Er han virkelig dum?

[Gjest Gjest]

Eller bare gjør han seg til?

Hvorfor svarer ofte ikke kjæresten min på spørsmål jeg stiller han hverken skriftlig eller muntlig? Skjønner han ikke hva jeg sier/skriver eller bryr han seg ikke om det og således hva jeg føler. Er ikke det respektløst?

[Gjest Gjest_tyr]

Eller bare gjør han seg til?

Hvorfor svarer ofte ikke kjæresten min på spørsmål jeg stiller han hverken skriftlig eller muntlig? Skjønner han ikke hva jeg sier/skriver eller bryr han seg ikke om det og således hva jeg føler. Er ikke det respektløst?

Generellt sett er det vanlig at man svarer på det man blir spurt om, om ikke annet at man ikke ønsker og svare på det.

Men er det følelsesmessige ting du spør om eller er det av generelle ting?

[Gjest Gjest]

Generellt sett er det vanlig at man svarer på det man blir spurt om, om ikke annet at man ikke ønsker og svare på det.

Men er det følelsesmessige ting du spør om eller er det av generelle ting?

Alt!

[Gjest Gjest]

kanskje du spør for mye?

[Gjest Gjest]

Man kan aldri spørre for mye. Er man et oppegående menneske så gir man svar. Jo mer stum man er, dess mer vil andre spørre...gir man svar blir de rundt fornøyd. Det å være stum gjør folk frusterte. Kanskje det er det de ønsker, de som er stumme?

[Gjest TS]

Kan det imidlertid ha noe med at han er utlending? Selv om han sier han forstår norsk godt.

[Jade]

Uansett om du skriver eller spør muntlig, ikke spør om for mange ting på en gang. Da får du bare svar på en brøkdel. (dette gjelder både menn og kvinner) Hvis det er noe du vil ha svar på, så oppsøker du han personlig. Sier dere må snakke om noe, og så spør du om ett spørsmål. Sitter han der og bare ser rart på deg, så spør du om han ikke skjønte hva du spurte om. Hvis han forstod deg, men fortsatt ikke vil svare, så spør om det er en spesiel grunn til at han ikke vil svare. Det kan hende at spørsmålet krysser noen private/personlige grenser. Hvis dette gikk bra, så kan du gå videre på evt. andre spørsmål du ønsker svar på.

Hvis jeg spør om noe f.eks. i mail (uansett til hvem), og ønsker svar på ALT. Da pleier jeg å nummerere spørsmålene. Da er det lettere å skille dem fra hverandre, og mottaker skjønner at her er flere spørsmål, og ikke bare noen skriblerier med noen spørsmålstegn i ny og ne.

[Gjest TS]

Uansett om du skriver eller spør muntlig, ikke spør om for mange ting på en gang. Da får du bare svar på en brøkdel. (dette gjelder både menn og kvinner) Hvis det er noe du vil ha svar på, så oppsøker du han personlig. Sier dere må snakke om noe, og så spør du om ett spørsmål. Sitter han der og bare ser rart på deg, så spør du om han ikke skjønte hva du spurte om. Hvis han forstod deg, men fortsatt ikke vil svare, så spør om det er en spesiel grunn til at han ikke vil svare. Det kan hende at spørsmålet krysser noen private/personlige grenser. Hvis dette gikk bra, så kan du gå videre på evt. andre spørsmål du ønsker svar på.

Hvis jeg spør om noe f.eks. i mail (uansett til hvem), og ønsker svar på ALT. Da pleier jeg å nummerere spørsmålene. Da er det lettere å skille dem fra hverandre, og mottaker skjønner at her er flere spørsmål, og ikke bare noen skriblerier med noen spørsmålstegn i ny og ne.

Takk for tipset.

Trodde jo det skulle være klart når jeg hadde 20 spørsmålstegn og utropstegn etter, men.....

[Jade]

Tidligere når jeg sendte mail til kunder, så prøvde jeg å forklare tingene godt. Men da endte det opp med misforståelser, fordi kunden ikke hadde fått med seg hva jeg hadde skrevet. De gidder rett og slett ikke å lese alt jeg skriver. Etter det, har jeg prøvd å begrense hver mail til maks 2 korte avsnitt, og rett på sak. Dette gjelder hvem som helst, ikke bare de som har problemer med språket.

Lykke til! Håper dere får til en litt bedre kommunikasjon etterhvert!

[Gjest Gjest]

Jeg syntes det høres ut som om du maser.

Det er fullt mulig å stille for mange spørsmål, og om man svarer eller ikke kommer også ann på hva innholdet i spørsmålet er. Jeg hadde ikke giddet å svare på utallige spørsmål som et kryssforhør fra partneren min. Om han maste og hadde 20 spørsmålstegn bak hadde jeg også tenkt at dette var litt overdrevet ja.

[animelona]

Uff... Spør jeg samboeren om noe er svaret ofte "vet ikke".

[Humleblomst]

Kan det imidlertid ha noe med at han er utlending? Selv om han sier han forstår norsk godt.

Med fare for å virke dømmende og rasistisk (noe jeg ikke ser på meg selv som): Kan det være han kommer fra en kultur der det kvinner sier ikke har så høy prioritet, og at han dermed tror at det er ok å ikke svare? Det er veldig forskjell på kultur og på måten man behandler sine medmennesker av forskjellig kjønn. Om dette er tilfelle må du nok ta en prat med ham og fortelle ham at om dere skal kunne fungere i et forhold må han ta deg seriøst. Om han da ikke er dum vil han kunne forstå dette om han ønsker det. Om han er blitt oppdratt på en slik måte at han mener det er ok å se ned på kvinner og han ikke er villig til å endre på dette, bør du revurdere om du ønsker å være kjæresten hans. For om du stiller ham spørsmål og forventer svar og han nekter å bry seg om at du snakker fordi han ser på seg selv som mer betydningsfull en deg, vil dette være et kulturkrasj som kan være vanskelig å leve med i lengden. Og du og din kultur risikerer å være taperen i forholdet om han bare er sta nok.

[Gjest Gjest]

Med fare for å virke dømmende og rasistisk (noe jeg ikke ser på meg selv som): Kan det være han kommer fra en kultur der det kvinner sier ikke har så høy prioritet, og at han dermed tror at det er ok å ikke svare? Det er veldig forskjell på kultur og på måten man behandler sine medmennesker av forskjellig kjønn. Om dette er tilfelle må du nok ta en prat med ham og fortelle ham at om dere skal kunne fungere i et forhold må han ta deg seriøst. Om han da ikke er dum vil han kunne forstå dette om han ønsker det. Om han er blitt oppdratt på en slik måte at han mener det er ok å se ned på kvinner og han ikke er villig til å endre på dette, bør du revurdere om du ønsker å være kjæresten hans. For om du stiller ham spørsmål og forventer svar og han nekter å bry seg om at du snakker fordi han ser på seg selv som mer betydningsfull en deg, vil dette være et kulturkrasj som kan være vanskelig å leve med i lengden. Og du og din kultur risikerer å være taperen i forholdet om han bare er sta nok.

Ja, det var det jeg også tenkte. Selv om han er nordisk....

[Humleblomst]

Ja, det var det jeg også tenkte. Selv om han er nordisk....

Jeg vil bare legge til at det også finnes en del menn som er født og oppvokst i norsk familie som har disse holdningene i forskjellig grad. Jeg har møtt flere av dem i mitt liv. Norsk kultur har jo ikke alltid vært slik den er i dag, og ting henger igjen enkelte steder. Disse mennene lærer det av sin far, og ingen i familierekken hittil har vært villige til å endre på det. Så det trenger ikke å ha med hvilket land han kommer fra å gjøre, det kan rett og slett bare være familien og deres måte å tenke og oppdra på det kommer an på. Norsk/nordisk kultur er også varierende fra sted til sted, også på disse punktene.

Likevel gjelder det jeg sa om at hvis han bare er sta og nekter å endre på denne holdningen, bør du vurdere om forholdet er verdt det. Be ham om å ta deg alvorlig, og nekter han er det ikke noe du kan gjøre med det. Dessverre...

[Gjest TS]

Jeg vil bare legge til at det også finnes en del menn som er født og oppvokst i norsk familie som har disse holdningene i forskjellig grad. Jeg har møtt flere av dem i mitt liv. Norsk kultur har jo ikke alltid vært slik den er i dag, og ting henger igjen enkelte steder. Disse mennene lærer det av sin far, og ingen i familierekken hittil har vært villige til å endre på det. Så det trenger ikke å ha med hvilket land han kommer fra å gjøre, det kan rett og slett bare være familien og deres måte å tenke og oppdra på det kommer an på. Norsk/nordisk kultur er også varierende fra sted til sted, også på disse punktene.

Likevel gjelder det jeg sa om at hvis han bare er sta og nekter å endre på denne holdningen, bør du vurdere om forholdet er verdt det. Be ham om å ta deg alvorlig, og nekter han er det ikke noe du kan gjøre med det. Dessverre...

Ja. Jeg kan stille 100 spørsmål, men det er bare ett han skjønner. Og det er ordet "slutt?".

[Gjest postsekk]

Man kan aldri spørre for mye.

Du har tydeligvis aldri tilbragt tid med en 4-åring..

[Gjest Snart 42]

Eller bare gjør han seg til?

Hvorfor svarer ofte ikke kjæresten min på spørsmål jeg stiller han hverken skriftlig eller muntlig? Skjønner han ikke hva jeg sier/skriver eller bryr han seg ikke om det og således hva jeg føler. Er ikke det respektløst?

Tja... kanskje han faktisk er dum??