Gå til innhold

Delt fra: Bør far si ifra seg foreldreansvaret?


Anbefalte innlegg

Skrevet
Far har da hatt alle muligheter til å ha kontakt med barnet, men har valgt det bort.

Barnet skulle selvfølgelig gjerne hatt rett til en far, men det er nå en gang slik at det er lite hensiktsmessig å forsøke å tvinge en mann til å være far når han ikke vil.

Å måtte forholde seg til en avvisende negativ fyr på annen side av landet de neste 16 år for å få utrettet ting mhp bank, pass, osv osv synes jeg høres håpløst ut.

Han får bestemme seg -være far på orntlig eller skrive fra seg foreldreansvar.

Og å betale bidrag bør han gjøre uansett. Sørg for det gjennom NAV snarest. Husk at det er barnet som taper på det om du ikke sørger for denne inntekten.

Det er riktig. Hvis far velger å overse hva "spesialister" som Raundalen anbefaller, bl.a. ovenfor regjeringen, så kan far på eget iniativ ta kontakt med barnet.

Han må imidlertid også se bort ifra hva enkelte meklere mener og hva enkelte barnevernsansatte mener.

Ikke alle fedre er tøffe nok til å kjempe en kamp mot alle disse og velger derfor minste motstands vei som sier at han skal holde seg mest mulig borte. Husk at stortinget har definert en A og en B forelder, og at B forelder ihht praksis ikke er egnet til omsorg/samvær, - uansett hvor mye barnet ønsker dette.

Her sier du at far i realiteten skal miste alle juridiske rettigheter fordi mor ikke ønsker han som omsorgsperson om hun faller fra. MEN ..., - han skal betale økonomisk støtte til den moren som ønsker å frata han en slik rettighet.

Synes du dette høres ut som en løsning som ivaretar alle parter ?

Videoannonse
Annonse
Gjest regine ii
Skrevet

Som vanlig kommer "far til 2" trekkende med at "det offentlige" ikke vil at far skal være delaktig i barnets liv.

Dette er og blir løgn uansett hvor mange ganger det gjentas.

Jeg har faktisk LEST det Raundalen og andre har uttalt - og det har IKKE vært at far skal "holdes unna". Derimot har det vært fokus på BARNET og BARNETS behov, bl.a. for stabilitet. Noe som har gjort at mange på fagfeltet, inklusive nåværende barneombud ikke anbefaler at små barn påtvinges delt bosted. Men - det er et meget langt skritt fra å mene at barnet bør ha ett hjem, til å mene at barnet ikke skal ha kontakt med far (selv om jeg skjønner at det -retorisk sett er mye "bedre" for "far til 2" å late som det er likhetstegn mellom de to tingene).

Når det gjelder andre instanser som "far til 2" har et særs dårlig forhold til - så kan en faktisk spørre seg: når det ALLTID er slik at det er "de andre" som tar feil - kanskje det faktisk da er grunn til å ta et skritt tilbake å vurdere sin egen agering i stedenfor konsekvent å skylde på de andre. Å skylde på alle andre for egen misere er en meget ansvarsfraskrivende holdning, og noe som faktisk er et tegn på personlighetsforstyrrelser.

"far til2" synes å mene at menn som er fedre er noen stakkarslige skapninger som helt er prisgitt mor og et "system". Fedrene har ingen egne muligheter for å gjøre noe som helst. I dette verdensbildet er det derfor helt legitimt at fedrene ikke har noe som helst EGET ansvar for sitt forhold til sine barn eller sine barns forhold til dem. Fedrene kan gjøre nøyaktig som de vil, dvs. bli borte/unnlate å bidra til økonomisk forsørgelse, og skylde på mor og "systemet" for at de gjør det. De trenger ikke å ta noe som helst ansvar for at de ikke har kontakt med barna (og at barna ikke vil ha kontakt med dem) - de kan bare skylde på mor og systemet.

En far - som i trådstarters tilfelle - som ikke gjør noen ting for å opprettholde kontakten med sitt barn - kan iflg. dette verdensbildet fortsette i samme spor. Han trenger ikke ta ansvar, han kan skylde på mor. Likevel mener altså "far til 2" at en slik far skal ha alle rettigheter. Det er ganske fantastisk, samtidig som det vel bekrefter det vi alle vet - det er far og ikke barnet som er viktig....

Skrevet
Som vanlig kommer "far til 2" trekkende med at "det offentlige" ikke vil at far skal være delaktig i barnets liv.

Dette er og blir løgn uansett hvor mange ganger det gjentas.

Jeg har faktisk LEST det Raundalen og andre har uttalt - og det har IKKE vært at far skal "holdes unna". Derimot har det vært fokus på BARNET og BARNETS behov, bl.a. for stabilitet. Noe som har gjort at mange på fagfeltet, inklusive nåværende barneombud ikke anbefaler at små barn påtvinges delt bosted. Men - det er et meget langt skritt fra å mene at barnet bør ha ett hjem, til å mene at barnet ikke skal ha kontakt med far (selv om jeg skjønner at det -retorisk sett er mye "bedre" for "far til 2" å late som det er likhetstegn mellom de to tingene).

Da foreslår jeg at du leser det han har sagt en gang til og legger inn en kopi eller link til det han sa mht barneas alder når det kunne utvikles samvær.

I dette tilfellet har barn og far hatt begrenset samvær i 2 år. Dette er helt i tråd med Raundalens ønsker. At far flyttet ut etter 8 mnd er også helt i tråd med noen av det debatantene mener er riktig. Det kunne hende at barn og far hadde fått et sønn-far forhold om han hadde fått tatt del i fødselspermisjonen.

Jeg sitter spennt og venter.

Når det gjelder andre instanser som "far til 2" har et særs dårlig forhold til - så kan en faktisk spørre seg: når det ALLTID er slik at det er "de andre" som tar feil - kanskje det faktisk da er grunn til å ta et skritt tilbake å vurdere sin egen agering i stedenfor konsekvent å skylde på de andre. Å skylde på alle andre for egen misere er en meget ansvarsfraskrivende holdning, og noe som faktisk er et tegn på personlighetsforstyrrelser.

I innleggene ovenfor sier jeg da ikke at de tar feil (selv om jeg mener det). Jeg sier bare at far i dette tilfellet følger det meklere og "barnevernet" mener han bør gjøre. Dette bekreftes jo indirekte av ts som forteller at hun har vært i kontakt med familievernkontoret som mener far ikke bør ha foreldreansvar engang fordi han har fulgt Raundalens påstander.

"far til2" synes å mene at menn som er fedre er noen stakkarslige skapninger som helt er prisgitt mor og et "system". Fedrene har ingen egne muligheter for å gjøre noe som helst. I dette verdensbildet er det derfor helt legitimt at fedrene ikke har noe som helst EGET ansvar for sitt forhold til sine barn eller sine barns forhold til dem. Fedrene kan gjøre nøyaktig som de vil, dvs. bli borte/unnlate å bidra til økonomisk forsørgelse, og skylde på mor og "systemet" for at de gjør det. De trenger ikke å ta noe som helst ansvar for at de ikke har kontakt med barna (og at barna ikke vil ha kontakt med dem) - de kan bare skylde på mor og systemet.

Du sier bl.a., sitat:"far til2" synes å mene at menn som er fedre er noen stakkarslige skapninger som helt er prisgitt mor og et "system". Fedrene har ingen egne muligheter for å gjøre noe som helst. I dette verdensbildet er det derfor helt legitimt at fedrene ikke har noe som helst EGET ansvar for sitt forhold til sine barn eller sine barns forhold til dem. "

Det er jo det tråden handler om.

Med foreldreansvar har fedre et minimum av påvirkninsgmulighet. Nå ønsker du å fronte at det er riktig å frata menn denne muligheten.

Foreldreansvaret er siste rest av en begrenset mulighet til juridiske rettigheter. Uten det er vi faktisk "prisgitt mor og et system" slik du selv beskriver det.

De rettighetne som finnes gjennom delt foreldreansvar står du nå på barrikadene for å frata far. Ser du ikke dette selv ? Du sier med det at far "skal være prisgitt mor".

En far - som i trådstarters tilfelle - som ikke gjør noen ting for å opprettholde kontakten med sitt barn - kan iflg. dette verdensbildet fortsette i samme spor. Han trenger ikke ta ansvar, han kan skylde på mor. Likevel mener altså "far til 2" at en slik far skal ha alle rettigheter. Det er ganske fantastisk, samtidig som det vel bekrefter det vi alle vet - det er far og ikke barnet som er viktig....

I dette tilfellet har far valgt å følge anbefallingene fra "spesialist" Raundalen. Når han gjør det ønsker du å frata han foreldreansvaret.

Samtidig sier du at far ikke er viktig for barnet og at det derfor er riktig å frata fedre foreldreansvar.

Slik jeg ser det er du en foregangskvinne på det å skape konflikter. Å frata barn og fedre den siste rettigheten de har sier en del om hvilke intensjoner du har når det gjelder barn og fedres rettigheter.

Skrevet
Jeg er usikker på om det er riktig å frata gutten retten til sin far selv om faren har vært fraværende i 2 år.

Joda, å beskytte barn fra slike elendige fedre er å gjøre barnet en tjeneste. Å presse på barnet en far om ikke er interessert, skader bare barnet, fordi barnet merker jo at far ikke vil være sammen med ham. Men du synes kanskje det er greit å traumatisere barnet, bare barnet tvinges til å være med far? Enten far er voldelig, sex-misbrukende, ruser seg eller bare er uinteressert i barnet?

Gjest regine ii
Skrevet

Dum, dummere, dummest?

Dagens norske barnelov er KJØNNSNØYTRAL. Det betyr at det ikke er noen preferanse om barnet skal bo hos mor eller far ved et brudd. Utgangspunktet er at foreldrene skal bli enige. mao: foreldrene ER likeverdige!

Hvorfor bor flest barn fast hos mor? Fordi dette er et valg man har tatt. Sikkert dels pga konvensjoner, men IKKE fordi "mor alene bestemmer mot fars vilje og ønske". Svært mange fedre er faktisk godt fornøyd med at mor har hovedomsorgen!

Fødselspermisjon: hvem er det som føder? og er det virkelig sånn at hvis ikke far får mesteparten av tiden hjemme alene med barnet i barnets første leveår, så kan han ALDRI opparbeide en god relasjon til barnet......

Flytting og samvær: BARNET fratas samvær uavhengig av om det er bostedsforelder eller samværsfoelder som flytter. Ergo er det ene like ille som det andre - for BARNET, men det er bare en som kan/evt. skal kunne nektes å flytte

Og igjen - hvis menn virkelig er så tafatte, dumme og stakkarslige som "far til 2" hevder, ja da er det i virkehligheten ingen grunn til at de skal ha omsorgen for barna. Det vil de jo ikke klare!

Skrevet
Det er da ingen andre enn far selv som har ønsket at far skal holde seg borte.

Men når far selv har valgt å verken delta i barnets liv eller å betale bidrag, virker det vel (selv på deg?) noe urimelig at hans underskrift skal være nødvendig for å gjennomføre praktiske ting i barnets liv. Det vil kun være en hemsko for barnet.

Ikke ?

Regine snakker så varmt for å frata barn og far retten til samvær ved å frata han retten til å begrense flytting over lange avstander. Dette er da i høy grad å si at det er ønskelig at far skal holde seg borte.

"Far har selv valgt å holde seg borte ????????????"

Det er vel noe du mener. Situasjonen er jo den at far i dette tilfellet ikke har gjort noe annet enn å følge Raundalens råd mht begrenset samvær. Hvis barnets far har like stor respekt for Raundalen som en del sosionomer, etc har, så vil far følge hans råd og begrense samværet på lik linje med det en del "meklere" og "barnevernsansatte" forsøker å gjøre. Far følger mao myndighetenes ønske.

Skrevet
Ikke ?

Regine snakker så varmt for å frata barn og far retten til samvær ved å frata han retten til å begrense flytting over lange avstander. Dette er da i høy grad å si at det er ønskelig at far skal holde seg borte.

Men far har allerede VALGT å holde seg borte. Det er nå bare snakk om å begrense skadevirkningene av dette for barnets del.

"Far har selv valgt å holde seg borte ????????????"

Det er vel noe du mener.

Selvfølgelig mener jeg det!! Han har fra fødselen gjort det klart at han ikke ønsker å delta i barnets liv. Og den vesle kontakten han har hatt har bare dabbet av.

Situasjonen er jo den at far i dette tilfellet ikke har gjort noe annet enn å følge Raundalens råd mht begrenset samvær.

Jeg ser det som svært usannsynlig at denne faren i det hele tatt har hørt om denne "Raundalen", langt mindre lest noe av ham.

Denne faren ønsker rett og slett ikke å være far. Dette er ikke noe noen andre har presset ham til. Moren har derimot oppmuntrer til kontakt, men ikke motatt positiv respons på dette.

Skrevet
Joda, å beskytte barn fra slike elendige fedre er å gjøre barnet en tjeneste. Å presse på barnet en far om ikke er interessert, skader bare barnet, fordi barnet merker jo at far ikke vil være sammen med ham. Men du synes kanskje det er greit å traumatisere barnet, bare barnet tvinges til å være med far? Enten far er voldelig, sex-misbrukende, ruser seg eller bare er uinteressert i barnet?

Det er da ingen som ønsker å presse noen til noe som helst utenom enkelte motdebatanter som ønsker å presse far til å frasi seg foreldreansvaret.

Avslutningen i ditt innlegg sier en del om din holdning:

"Men du synes kanskje det er greit å traumatisere barnet, bare barnet tvinges til å være med far? Enten far er voldelig, sex-misbrukende, ruser seg eller bare er uinteressert i barnet?"

Hvor i all verden står det at far er voldelig, sex-misbrukende og ruser seg ? Nå tillegger du vel far en del flere negative sider enn det han har ihht tidligere innlegg. Kansje på tide å modere seg istedenfor å produsere årsaker for å frta far foreldreansvar.

Skrevet
Det er da ingen som ønsker å presse noen til noe som helst utenom enkelte motdebatanter som ønsker å presse far til å frasi seg foreldreansvaret.

Evt foreslå at han velger å enten være far eller å ikke være det. Å skulle ha rettigheter uten å bidra med noen som helst er en situsasjon som er en smule mer "priveligert" enn man bør kunne forvente å sitte i.

Det du ser ut til å stadig gå glipp av er at denne faren ikke ønsker å delta i sønnens liv. Det er altså ingen som forsøker å frata verken far eller barn noe som helst "praktisk", kun å forenkle formalitetene omkring barnets liv.

Barnets far kan fredeles ta kontakt dersom han plutselig skulle få lyst likevel. Men barnet kan nå få sikkerhet for at praktiske ting som bank, pass osv blir ordnet.

Hvorfor ønsker du at barnet skal ha et usikkert liv mhp om han kan planlegge utenlandsferier, skoleturer osv pga at det er mulig at "far" på andre siden av landet ikke gidder å signere de nødvendige papirene??

Skrevet
Dum, dummere, dummest?

Dagens norske barnelov er KJØNNSNØYTRAL. Det betyr at det ikke er noen preferanse om barnet skal bo hos mor eller far ved et brudd. Utgangspunktet er at foreldrene skal bli enige. mao: foreldrene ER likeverdige!

Tror du på disse påstandene selv ??

Mener du virkelig at far er likeverdig en mor som omsorgsperson ???

Det trenger svaret for å bl.a. sammenlikne med det Raundalen mener og hvordan rådgivere anbefaller dommerene en løsning.

Hvorfor bor flest barn fast hos mor? Fordi dette er et valg man har tatt. Sikkert dels pga konvensjoner, men IKKE fordi "mor alene bestemmer mot fars vilje og ønske". Svært mange fedre er faktisk godt fornøyd med at mor har hovedomsorgen!

Et valg MAN har tatt ???

Hvem mener du har tatt valget om at mor ALENE skal være omsorgspersonen etter samlivsbrudd ???

Fødselspermisjon: hvem er det som føder? og er det virkelig sånn at hvis ikke far får mesteparten av tiden hjemme alene med barnet i barnets første leveår, så kan han ALDRI opparbeide en god relasjon til barnet......

Nå er det faktisk slik at de fleste samlivsbrudd skjer mens barna er små. Mødre bruker samværet under fødselspermisjonen som årsak til at hun bør ha omsorgen ved samlivsbrudd. (Raundalen bruker det samme samværet + TRADISJON som årsak)

Flytting og samvær: BARNET fratas samvær uavhengig av om det er bostedsforelder eller samværsfoelder som flytter. Ergo er det ene like ille som det andre - for BARNET, men det er bare en som kan/evt. skal kunne nektes å flytte

Jeg måtte bare ha bekreftet at du mente at du mente at eneste egnede omsorgsperson (ihht domstolene) bør kunne ha rett til å frata barnet samvær.

Men jeg er helt med på å nekte begge foreldrene å flytte såfremt foreldrene får samme rettigheter på andre områder som omhandler barn-omsorg. Er du åpen for en slik løsning ?

Og igjen - hvis menn virkelig er så tafatte, dumme og stakkarslige som "far til 2" hevder, ja da er det i virkehligheten ingen grunn til at de skal ha omsorgen for barna. Det vil de jo ikke klare!

Takk :) Det begynner å skinne ganske klart igjennom dine innlegg mhp hvilke rettigheter barn og fedre bør ha. Kansje på tide å si det rett ut at du ønsker å frata fedre retten til foreldreansvar med en gang (dvs at fedre aldri bør ha foreldreansvar).

Fortell meg i så tilfelle hvilke rettigheter du mener fedre bør ha ved samlivsbrudd.

Skrevet

Far til 2:

Hvorfor svarer du ikke på noe av det jeg spør deg om??

Skrevet
Far til 2:

Det er jo faren (og ikke moren!) som "fratar barnet en far".

Og det er kun barnet det går ut over at denne "farens" underskrift behøves ved f.eks å skaffe pass. Hvilken fordel skal det være for et barn at han ikke får deltatt på ting pga en vanskelig fraværende figur på andre siden av landet ikke gidder å sørge for å få satt underskriften sin på de viktige tingene.

Det er "fagfolk" som Raundalen som fratar barnet en far. De anbefaller jo begrenset samvær de 3-5 første årene. Noen år som i mine øyne er veldig viktig mht å bygge relasjoner.

Deretter fratar domstolene barnet en far ved å frata barnet rett til like mye samvær med far som med mor.

Til slutt fratar sosionomer/meklere, etc barnet en far ved å legge opp til en løsning der far ikke skal delta i omsorgen.

Når far følger alle disse "anbefallingene" velger noen å skyte på far. Det mener jeg er "å rette baker for smed".

Skrevet
Det er "fagfolk" som Raundalen som fratar barnet en far. De anbefaller jo begrenset samvær de 3-5 første årene. Noen år som i mine øyne er veldig viktig mht å bygge relasjoner.

NEI! Disse fagfolkene dine har ikke hatt noe som helst med denne saken å gjøre. Denne faren har selv valgt -på tross av oppfordringer fra mor- å ikke ville ha kontakt med barnet.

Deretter fratar domstolene barnet en far ved å frata barnet rett til like mye samvær med far som med mor.

Igjen: ingen domstol har vært inne i bildet her, da faren verken har vært nektet samvære eller forsøkt å få samvære.

Når far følger alle disse "anbefallingene" velger noen å skyte på far. Det mener jeg er "å rette baker for smed".

Denne faren har kun mottatt oppfordringer til å delta i barnets liv, men har likevel selv hele tiden sagt at han ikke ønsker dette.

Skrevet
Men far har allerede VALGT å holde seg borte. Det er nå bare snakk om å begrense skadevirkningene av dette for barnets del.

Far har valgt å følge anbefallingene fra Raundalen og en del sosionomer, etc. Skal ha fratas foreldreansvaret fordi han har valgt å følge "spesialistene" sine anbefallinger ???

Selvfølgelig mener jeg det!! Han har fra fødselen gjort det klart at han ikke ønsker å delta i barnets liv. Og den vesle kontakten han har hatt har bare dabbet av.

Jeg ser det som svært usannsynlig at denne faren i det hele tatt har hørt om denne "Raundalen", langt mindre lest noe av ham.

Mine innlegg ble fjernet for noen dager siden da jeg "antok" noe liknende, så jeg tror vi skal være forsiktig med det.

Denne faren ønsker rett og slett ikke å være far. Dette er ikke noe noen andre har presset ham til. Moren har derimot oppmuntrer til kontakt, men ikke motatt positiv respons på dette.

Kansje myndighetene bør få "spesialister" som Raundalen til å forstå hva hans anbefallinger medfører for barn og deretter gjøre noe med lovverket som tilsier at far er ønsket som omsorgsperson ? Myndighetene har jo brukt Raundalen som rådgiver. Hvorfor er det galt om fedre gjør det ?

Skrevet
Far har valgt å følge anbefallingene fra Raundalen og en del sosionomer, etc. Skal ha fratas foreldreansvaret fordi han har valgt å følge "spesialistene" sine anbefallinger ???

Denne faren har da ikke valgt å ikke ha kontakt med barnet pga noen speisalister. Han har aldri uttryk noe ønske om å ha noen som helst kontakt med sitt eget barn. Hva har da noen spesialister med saken å gjøre?

Mine innlegg ble fjernet for noen dager siden da jeg "antok" noe liknende, så jeg tror vi skal være forsiktig med det.

Hvorfor tror du at en mann som i utgangspunktet ikke har noen ønsker om kontakt med sitt eget barn skulle lese denne typen ting?

Igjen: hva skulle det tjene til å ha en mann "på papiret" som ikke har noe ønske om å delta i barnets liv?

Og ser du ikke de praktiske vanskelighetene dette ville medføre for barnet?

Skrevet
Far til 2:

Hvorfor svarer du ikke på noe av det jeg spør deg om??

Hvem er du liksom da gjest? Du er jo gjest og det er jeg også.

Det er mange som skriver som bare gjest.Hvordan kan Far til 2 vite at DU ikke er den ene bestemte gjesten :klaske:

Skrevet

De fleste jeg kjenner har klart å få til et samvær som passer både far og mor, de har samarbeidet om avgjørelsen. Jeg kjenner ingen menn som har lest noe særlig om Raundalen, og forholder seg til det han skriver.

En venninne er også alene med barnet og far har så lite kontakt som han kan få til. I dette tilfellet er det far som ikke vil ha kontakt. Mor hjelper barnet med å sende farsdagskort, bursdagsgaver og julegaver til far. Barnet får gaver til både jul og fødselsdager, og en sjelden gang ringer han. Mor har foreslått flere ganger at de skal få i stand en samværsavtale som passer dem begge for barnet savner en far, men far har aldri tid til å være med å diskutere dette. Jeg kjenner både mor og far, og vet at denne faren aldri har hørt om Raundalen og andre likesinnede. Han har også to barn fra tidligere som har like lite kontakt med far.

Noen mødre saboterer, det er et faktum, og noen fedre saboterer og det er et like stort faktum. Hvorfor er det så vanskelig å ta inn over seg at noen menn faktisk ikke har interesse av sine barn og driter fullstendig i hva fagfolk sier, fagfolk som de ikke engang vet eksisterer. Jeg som kvinne er i stand til å ta innover meg at det finnes noen kvinner som saboterer, uten at jeg føler det som et angrep på meg som kvinne og mor. Det finnes brodne kar i begge leire.

Skrevet
Far til 2:

Hvorfor svarer du ikke på noe av det jeg spør deg om??

Fordi det har kommet 40 innlegg på en time, og hvis alle kaller seg "gjest" blir det umulig.

Skrevet

Far til 2, tror du virkelig på det du skriver selv? Tror du virkelig, at grunnen til at faren til barnet omtalt i startinnlegget ikke har kontakt med barnet sitt er på grunn Raundalen? Klarer du overhodet ikke å tenke deg at det finnes foreldre som har null interesse av barna sine?

Skrevet
De fleste jeg kjenner har klart å få til et samvær som passer både far og mor, de har samarbeidet om avgjørelsen. Jeg kjenner ingen menn som har lest noe særlig om Raundalen, og forholder seg til det han skriver.

En venninne er også alene med barnet og far har så lite kontakt som han kan få til. I dette tilfellet er det far som ikke vil ha kontakt. Mor hjelper barnet med å sende farsdagskort, bursdagsgaver og julegaver til far. Barnet får gaver til både jul og fødselsdager, og en sjelden gang ringer han. Mor har foreslått flere ganger at de skal få i stand en samværsavtale som passer dem begge for barnet savner en far, men far har aldri tid til å være med å diskutere dette. Jeg kjenner både mor og far, og vet at denne faren aldri har hørt om Raundalen og andre likesinnede. Han har også to barn fra tidligere som har like lite kontakt med far.

Noen mødre saboterer, det er et faktum, og noen fedre saboterer og det er et like stort faktum. Hvorfor er det så vanskelig å ta inn over seg at noen menn faktisk ikke har interesse av sine barn og driter fullstendig i hva fagfolk sier, fagfolk som de ikke engang vet eksisterer. Jeg som kvinne er i stand til å ta innover meg at det finnes noen kvinner som saboterer, uten at jeg føler det som et angrep på meg som kvinne og mor. Det finnes brodne kar i begge leire.

Du har rett.

Det finnes tilfeller der far trenerer like ofte som det er mødre som trenerer. Men ut ifra det som er skrevet i denne tråden kan jeg ikke se at det er grunn til å frata far foreldreansvaret.

Forsøk å sett deg inn i en situasjon som samværsmor. Om din ex ba de frasi deg foreldreansvaret hadde det sikkert blitt rabalder.

Barnets far er ikke beskrevet som uegnet til samvær/omsorg. Han er beskrevet som uinteresert. Det er langtfra en god nok grunn til å frata han foreldreansvaret.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...