Er det håp

[Gjest Gjest]

Når den ene er skikkelig langsint og den andre bråsint til de grader? Merkelig nok har man det alltid bra når man er sammen og viser da aldri sinne. Men i mailer og sms kommer alt fram..

[Hanna panna]

Når den ene er skikkelig langsint og den andre bråsint til de grader? Merkelig nok har man det alltid bra når man er sammen og viser da aldri sinne. Men i mailer og sms kommer alt fram..

Kan du forklare mer?

[Gjest Gjest]

Når den ene er skikkelig langsint og den andre bråsint til de grader? Merkelig nok har man det alltid bra når man er sammen og viser da aldri sinne. Men i mailer og sms kommer alt fram..

Kan du forklare mer?

Hva skal jeg forklare? Den ene kan være sint i flere uker og er lite meddelsom, og skriver da lite. Den andre blir fort rasende, men også fort blid igjen, og skriver mye i sinne.

[Gjest Fjøsnisse42]

Adferd kan endres hvis man ønsker og har kunnskap om hvordan. Det er mulig for dere begge å endre dette, så ja, det er håp.

[Gjest Gjest]

Adferd kan endres hvis man ønsker og har kunnskap om hvordan. Det er mulig for dere begge å endre dette, så ja, det er håp.

Men er det mulig å leve i et slikt forhold uten å endre adferd? Så lenge man er trygge på hverandre kanskje og respekterer hverandre....noen som har erfaringer?

[Gjest Fjøsnisse42]

Men er det mulig å leve i et slikt forhold uten å endre adferd? Så lenge man er trygge på hverandre kanskje og respekterer hverandre....noen som har erfaringer?

Det å ikke eksplodere av sinne eller gå rundt å surmule i ukesvis har vel med respekt å gjøre?

[Gjest Gjest]

Det å ikke eksplodere av sinne eller gå rundt å surmule i ukesvis har vel med respekt å gjøre?

Men saken er jo at vi kun er slik på mailer/sms...Vi har det veldig bra sammen når vi er sammen og krangler da aldri eller er sinte. Vi kan prate om alt. Men når vi - ihvertfall jeg er alene - så kommer alle tankene...Er løsningen å bli samboere da, se hverandre mer?

[Gjest Gjest]

Tja, alt går, men hvor sunt det er i lengden vet jeg ikke.

Det som slår meg er at det fort kan bli "falskt" mellom dere? Alt virker greit så lenge dere ser hverandre, men når mailene kommer så faller maska.

Jeg hadde iverfall ikke blitt samboere før dere hadde fått ordnet opp. Det er fort gjordt at dere da slutter å maile hverandre, og da mister dere en utrolig viktig sikkerhetsventil.

[Nienna83]

Jeg lever i et forhold (sammen i snart 3 år, samboere i 2) hvor jeg selv er av typen som eksploderer veldig lett, for så å være blid igjen 5 minutter etterpå. Min kjære er motsatt, blir sjeldent sint, men blir han det kan han furte i ukevis og gir meg the silent treatment. Dersom dere har planer om å være i et forhold og etterhvert flytte sammen, vil disse sidene komme frem til slutt uansett. Ting er ikke alltid fryd og gammen dessverre.

Løsningen vår har blitt at vi begge har tatt oss sammen for å nærme oss den andre. Jeg slutter å overreagere på filleting som kan gjøre meg sinna. Han får en liten pause etter krangler til å tenke på ting, så snakker vi sammen om det og blir ferdig med det.

[Gjest Gjest]

Tja, alt går, men hvor sunt det er i lengden vet jeg ikke.

Det som slår meg er at det fort kan bli "falskt" mellom dere? Alt virker greit så lenge dere ser hverandre, men når mailene kommer så faller maska.

Jeg hadde iverfall ikke blitt samboere før dere hadde fått ordnet opp. Det er fort gjordt at dere da slutter å maile hverandre, og da mister dere en utrolig viktig sikkerhetsventil.

Hva mener du med at mailene er en viktig sikkerhetsventil? Selv føler jeg at mailer/sms kan være en veldig vanskelig kommunikasjonskanal...

[Gjest Gjest]

Hva mener du med at mailene er en viktig sikkerhetsventil? Selv føler jeg at mailer/sms kan være en veldig vanskelig kommunikasjonskanal...

Går ut fra at du er TS?

Når alt er i orden dere mellom når dere er i samme rom, men forskjelllig grums dukker opp på mail vil jeg tro det fungerer som en ventil. For hva hadde hendt om ting aldri hadde blit tatt opp?

[Gjest Gjest]

Jeg lever i et forhold (sammen i snart 3 år, samboere i 2) hvor jeg selv er av typen som eksploderer veldig lett, for så å være blid igjen 5 minutter etterpå. Min kjære er motsatt, blir sjeldent sint, men blir han det kan han furte i ukevis og gir meg the silent treatment. Dersom dere har planer om å være i et forhold og etterhvert flytte sammen, vil disse sidene komme frem til slutt uansett. Ting er ikke alltid fryd og gammen dessverre.

Løsningen vår har blitt at vi begge har tatt oss sammen for å nærme oss den andre. Jeg slutter å overreagere på filleting som kan gjøre meg sinna. Han får en liten pause etter krangler til å tenke på ting, så snakker vi sammen om det og blir ferdig med det.

Ja, akkurat sånn er det her også..:-)

Høres ut som det fungerer å være i et samboerskap her da. Å kunne snakke sammen ansikt til ansikt. Tror det er best.

[Gjest Gjest]

Går ut fra at du er TS?

Når alt er i orden dere mellom når dere er i samme rom, men forskjelllig grums dukker opp på mail vil jeg tro det fungerer som en ventil. For hva hadde hendt om ting aldri hadde blit tatt opp?

Men vi snakker jo sammen. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at jeg (vi) blir gående og gruble og tenke alene etterpå over småting som blitt sagt og gjort..og så tar tilbakemeldingen så lang tid og så blir det misforståelser. Og jeg føler meg jo verdsatt og elsket når vi er sammen.

[Gjest Gjest]

Men vi snakker jo sammen. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at jeg (vi) blir gående og gruble og tenke alene etterpå over småting som blitt sagt og gjort..og så tar tilbakemeldingen så lang tid og så blir det misforståelser. Og jeg føler meg jo verdsatt og elsket når vi er sammen.

Aha, da forstår jeg deg bedre

Langdistanseforhold? Var i det tidligere, og flyttet sammen med litt de samme problemene. I ettertid tror jeg nok vi hadde hatt bedre av å bodd nær hverandre, men ikke i samme hus til vi fikk jobbet inn bedre komunikasjonsrutiner.

[Gjest Gjest_Ane_*]

Men vi snakker jo sammen. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at jeg (vi) blir gående og gruble og tenke alene etterpå over småting som blitt sagt og gjort..og så tar tilbakemeldingen så lang tid og så blir det misforståelser. Og jeg føler meg jo verdsatt og elsket når vi er sammen.

Tror jeg fårstår bedre nå. Jeg vet ikke om det funker. Det blir uvanlig, ukjent for meg å diskutere/kommunisere gjennom mail og epost. Merk: Jeg har ikke hatt avstandsforhold. Og når jeg har vært borte fra kjæresten min har vi snakket i tlf. Men tja..

Min ting er nok mer å prøve å løse ting tryne til tryne, trenger reaksjonene hans/mine og se/høre frustrasjonen. Du snakker om at dere ikke vil endre adferd? Det høres ut som at du ikke vil lage problemer? På en måte bare leve sammen uten å diskutere?

[Gjest Ane igjen]

Er du redd for å lage problemer?

[Gjest Gjest]

Tror jeg fårstår bedre nå. Jeg vet ikke om det funker. Det blir uvanlig, ukjent for meg å diskutere/kommunisere gjennom mail og epost. Merk: Jeg har ikke hatt avstandsforhold. Og når jeg har vært borte fra kjæresten min har vi snakket i tlf. Men tja..

Min ting er nok mer å prøve å løse ting tryne til tryne, trenger reaksjonene hans/mine og se/høre frustrasjonen. Du snakker om at dere ikke vil endre adferd? Det høres ut som at du ikke vil lage problemer? På en måte bare leve sammen uten å diskutere?

Jeg kan respektere at andre har et annet sinnemønster enn meg selv, om jeg føler meg trygg i forholdet og vet at ikke alt er over...Jeg ønsker faktisk ikke å endre noen. Det handler ikke om at jeg ikke vil lage problemer. Jeg er flink til å si ifra, men har erfart at det fungerer best ansikt til ansikt. Vi har egentlig ikke avstandsforhold heller, bare ser hverandre sjeldent.