Bare bedt til kaffe i min beste venns bryllup

[Gjest hyggelig]

Min beste venninne skal gifte seg, og skal ha ca 60 gjester til middagen og noen flere til kaffen.

Hun har i tillegg spurt meg om jeg kan ordne håret hennes, sminke henne og fikse neglene hennes til den store dagen. Bryllupet skal være i en liten bygd på østlandet, og jeg bor så langt nord i landet man kan komme. Jeg må altså ta fly, booke hotell etc for å komme dit.

Her om dagen spurte hun meg om det var greit at jeg bare ble bedt til kaffen, fordi "det var så dyrt om hun skulle invitere alle til middagen."

Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet!

Noen tanker om dette?

Endret 5. september 2008 av hyggelig

[Gjest Helen Parr]

Dersom du er hennes beste venninne og ikke kan inkluderes i de første 60 gjestene som skal inviteres til middag, lurer jeg på hvor stor familie hun har.

Veldig, veldig rart. Det er ikke merkelig at du er skuffet, det hadde jeg også blitt.

Forresten synes jeg det er frekt å be en venninne hjelpe seg med alt du nevner, for så å avspise henne med kaker.

[Gjest Nishiki]

Så du skal reise halve Norge for å stille opp for henne, og til takk for du komme til kaffe? Er det mulig.

Jeg hadde blitt veldig lei meg, og det er faktisk mulig jeg hadde fortalt dette til henne.

[Lilith]

Enig med de andre her, og jeg hadde fortalt henne at jeg ble skuffet og lei meg.

[Gjest hyggelig]

Ja det var det jeg også tenkte...

Da hun spurte meg "om det var greit at jeg bare kom til kaffen" sa jeg faktisk at jeg synes det var litt langt å reise "bare" for kaffe, og at jeg jo hadde ønsket å fått med meg talene, middagen (ikke nødvendigvis for å spise et stykke kjøtt og dessert, men fordi jeg føler at selve bryllupet i hovedsak ER middagen..) etc.

Da svarte hun bare at det alltid kom til å være noen som ble skuffa over å ikke bli invitert til middagen..

Jeg føler meg liksom ikke bare som"noen", da.. Jeg er også fadder til hennes førstefødte barn...

Selv om hun -mot formodning- skulle ombestemme seg og be meg til middagen i ettertid (bryllupet er ikke før i 16.juli 2009) føler jeg likevel at "skaden allerede er skjedd", og har egentlig ikke særlig lyst til å dra dit lenger...

Det må nevnes at hun har stor familie, men ikke "unormalt" stor. Hun har 4 brødre og den kommende ektemannen har 3 søsken.

[Gjest Helen Parr]

Jeg tror ikke jeg ville prioritert å komme til kaffen, hvis du bor så langt unna og skal hjelpe bruden med så mye.

Det er rett og slett frekt, og det er merkelig at hun ikke ser det.

[Gjest Nishiki]

Men likevel forventer hun full oppvartning med hår, sminke og negler? Noen er frekkere en flatlusa.

[Gjest LindaKristin]

WHAT?! Dette er det verste jeg har hørt...Det der var utrolig lusent og frekt gjort..

Enig med resten av gjengen!Hadde nesten hatt lyst å svart henne"Du jeg vet ikke om jeg kan komme,det er så dyrt med fly og sånn...."

Så leit for deg,bruker deg jo!En fra eller til til middag merkes ikke i et bryllupsbudsjett...og du er jo ikke akkurat "ALLE" heller da..

[Anamelona]

Hiver meg på mølla om å si at dette er frekt... Over gjennomsnittet frekt...

Min mening! Når du mmå reise så langt, med fly, hotell, opphold etc, så vil vel det koste deg minst 5000,- og det må jo være den dyreste kaffen du har drukket. Etter å ha fått hjelp av deg til det hun ville, så synes jeg det minste ville vært å invitere deg til hele kalaset.. Når du i tillegg er bestevenninna.. Jøssemeg!

Vet hvertfall hva jeg ville gjort, og det innebærer faktisk å spare 5000kr og heller gi en liten gave...

[Gir]

Er du sikker på at hun betrakter deg som sin beste venn? Sånn hadde aldri jeg behandlet noen som jeg så på som min beste venn. OK å be venner til middagen hvis man kun skal ha en liten middag, men hvis hun skal invitere 60 stk til middagen må hun da ha plass til sin beste venn? Jeg hadde tatt en slik beskjed som en beskjed om at vennskapet ikke var så sterkt som jeg trodde...

[Gjest hyggelig]

Er du sikker på at hun betrakter deg som sin beste venn? Sånn hadde aldri jeg behandlet noen som jeg så på som min beste venn. OK å be venner til middagen hvis man kun skal ha en liten middag, men hvis hun skal invitere 60 stk til middagen må hun da ha plass til sin beste venn? Jeg hadde tatt en slik beskjed som en beskjed om at vennskapet ikke var så sterkt som jeg trodde...

Ja jeg har jo alltid trodd vi var bestevenner da, men etter dette kan man jo begynne å lure... Veldig trist dette, egentlig. Vet ikke hva jeg skal tro.

Vet heller ikke hva jeg skal gjøre når hun begynner å diskutere bryllupsplanleggingen med meg hver gang jeg er der, heller..

[Anamelona]

Kanskje du skal prøve å si åssen du ser ting fra din side? Kanskje det vil gå et lys opp for henne, slik at hun innser dine poeng..? Det hjalp jo ikke å si at "jeg syns at" men om du forteller hvordan du føler det.....

Selv om slikt strengt tatt burde være åpenlyst..

[Brud84]

Det der synes jeg er direkte frekt!!

Jeg har en vennnde (ikke bestevenninde) som jeg hadde tenkt å bare invitere til kaffen. Hun er klesdesigner og har tilbudt seg å hjelpe med med div. sying til kjolen o.l. Det er kjempe snillt synes jeg, og det første jeg gjorde etterpå var å flytte henne opp på gjestelisten til middagen. Det synes jeg er det miste jeg kan gjøre som takk!

Skjønner godt at du er lei deg, og at vennskapet har fått seg en knekk ja!

[Gjest hyggelig]

Kanskje du skal prøve å si åssen du ser ting fra din side? Kanskje det vil gå et lys opp for henne, slik at hun innser dine poeng..? Det hjalp jo ikke å si at "jeg syns at" men om du forteller hvordan du føler det.....

Selv om slikt strengt tatt burde være åpenlyst..

Ja, har tenkt litt på det, men er samtidig litt redd for å ødelegge vennskapet hvis jeg sier noe hun ikke "liker".. For selv om jeg ble skuffa over å ikke bli invitert til middagen ønsker jeg likevel ikke å avslutte vennskapet med henne.. Hun har jo sine gode sider også!

Jeg ser for meg følgende:

Jeg forteller henne rett ut (på en ordentlig måte) at jeg er lei meg for å ikke ha blitt invitert til middagen. Hun blir sur, og ting blir aldri det samme igjen etter det.....

Dette er jo såklart worst case scenario, men likevel. Bryllupsplanlegging er jo ofte noe man ikke liker å bli "kritisert" for, så vidt jeg har forstått.

Så da tenker jeg litt sånn at jeg lar det stå til, gir gave, men dukker ikke opp i bryllupet. (selv om jeg egentlig kunne ha tenkt meg å være der for henne..)

[Gjest Gl@mB@be]

Ting blir vel kanskje ikke helt det samme etter dette uansett?

[Gjest Fjøsnisse42]

Dette er jo frekt som f...Skal du reise land og strand, pynte henne til fest og så vil hun ikke ha deg på middag...Synes du skal si akkurat hva du mener om den saken. Er hun en ekte veninnne vil hun slå seg selv i hodet og be deg om unnskyldning.

[Gjest hyggelig]

Dette er jo frekt som f...Skal du reise land og strand, pynte henne til fest og så vil hun ikke ha deg på middag...Synes du skal si akkurat hva du mener om den saken. Er hun en ekte veninnne vil hun slå seg selv i hodet og be deg om unnskyldning.

Ok, la oss si at jeg setter meg ned med henne og forteller henne hva jeg synes om saken. Hun sier unnskyld, og ber meg til middagen likevel.

Hva gjør jeg da? Drar i bryllupet eller lar være?

Føler som sagt at skaden allerede er skjedd, så om hun skulle finne på å be meg til middagen likevel ville jeg ikke klare å late som ingenting og bare dra dit som om ingenting var skjedd. Tror jeg..

[Gjest padawan]

Er du sikker på at hun betrakter deg som sin beste venn?

det samme spm stilte jeg meg også da jeg leste førsteposten. må meg virker det som bruden ser på deg som en veninne men ikke besteveninne. gode veninner/venner og spesielt bestevenner/veninner er i mine øyne selvskrevet på invitasjonslisten i bryllupet.

du skriver du er redd for hvordan hun vil reagere hvis du tar opp hvordan du føler angående kaffen. siden du (forståelig nok) er skuffet over kun å bli invitert til kaffen er skaden allerede skjedd.

jeg setter komminukasjon høyt blandt mine venner høyt. hvis det er noe venner reagerer på når det gjelder min oppførsel forventer jeg at de tar opp dette med meg. i ethvert forhold er god kommunikasjon viktig for å holde på personen på sikt.

[Gjest Fjøsnisse42]

Ok, la oss si at jeg setter meg ned med henne og forteller henne hva jeg synes om saken. Hun sier unnskyld, og ber meg til middagen likevel.

Hva gjør jeg da? Drar i bryllupet eller lar være?

Føler som sagt at skaden allerede er skjedd, så om hun skulle finne på å be meg til middagen likevel ville jeg ikke klare å late som ingenting og bare dra dit som om ingenting var skjedd. Tror jeg..

Hvis hun virker oppriktig lei seg kan du vel dra, men det er jo gode argumenter for begge valg. Jeg personlig ville nok ikke dratt.

[Jade]

Vi skal kun ha familie og forlovere til middag. Ikke mange. Venner blir bedt til kaffe. Vi hadde blitt ruinert hvis ikke. (og nei, vi skal ikke ha noe overdådige greier + prinsessekjole osv). Men hadde jeg hatt ei veninne som skulle hjelpe til så mye, så hadde det vært en selvfølge å hatt henne til middag også! Det får da være måte på utakknemlighet!

Det første som slo meg, hvem er forloveren hennes? Et familiemedlem? Eller en nest-bestevenn?