. Hva feminisme er i dag er ganske vansklei gå definere fordi det finnes så mange rettninger. Likevel er det veldig klart innen de aller fleste områder at feminismen ikke innebærer at mannen er fienden. Det er det mannsdominerte samfunnet via strukturene som finnes i samfunnet som er det som ønskes å forandres. Det er ikke hvr enkelt mann som er fienden, og det er heller ikke hovedsakelig påpekt at det er mannens skyld at samfunnet er mannsddominert. Feminismen innebærer bare en annerkjennelse av at det forekommer systematisk undertrykkelse av kvinner innen mange områder i samfunnet. Dette utelukker heller ikke at menn kan være diskriminert på flere områder, men dette er ikke det feminismen har kunnskap om til å studere.

Det jeg derfor anser som unyansert er at ofte kvinner og feminisme fremsettes som fienden når menn snakker om likestilling. Det havner ofte tilbake på samme nivå som radikalfeminismen gjorde i sin startperiode. Det å utpeke en part som skyldig eller fienden leder ikke til gode resultater. Det som studeres er HVORFOR det er slik at den ene parten kommer sterkere ut innen visse områder enn den andre og hvordan kan man forandre dette. Det er her jeg mener at mange debatanter her kommer til for kort, fordi det finnes grunnleggende mangelfull kunnskap om de sosiale strukturene som ligger bak vår sdammfunsmåte, våre normer og våre verdier. Betegnelser som at "kvinner er slik og slik" blir bare en skylddeling og sier lite om årsaken til at kvinner er slik. Det er helt greit å fordele skyld men man kommer da ikke langt når det gjelder forståelse og forandring.

Jeg vet ikke om dette svarer på det du spør om. Det eneste jeg vet er at det innen kjlønnsforskningen er et stort behov for menn og at det innen kjønsdebatten er et enda større behov for menn som kan diskutere på et mer sakelig nivå enn det man ofte finner innen Pornopung inspirerte menn(nå vet jeg at det ikke gjelder deg personlig). Feminismen ønskre ikke å ha monopol på likestillingsbegrepet men så lenge det finnes så lite menn som jobber innen kljønnsforskningen vil det desverre være dominanse av fokus på kvinners side innen likestillingsdebatten, fordi feminismen annerkjenner at det er galt å studere menn/maskulinitet fra et kvinneperspektiv og kan derfor selv ikke ta seg utelukkende av dette tema innen kjlønnsforskningen.

Jeg håper samtidig at jeg har fått frem at jeg er aboludt enig i at det forekommer diskriminering av menn, og at det er trist at menn som interesserer seg i dette tema fremstiles som sytete. Temaene som tas opp i denne og flere tråder er kjempe interessante, og årsaken til disse forskjellene er noe jeg gjerne ønsker å sette meg inn i. Poenget er bare at det er for enkelt å si at kvinner ikke godtar nye mannsroller fordi det man må rette fokus på er hvilke krefter i samfunnet som gjør at kvinner reagerer på denne måten.

[Gjest Gjest]

Endelig noe fornuftig. Dessverre er det få menn som faktisk annerkjenner faktum at menn i større grad enn kvinner har privilegier i samfunnet idag. Kvinners privilegier i barnefordelingssaker skal tydeligvis rettferdiggjøre at kvinner fortsatt har en sekundær rolle i yrksliv, politikk og offentligheten forøvrig. Den overfladiske behandlingen av likestillingproblematikk enkelte innlegg her inne representerer, er rett og slett flaut . Du har helt rett når du poengterer at dette handler om tendenser og stereotype oppfatninger som ofte ikke er på et bevisst plan. Skal man taes seriøst er man nok nødt til å likevel forholde seg til disse mekanismene:

Sannhet om hva slags utfordringer kvinner, ikke menn, møter i arbeidslivet

Sannhet om hva slags urimelige holdninger kvinner risikerer å bli møtt med av menn, noe som forkludrer muligheten til yrkesmessig og politisk suksess

Sannheten om at menn mener kvinner fortjener å bli trakassert pga. bekledning

Sannheten om at det er vesentlig flere menn som trakasserer enn kvinner. Noe kvinner sikkert synes det er greit å leve med??

5 ganger så mange kvinner som menn opplever seksuell trakassering på jobben

Hver tredje unggutt i Sør-Trøndelag tror at kvinner nyter voldtekt (og hvorfor skulle trønderske gutter være annerledes enn gutter ellers i landet?)

Hvordan menn favoriseres som mer kapable arbeidstakere og kvinner som har samme yrkestilnærming blir stemplet som hekser

Hvordan det eksisterer en mannlig norm innen forskning på helse som medfører at kvinners helse ikke blir prioritert like mye som menns

Hvordan kvinner seksualiseres innen reklame og media og gjøres til sarte hjelpesløse objekter mens menn framstilles som sterke og selvstendige

Det berømte glasstaket eksisterer faktisk for oss kvinner selv om dere menn selv ikke stanger i det

Når kvinner er såkalt dårligere lønnsforhandlere enn menn, er dette ikke nødvendigvis kvinnens feil

Det finnes en rekke andre eksempler på hvordan kvinner konsekvent møter hindringer fordi de er kvinner. Nå har kvinner fordeler innen barnefordelingssaker. De blir favorisert. Hvorfor? Skyldes favoriseringen utelukkende urettferdige negative stereotypier ovenfor menn? Eller har det også sammenheng med at flere menn enn kvinner fraskriver seg ansvaret for barna og dessuten ikke er tilstrekkelig omsorgsperson mens foreldrerelasjonen fortsatt er intakt?

Nå kommer det frem at kvinner er like voldelige som menn i parforhold, selv om volden har lavere fysisk alvorlighetsgrad enn menns vold. Men samlet sett, hvilken gruppe er den mest voldsutsatte, hvis vi skal se på hvordan kjønnene behandler hverandre utenfor parforhold? Jo, det er fortatt kvinner som blir slått, voldtatt og trakassert av menn oftere enn menn opplever det samme av kvinner.

Med bakgrunn i alt dette blir det faktisk kvalmt å se noen hevder at kvinner og menn behandles som likeverdige. Kvinner har ett område hvor de kan sies å ha et privilegium fremfor menn, mens menn har utallige privilegier i samfunnslivet fremfor kvinner. Selv om menn også møter sine fordommer, er det ikke kjønnstilhørighet som hindrer menn i å få høy lønn, få toppjobber og oppfattes som seriøs, kapabel, troverdig og selvstendig.

Du skriver fantastisk bra

Merkelig nok har ikke jalp tatt seg tid til å kommentere alle de punktene du har uthevd... :lese: Det hadde vært interessant å se om han hadde vært enig i noe av det du skriver.

[Gjest Gjest]

Og det med glasstak fordi hun har vagina er så dumt at det ikke er verdt en kommentar en gang.

En påstand bare en ignorant person kunne komme med. Hvordan er det å leve med skyggelapper?

"Det er en illusjon at alle har like muligheter til å nå til topps og bli ledere, uavhengig av kjønn. Glasstaket finnes, og det er kvinner som stanger i det. Dette kommer fram i en studie av ledelse og kjønn i et stort, norsk teleselskap."

Glasstaket eksisterer

[Gjest Gjest]

Du skriver fantastisk bra

Merkelig nok har ikke jalp tatt seg tid til å kommentere alle de punktene du har uthevd... :lese: Det hadde vært interessant å se om han hadde vært enig i noe av det du skriver.

Hjertelig takk! Nei, Japl vil bare diskutere de emner hvor menn og kvinner tilnærmingsvis like ille eller det ene punktet hvor kvinner har privilegier (barnefodelingssaker).. Som ekstremmaskulinist er han overhodet ikke interessert i å snakke om alle de temaer hvor kvinner behandles dårligere enn mannen.

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Fins det noe mer usexy enn økonomer og advokater?

Kult med businessmenn i dress da ;-)

[Gjest En annen mann]

Endelig noe fornuftig. Dessverre er det få menn som faktisk annerkjenner faktum at menn i større grad enn kvinner har privilegier i samfunnet idag. Kvinners privilegier i barnefordelingssaker skal tydeligvis rettferdiggjøre at kvinner fortsatt har en sekundær rolle i yrksliv, politikk og offentligheten forøvrig. Den overfladiske behandlingen av likestillingproblematikk enkelte innlegg her inne representerer, er rett og slett flaut . Du har helt rett når du poengterer at dette handler om tendenser og stereotype oppfatninger som ofte ikke er på et bevisst plan. Skal man taes seriøst er man nok nødt til å likevel forholde seg til disse mekanismene:

Det er ikke snakke om å rettferdiggjøre at en del kvinner har blitt/blir urettferdig behandlet, men også å kunne diskutere de holdninger til menn som eksisterer blant mange kvinner. Kvinner har hvert fall allerede talsrør og handlingsplaner for sine saker på høyt plan (i storting og regjering), mens det samme ikke kan sies å være tilfelle for menn -ennå.

Sannhet om hva slags utfordringer kvinner, ikke menn, møter i arbeidslivet

Sannhet om hva slags urimelige holdninger kvinner risikerer å bli møtt med av menn, noe som forkludrer muligheten til yrkesmessig og politisk suksess

Førstnevnte var en enkeltsak. Selvsagt er jeg ikke enig i at man skal kaste søknader fra kvinner i søpla, men man har likevel ikke argumentert for at dette gjelder menn generelt.

Den andre skal jeg innrømme er en ganske bra kilde, men det er likevel noe som bør påpekes. Jeg siterer fra artikkelen:

"Kvinnelige forskere er umiddelbart villige til å godta funnene, mens deres mannlige kolleger protesterer i det lengste. De må bruke god tid på å granske undersøkelsen før de blir overbevist."

Er det spesielt positivt å umiddelbart godta funna fra en undersøkelse?

I tillegg har Norsk gallup gjort en undersøkelse i år, der 8 av 10 menn faktisk unner kvenn lønnsforhøyelse:

8 av 10 menn unner kvinner lønnsforhøyelse

Sannheten om at menn mener kvinner fortjener å bli trakassert pga. bekledning

Jeg skal ikke se bort fra at dette kan være riktig og det bør selvsagt gjøres noe med -blant egyptiske menn vel å merke. Artikkelen sa ikke noe om forhold i Norge, ei heller blant andre vestlige land som det er naturlig å sammenligne oss med kulturelt sett.

Sannheten om at det er vesentlig flere menn som trakasserer enn kvinner. Noe kvinner sikkert synes det er greit å leve med??

5 ganger så mange kvinner som menn opplever seksuell trakassering på jobben

Jeg er enig i at det ifølge dataene er flere kvinner enn menn som blir seksuelt trakassert. Dette bør selvfølgelig gjøres noe med, både for menn og kvinner.

5 gangeren stemmer bra med det jeg har sett. Ofte er det slik at trakassering blir begått av personer i maktposisjoner, også kvinner i lederposisjoner:

Trakassering på jobb

Hver tredje unggutt i Sør-Trøndelag tror at kvinner nyter voldtekt (og hvorfor skulle trønderske gutter være annerledes enn gutter ellers i landet?)

Om undersøkelsen stemmer er det selvsagt beklagelig, og guttene det gjelder bør ta seg en bolle. Likevel så peker jo da holdningene på 2/3 av guttene i riktig retning. Slike undersøkelser er selvsagt viktige, men desverre vet media å generalisere menn som potensielle voldteksutøvere, selv om menn flest ikke anser voldtekt som akseptabelt.

Hvordan menn favoriseres som mer kapable arbeidstakere og kvinner som har samme yrkestilnærming blir stemplet som hekser

Det er selvsagt ikke greit å sette slike betegnelser på noen av medarbeiderne. Men likevel ER det et problem at man går tidligere fra jobb eller å ha redusert stilling (slik som denne rapporten innledet med), fordi jobben i mange bedrifter må gjøres av andre. Selvsagt er man nødt til å priorietere familie, men man kan ikke vente at kollegene vil være spesielt fornøyd med å kanskje få et enda høyere arbeidstrykk og mindre fritid.

For øvrig er det jo slik at det ennå er kvinne som jobber minst:

Kvinner jobber mindre

Hvordan det eksisterer en mannlig norm innen forskning på helse som medfører at kvinners helse ikke blir prioritert like mye som menns

Og likevel lever kvinner lengere, og har færre sykdommer gjennom livet. Det er fortsatt slik at menn forventes å være familiens hovedforsørger, og å være sterk og usårbar. Det kan man blant annet se om de utallige innleggene her om hvordan menn som opptrer som "svake" blir negativt omtalt på dette forumet.

Menns helse

Hvordan kvinner seksualiseres innen reklame og media og gjøres til sarte hjelpesløse objekter mens menn framstilles som sterke og selvstendige

Jeg er enig i at kvinner i noe større grad er seksualisert i dagens media, men det er jo en rekke reklamer der også menn blir fremstilt som sexobjekter. Og i følgende sak ble det t.o.m ansett som greit at man fremstilte menn som sexobjekter mens tilsvarende avbildning av kvinnen ble sett på som lovstridig:

Forbrukerombudet

Det berømte glasstaket eksisterer faktisk for oss kvinner selv om dere menn selv ikke stanger i det

Jeg kan være enig i at glasstaket har eksistert tidligere, men det er ikke bare menns feil at mange kvinner ikke har nådd opp. Utdrag fra en rapport presentert på BI peker også på andre mekanismer, slik som at kvinner har mer varierte livsinteresser og gjerne velger jobber uten personalansvar:

Likestilling i yrkeslivet

Når kvinner er såkalt dårligere lønnsforhandlere enn menn, er dette ikke nødvendigvis kvinnens feil

Og det eksisterer jo som kjent tiltak for å få kvinner opp og frem:

Tiltak for å bedre kvinners vilkår

Man ser ikke tilsvarende og like gode tiltak for å f. eks skape interesse og få menn inn i barnehagejobber eller andre jobber der kvinner dominerer.

Nå blir innlegget veldig langt, så jeg tar for meg resten av innlegget ditt i et eget innlegg...

[Gjest En annen mann]

Og så var det resten av innlegget.

Det finnes en rekke andre eksempler på hvordan kvinner konsekvent møter hindringer fordi de er kvinner. Nå har kvinner fordeler innen barnefordelingssaker. De blir favorisert. Hvorfor? Skyldes favoriseringen utelukkende urettferdige negative stereotypier ovenfor menn? Eller har det også sammenheng med at flere menn enn kvinner fraskriver seg ansvaret for barna og dessuten ikke er tilstrekkelig omsorgsperson mens foreldrerelasjonen fortsatt er intakt?

Selvsagt finnes det en del menn som ikke ønsker å ta ansvar hjemme, men undersøkelser viser ofte at det er kvinner som ikke ønsker at mannen skal være mer hjemme:

Slipper ikke far til

Sett i sammenheng med at stadig flere menn vil ha pappaperm så kan ikke hele ansvaret for barnefordelingen etter skilmisske tilskrives kun menn:

Fedre vil ha pappaperm

Moderne fedre ønsker mer kvote

Nå kommer det frem at kvinner er like voldelige som menn i parforhold, selv om volden har lavere fysisk alvorlighetsgrad enn menns vold. Men samlet sett, hvilken gruppe er den mest voldsutsatte, hvis vi skal se på hvordan kjønnene behandler hverandre utenfor parforhold? Jo, det er fortatt kvinner som blir slått, voldtatt og trakassert av menn oftere enn menn opplever det samme av kvinner.

Jeg kan være enig i at det er menn som hittil har stått for størstedelen av volden utenfor parforholdet, men kvinner er desverre også i økende grad med på å benytte vold som middel for konfliktløsning:

Kvinner og vold

Med bakgrunn i alt dette blir det faktisk kvalmt å se noen hevder at kvinner og menn behandles som likeverdige. Kvinner har ett område hvor de kan sies å ha et privilegium fremfor menn, mens menn har utallige privilegier i samfunnslivet fremfor kvinner. Selv om menn også møter sine fordommer, er det ikke kjønnstilhørighet som hindrer menn i å få høy lønn, få toppjobber og oppfattes som seriøs, kapabel, troverdig og selvstendig.

Jeg kan til dels være enig i at en del mannlige og bedriftsledere har dårligere holdninger til kvinner, men nå er det jo slik at kvinner har et apparat for å gjøre noe med dette.

Videre er det de færreste menn som har "privilegier" i form av toppjobber og svært god lønn, og man når ikke opp i slike jobber uten å jobbe hardt for det og prioritere jobben i mye større grad enn en 8-16 jobb. Det er faktisk ikke slik at de fleste menn får slike jobber rett opp i fanget. Man må ha resultater å vise til, og også være beredt på å bygge seg opp et godt nettverk. Jeg kan selvsagt være enig i at grunnen til at mange kvinner ikke har nådd opp er nettopp mangelen på slike nettverk, men de aller fleste menn har jo heller ikke tilgang til nettverk av toppledere, og slikt sett blir det ikke riktig å fremstille den gjennomsnittlige mannen som spesielt priviligert i dagens samfunn. At kjønnstilhørighet da trekkes frem som hovedgrunnen for at færre kvinner enn menn har toppjobber er jeg følgelig rett og slett ikke med på.

[Gjest Gjest]

Menn som jobber i private større selskaper er så kjekke, dersom de klarer å kle seg pent og elegant.

[Jalp]

Du skriver fantastisk bra

Merkelig nok har ikke jalp tatt seg tid til å kommentere alle de punktene du har uthevd... :lese: Det hadde vært interessant å se om han hadde vært enig i noe av det du skriver.

Jeg er både enig og uenig. Men innlegget mangler balanse og det skyldes først og fremst at de problemene menn møter i hverdagen ikke er forsket på og heller ikke kartlagt. For øvrig bekrefter innlegget TS påstand. Noen kvinner har dårlige holdninger i forhold til menn. Og de holdningen stammer bl.a. fra ensrettingen i forskningen og hva som formidles i det offentlige rom.

[Gjest Gjest]

Kvinner har hvert fall allerede talsrør og handlingsplaner for sine saker på høyt plan (i storting og regjering), mens det samme ikke kan sies å være tilfelle for menn -ennå.

Dette kan selvagt ikke ha sammenheng med at kvinner i større grad enn menn opplever diskriminering?

Førstnevnte var en enkeltsak. Selvsagt er jeg ikke enig i at man skal kaste søknader fra kvinner i søpla, men man har likevel ikke argumentert for at dette gjelder menn generelt.

Enkeltsak, hevder du? Ved siden av denne enkeltsaken, har du noe reellt grunnlag for å hevde at kvinner ikke ellers møter på den slags fordommer ved ansettelserprosesser?

Hvor har jeg forresten hevdet at dette gjelder menn generelt? Er det ikke tilstrekkelig ille at dette er noe som rammer kvinner i større grad enn menn, og som sannsynligvis forekommer i større grad enn du selv tror? (Det var personlige grunner til at denne mannen stod frem i offentlighet, ellers hadde han neppe reflektert over atferden sin og vi hadde aldri fått vite om denne "enkeltsaken").

Den andre skal jeg innrømme er en ganske bra kilde, men det er likevel noe som bør påpekes. Jeg siterer fra artikkelen:

"Kvinnelige forskere er umiddelbart villige til å godta funnene, mens deres mannlige kolleger protesterer i det lengste. De må bruke god tid på å granske undersøkelsen før de blir overbevist."

Er det spesielt positivt å umiddelbart godta funna fra en undersøkelse?

Mener du det er bedre å gjøre som mennene, å risikere undergrave en undersøkelse fordi undersøkelsen påpeker sider ved egen atferd som ikke er sosialt akseptable, dvs. diskriminerende atferd??

Kunne du tenke deg en grunn til at kvinner umiddelbart godtar funnene, utover at det ser ut til at du ønsker å spre tvil rundt legitimiteten til disse kvinnenes vurderinger? Dersom man kjenner seg igjen i funnene, enten fordi man selv som kvinne har opplevd å bli vurdert som annenrangs ift. en mann basert på kjønn, eller opplevd at andre kvinner har dette, er det vel naturlig man umiddelbart godtar funnene.

Hvorfor spør du forresten bare om kvinnenes reaksjoner på denne undersøkelsen? Hvis du virkelig er for likestilling, burde du ikke da også konsentrere deg om hvordan mennene reagerte på undersøkelsen? Tror du ikke det er en naturlig forsvarsmekanisme å problematisere en undersøkelse (f.eks. undergrave dens legitimitet) hvis undersøkelsen avdekker uheldige sider ved egen atferd som man ikke ønsker vedkjenne seg?

I tillegg har Norsk gallup gjort en undersøkelse i år, der 8 av 10 menn faktisk unner kvenn lønnsforhøyelse:

8 av 10 menn unner kvinner lønnsforhøyelse

Det skulle bare mangle. Men menns private ønsker om liketilling ser altså ut til å bare bli med tanken når kvinner går inn i lønnsforhandlinger og blir stemplet som vanskelige å ha med å gjøre og derfor ikke får høyere lønn, mens menn får lønnsøkning. Dette synes selvsagt ikke menn noe om, men likevel synes de at en kvinne som markedsfører seg som en som fortjener høyere lønn er en vanskelig kvinne. Hvordan forklarer du dette?

Jeg skal ikke se bort fra at dette kan være riktig og det bør selvsagt gjøres noe med -blant egyptiske menn vel å merke. Artikkelen sa ikke noe om forhold i Norge, ei heller blant andre vestlige land som det er naturlig å sammenligne oss med kulturelt sett.

Så maskulinistene er kun opptatt av seg selv og ikke menn ellers i verden. Da har dere ikke så mye å ta tak i. Feminister har på den annen side en litt videre horisont. Norske feminister blir i tillegg anklaget av norske maskulinister til å fokusere for mye på likestilling her hjemme, og neglisjere kvinner i mer utsatte deler av verden. Norske kvinner reiser dog på ferie til land med andre kulturer enn den som er mainstrem i Norge og opplever diskrimineringen. Og både menn og kvinner fra andre kulturer bosetter seg her i landet og utsetter norske kvinner for diskriminering.

Om undersøkelsen stemmer er det selvsagt beklagelig, og guttene det gjelder bør ta seg en bolle. Likevel så peker jo da holdningene på 2/3 av guttene i riktig retning. Slike undersøkelser er selvsagt viktige, men desverre vet media å generalisere menn som potensielle voldteksutøvere, selv om menn flest ikke anser voldtekt som akseptabelt.

At 1 av 3 gutter tror at kvinner nyter å bli voldtatt har endel konsekvenser for samfunnet vårt. 1 av 3 er veldig mange unge gutter. Burde vi ikke heller diskutere hvor disse holdningene kommer fra, isteden for å anklage media for å fremstille alle menn som potensielle voldtektsmenn (noe som er en sterk overdrivelse fra din side). Hvilke av disse to diskusjonene tror du bidrar til å redusere antall voldtekter i størst grad? Hvorfor har du ikke fokus på temaet som kan bidra til å redusere voldtekt, men heller velger fokuset på medias framstilling av alle menn som potensielle voldtektsforbrytere (har du statistikk å vise til, eller handler det mest om personlige oppfatninger av medias vinkling?).

Det er selvsagt ikke greit å sette slike betegnelser på noen av medarbeiderne. Men likevel ER det et problem at man går tidligere fra jobb eller å ha redusert stilling (slik som denne rapporten innledet med), fordi jobben i mange bedrifter må gjøres av andre. Selvsagt er man nødt til å priorietere familie, men man kan ikke vente at kollegene vil være spesielt fornøyd med å kanskje få et enda høyere arbeidstrykk og mindre fritid.

For øvrig er det jo slik at det ennå er kvinne som jobber minst:

Kvinner jobber mindre

Ja, kvinner jobber minst på arbeidsplassen og de jobber mest med husarbeid.

Men du synes altså det er tilstrekkelig å slå fast hvem som jobber minst/mest, uten å se på årsaken til hvorfor? Gir ikke dette isåfall et veldig overfladisk inntrykk av at det er mannen som har den viktige rollen i samfunnet, mens kvinnen er den late? Hva tror du kvinnene som ofets holder på med når de ikke er på arbeidsplassen? Kvinner bruker som sagt fortsatt mest tid på husarbeid. Er det foresten rettferdig å bare se på antall timer man jobber, uten å vurdere innsatsen som legges ned mens man faktisk er på jobb? I de tilfellene hvor kvinner drar tidlig fra jobb for å hente barn og lage middag, er det da rettferdig at hun stemples som lat og mindre kompetent enn menn, de timene hun faktisk er på arbeidsplassen?

"Det vanlige er "en og en halv"-inntektsfamiliene. Kvinnen jobber deltid og har hovedansvaret i hjemmet, hun viderefører en modernisert husmorversjon, selv om mannen gjør mer husarbeid enn tidligere, sier Aarseth. "

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2387306.ece

Og likevel lever kvinner lengere, og har færre sykdommer gjennom livet. Det er fortsatt slik at menn forventes å være familiens hovedforsørger, og å være sterk og usårbar. Det kan man blant annet se om de utallige innleggene her om hvordan menn som opptrer som "svake" blir negativt omtalt på dette forumet.

Men når kvinnen først blir syk, skal hun utredes ut ifra en mannlig norm, og således risikere at hun ikke får en behandling tilpasset henne som kvinne, mens en mann i tilsvarende situasjon får en kjønnstilpasset behandling. Dette kan utgjøre mye for helsen.

Man må huske på at menn i stor grad velger å spille sterke og usårbare. Jeg anbefaler deg å også lese innleggene fra fortvilte kvinner som ønsker en partner som klarer å åpne seg. Østersmannen er et begrep. Men det er jo klart, han er blitt tvunget inn i rollen. Menn har jo overhodet intet ansvar for hvordan de selv velger å være. En mann blant menn er jo et begrep. Menn er ikke særlig rause ovenfor andre menn når det kommer til evnen til å vise sårbarhet. Machokulturen blant menn er jo en fiktiv, eller hva? Når menn forventes å være hovedforsørgere har de selv et valg om å ikke innta den rollen og overlate hovedansvaret for hus og barn til mor. Mitt inntrykk er at mange menn VIL være hovedforsørgere. Mange kvinner vil også ha hovedansavret for hus og barn. Det som gir mest status utad er statusen som hovedforsørger.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article332859.ece

"Toril Remøy (32) mener en forklaring kan være at kvinner i større grad tar på seg andres oppgaver i hjemmet og på jobb, samtidig som de strever etter perfeksjon.

– Menn gjør det de skal og er ferdige med det. Kvinner skal gjøre litt og litt til. Små ting skal hele tiden ordnes og kan slite en ut. Hvis man føler at man ikke strekker til, føler man seg mislykket, sier hun.

At mange kvinner har en større total arbeidsbelastning fordi de har mer ulønnet omsorgs- og husarbeid enn menn, peker også ekspertene på.

En undersøkelse som Synovate MMI gjorde i fjor, viste at én av tre menn og 42 prosent kvinner blir slitne av jobben. Førsteamanuensis i psykologi Monica Martinussen ved Universitetet i Tromsø tror det kan være én forklaring på at kvinner tyr raskere til medikamenter.

– En svensk undersøkelse målte stresshormoner hos mellomledere i Volvo. Ved slutten av arbeidsdagen viste det seg at nivået av stresshormonene sank hos menn, mens det økte hos kvinnene. Kvinner får derfor mindre tid til å hente seg inn igjen i løpet av døgnet, sier hun. "

Så hvem er det som egentlig kjemper for å fremstå som den sterke?

Slik det freamstilles her, noe mange kvinner kjenner seg igjen i, er det nok mer forventninger til hva kvinner skal rekke over ila. en dag, enn det er for menn. Om en mann kunne tenke seg å bidra med litt husarbeid, regnes det som en bonus. Mens det tas for gitt at kvinner gjør husarbeid.

Jeg er enig i at kvinner i noe større grad er seksualisert i dagens media, men det er jo en rekke reklamer der også menn blir fremstilt som sexobjekter.

Joda, men for hver reklame som presenterer menn som et objekt, er det 3-4 reklamer som presenterer kvinner som et objekt. Når du sier at kvinner i "noe" større grad enn menn blir objektivisert, virker det som om du er mest opptatt av å framstille virkeligheten som mer nøytral enn den faktisk er. Anbefaler deg å følge med på forsidene til Dagladet.no og VG.no ila. en uke, og notere deg hvor mange bilder av lettkledte kvinner du finner, sammenlignet med lettkledde menn (fotballspillere teller ikke!). Jeg har gjort dette, og finner en soleklar overvekt av bilder med avkledde kvinnekropper.

Jeg kan være enig i at glasstaket har eksistert tidligere

Tidligere? Når var det isåfall at glasstaket opphørte å eksistere? Du er med på å bidra til at glasstaket fortsetter å eksistere. Gjennom din fornektelse av realiteter. Når kvinner blir møtt med påstander som de du kommer med, blir det desto vanskeligere for kvinner å bli hørt når de først står frem med sine erfaringer med glasstaket.

http://careerplanning.about.com/od/forwome...ass_ceiling.htm

[Gjest Gjest]

men det er ikke bare menns feil at mange kvinner ikke har nådd opp. Utdrag fra en rapport presentert på BI peker også på andre mekanismer, slik som at kvinner har mer varierte livsinteresser og gjerne velger jobber uten personalansvar:

Likestilling i yrkeslivet

Dette forklarer ikke hvorfor de kvinnene som søker seg til jobber med personalansvar, ikke når opp.

Forresten er det ikke sikkert dette er livsinteresser som de velger med støste fornøyelse, det er mye som tyder på at det er et kompromiss mellom jobb og hovedansvar for hjemmet (se link ovenfor).

Og det eksisterer jo som kjent tiltak for å få kvinner opp og frem:

Tiltak for å bedre kvinners vilkår

Man ser ikke tilsvarende og like gode tiltak for å f. eks skape interesse og få menn inn i barnehagejobber eller andre jobber der kvinner dominerer.

Nå er det en kjent sak at flere kvinner på eget initiativ søker seg til det som tidligere var typiske guttestudier. Derfor handler ikke dette bare om å skape interesse. Gutter har selv et ansvar for å orientere seg om utdanningstilbud. Når flere jenter velger "guttestudier" er det sannsynlig at dette også skyldes at de da kan få yrker som gir høyere lønn enn de typiske "jentestudiene". Ungdom har inntekt som et av de viktigste kriteriene når de skal velge utdanning. Da blir det forståelig at gutter fortsetter å studere "gutteting", som fremdeles gir jobber med høyest lønn. Dessuten vet alle hva en barnehagejobb går ut på. Men hva en ingeniør kan jobbe med, eller en IT-ansatt kan jobbe med, er mer uklart. Derfor er det naturlig at det informeres mer om slike utdanningesretninger.