tør du si fra

[Gjest nbp]

leser flere steder her at enkelte ikke tørr stille kritiske spørsmål til personalet i barnehage/sfo og skole, hvorfor ikke det?

er det ikke kritiske vi lærer av alle sammen a?

jeg jobber i barnehage og jeg håper at foreldrene sier i fra om de er skeptiske til noe eller de ser noe de mener er galt, dette så jeg kan bli klar over at ting er galt og kan gjøre noe med det, kan forklare hvorfor vi gjør ting slik osv.

jeg vet at ikke alle foreldrene er like glad i meg, jeg er ikke så utrolig glad i alle foreldrene jeg heller, men vi samarbeider for barnets beste begge veier, og jeg lar alldri personlig følelser for foreldre gå utover et barn.

jeg håper virkelig ikke andre gjør det heller.

om ditt barn kommer hjem med til dels alvårlige skader du ikke har blit innformert om, så spør oss, ikke sikkert vi så det men da blir vi klar over at vi har en biter, klyper eller slåer på avdelingen, vi begynner ikke motarbeide foreldre selv om de stiller spørsmål.

bare ta det på en normal tone, ikke kom stormende inn og sleng beskyldninger rundt deg, spørr normalt og få normale svar er det noe som heter.

så ikke vær redd for og spørre er dere snille, vi vil det beste for det samme barnet og arbeider i mot et felles mål og jeg trur 99% av de som jobber med barn serposetivt på foreldre som stiller normale spørsmål på en normal måte:-)

[Gjest Gjest]

Ja, jeg sier i fra. Dersom barna kommer hjem med en skade jeg ikke har fått beskjed om spør jeg neste morgen. Jeg sier noe sånt som at: Lillemann kom hjem med et bittmerke på armen i går. Vet dere noe om det? Eller da barnet kom hjem med samme bleie som da jeg sendte det til barnehagen. Jeg spurte litt forsiktig om de hadde glemt det dagen før og personalet la seg langflate den ene gangen og den andre gangen forklarte at de hadde sjekket bleien etter soving/spising og at den da var tom og ikke trengtes å bli skiftet.

Som lærer setter jeg også pris på å få tilbakemeldinger - helst i form av litt åpne spørsmål/dialog. Det er ikke alt jeg får med meg i hverdagen. I vår var det f.eks. to jenter som hadde blitt fotografert utenfor gymsalen på skolen (i sfo-tiden). Jeg fikk en mail fra en av de foresatte som lurte på hva det var. Jeg klarte da å nøste opp i hva som hadde skjedd og foreldrene kunne få et fornuftig svar (det var fotografen som hadde tatt bilde av alle elevene tidligere på dagen som hadde tatt noen oversiktsbilder av skolen og da også av disse jentene).

Det er fint når foreldre stiller spørsmål. Da kan vi finne ut hva som har skjedd eller jeg kan få nye idéer til undervisningen.

[Gjest *Mim*]

Ja, det gjør jeg. Noe annet ville være dumt for barnet.

[Annie]

Selvfølgelig sier jeg fra.

[Honey Bee]

Ja jeg sier i fra,syns ikke det er vanskelig.Heldigvis sjelden det dukker opp noe

Sitter også i FAU,både på skolen og i barnehagen.Der har vi endel innflytelse hvis det skulle dukke opp saker som bekymrer foreldrene.

[LoppeLise]

Jeg spør om det er noe jeg lurer på, og sier i fra om det er behov for det

[Gjest Gjest]

Jeg sa i fra på SFO og ble utsatt for angrep;) de meldte meg til bv ( sak ble henlagt )

[Gjest Gjest]

Sannheten er nok ofte at man er forsiktig, fordi man er redd det skal gå utover ungen sin.

Sånn som:

http://www.klikk.no/foreldre/article317215.ece

Dårlig eksempel egentlig, for den moren der er nok litt ekstrem=)

[Gjest Nishiki]

Når man leser her inne i tråder om barn som blir slått i barnehagen eller om foreldre som ikke er fornøyde, blir de fleste som jobber innen yrkene krakilske og gale og sier man kan takke seg selv, så jeg kan i grunn forstå de som ikke tør.

[Gjest StoreSky]

Jobber i barnehage selv. Opplever det ikke som vanskelig å ta imot spørsmål, kritkk, etc.

Høflighet er en fin ting, den gjelder begge veier!

Jeg tør si ifra, men har sjeldent (aldri?) hatt noe grunnlag for å kritisere barnehage/skole/sfo.

Tok opp en gang at astma ikke er forkjølelse, hadde samtale med styrer som jeg opplevde som veldig fin.

[Chianty]

Sier da i fra.

Men syndtes de er flinke til å følge med her også.

Er det noe står det som regel i meldingsboken / at de ringer !

Er man krass mot noen,må man regne med å få krasse svar tilbake!

[cilja]

Jeg tenker meg godt om før jeg sier ifra. Prøver å vurdere hvor nødvendig det er. Anser jeg det som nødvendig i min rolle som mor og beskytter av barna mine, så sier jeg ifra på en bestemt men ordentlig måte. Jeg spør spørsmål. så kan jeg vurdere og gi tilbakemelding på svarene jeg får. Jeg oppfordrer alltid barna til å forsøke å si ifra om ting selv, men stepper inn hvis de ber om det eller jeg anser det som nødvendig.

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Naturligvis. Noe annet hadde da vært veldig dumt. Heller si fra med en gang enn å gå rundt og "anta".

[Gjest Mor til 1]

Naturligvis gjør jeg det. Det er da min rett som mor.

Og etter å ha sett utallige tråder her inne med mer eller mindre utrolige utsagn fra barnehagetanter, så er jeg enda mer overbevist om at dette er en yrkesgruppe som må holdes på plass av foreldrene. Det er utrolig mye sløvskap i norske skoler og barnehager.

Som det sto i en avisartikkel: "I stedet for utdannet personale sitter det mer eller mindre uinteresserte svenske tenåringer og tar vare på barna våre."

[Rødtoppen86]

Det er veldig hyggelig for oss som jobber i barnehage om foreldre kommer med ønsker eller lurer på noe, så lenge det blir gjort på en skikkelig måte.

Det som er mindre hyggelig er når foreldre kommer til barnehagen og forlanger ting som ikke lar seg gjøre.

Har opplevd det er par ganger og har forklart at det går dessverre ikke, men foreldrene forstår ikke det og fortsetter å mase på de ansatte.

Dessverre er det noen som ikke skjønner at man har flere barn i barnehagen, så man kan ikke gjøre alt for en unge. Man må ta hensyn til de andre.

Jeg håper foreldre tør å si ifra hvis det er noe, og der jeg jobber er de som regel flinke til det, men jeg fikk vite noe på et foreldremøte som hadde vært fint at forelderen hadde tatt opp med oss ansatte først Litt vanskelig å komme over et år senere og fortelle en viktig detalj.

[CeeCee]

Sannheten er nok ofte at man er forsiktig, fordi man er redd det skal gå utover ungen sin.

Sånn som:

http://www.klikk.no/foreldre/article317215.ece

Dårlig eksempel egentlig, for den moren der er nok litt ekstrem=)

Synes ikke denne saken er særlig relevant. Det er bare et fåtall av foreldre som oppfører seg slik som i dette tilfellet. Denne moren sier selv hun ikke er høflig, og at hun har temperament og høy stemmebruk. Dersom denne moren står og smeller og skjeller i barnehagen med andre barn tilstede, er det personalets ansvar å beskytte de andre barna i barnehagen. Da må personalet være korte, eller ta mor med inn på ett annet rom, bort fra barna. Det er ikke alltid muig for et peronal å forlate avdelingen. Barnehagen skal være et trygt sted. Når en forelder skaper utrygghet for de andre barna, må det tiltak til. Vet ikke om det er det som har skjedd her da, men har opplevd sånt selv. Det kan virke truende og er ikke akseptabel oppførsel.