Folkelig81 Skrevet 29. august 2008 #1 Skrevet 29. august 2008 Hei. Jeg ble anbefalt dette forumet av en kollega av meg og tenkte jeg skulle benytte meg av de andre medlemmenes erfaringer og meninger. Kan vel begynne med å presentere min problemstilling. Jeg er sammen med det jeg mener er jenta i mitt liv. Det har vært litt frem og tilbake, men nå er vi sikre på at det er "oss" det skal være fremover. Problemet mitt er at hun dikterer meg regler som hun sier jeg bør respektere som hun selv bryter. F.eks: Vi har en "hemmelighet" som vi gjerne vil vente til er sikkert før vi går ut og annonsere det. Vår nærmeste familie vet den. Hun fortalte det til foreldrene sine, som igjen (selvsagt) fortalte det til besteforeldrene. Det er greitt nok. Plutselig så hadde hun fortalte det til 4 av sine nærmeste venninner og brukte som "unnskyldning" at en av de er igjennom det selv og de 3 andre er hennes beste venninner. Vi har aldri vært i situasjonen før, så det glapp ut av meg det til to kollegaer, som jeg stoler 100% på. Og jeg fortalte det til damen. Hun ble da rasende og jeg beklaget meg veldig mye. Det var alldeles ikke meningen og jeg tok selvkritikk. Jeg fikk da slengt i ansiktet at jeg ikke respekterte henne og hennes ønsker. Vi ble da så enige etter en heftig diskusjon at ingen andre skulle få vite det. De som nå har fått hørt det har fått hørt det i samråd av oss begge. Dvs broren hennes og samboeren har fått hørt det. Plutselig får jeg høre at hun har sagt det til 3 stykker til. Og da spurte jeg. "Var vi ikke enige om at ingen skulle få vite det?". Så kommer det som jeg har hørt fra henne hele tiden. Unnskyldninger og bortforklaringer. Og det tolererer jeg ikke. Slik er det hele tiden. Når hun bryter ting vi er enige om, så har hun bestandig en unnskyldning og rettferdiggjør det. Mens jeg får skikkelig tyn. Jeg er respektløs og jeg har såret henne. Dette er bare et eksempel. Det finnes mange mange flere eksempler hvor handlinger hun gjør rettferdiggjøres og hun unnskylder seg konstant og for husfreden, så må jeg bare godta det. Hvorfor er det slik når jeg prøver å forklare henne noe, så er det til slutt jeg som må krype til korset? Jeg klarer ikke å godta at det skal være et sett regler for henne og andre for meg. Spesielt at hun legger på meg regler som hun selv ikke klarer å holde. Hilsen frustrert.
Gjest Tigress Skrevet 29. august 2008 #2 Skrevet 29. august 2008 Det skal ikkje vere slik. Sei det til ho. Og vent deg hyling, skriking, grining og ein masse skit om at du ikkje respekterer deg. Drit i det og hald på ditt.
Rioja Skrevet 29. august 2008 #3 Skrevet 29. august 2008 Regner med at "hemmeligheten" er at hun er gravid? I såfall, belag deg på å være frustrert i laaaang tid!
Folkelig81 Skrevet 29. august 2008 Forfatter #4 Skrevet 29. august 2008 Det er enkelt og si. Jeg bryr meg om henne, men noen ganger så gjør jeg ting for husfreden. Enda hvor mye det river i meg. Jeg har sagt det til henne, men hun har vanskeligheter for å se sine egne feil. Det eneste hun klarer er å kontre at jeg må være mer ydmyk og innrømme mine egne feil. Jeg skulle gjerne ha innrømmet mine feil, men hvor mange ganger skal jeg "bøye" meg når det eneste hun er interessert i er å ta meg.
Folkelig81 Skrevet 29. august 2008 Forfatter #5 Skrevet 29. august 2008 Regner med at "hemmeligheten" er at hun er gravid? I såfall, belag deg på å være frustrert i laaaang tid! Om det hadde seg slikt, så har jeg ingen problem med å belage meg på det. Hadde jeg visst at grunnen kunne være det. Men hun har bestandig vært slik...
Nigo-san Skrevet 29. august 2008 #6 Skrevet 29. august 2008 Regner med at "hemmeligheten" er at hun er gravid? I såfall, belag deg på å være frustrert i laaaang tid! Joda, men jeg synes ikke dette er fair likevel. Jeg må si at "egne regler" for en av partene får meg til å skyte rygg, det er ikke et godt tegn. Jeg er helt enig med Tigress, stå på ditt!
Folkelig81 Skrevet 29. august 2008 Forfatter #7 Skrevet 29. august 2008 Nei, det er ikke fair. Det er rett og slett ikke rettferdig. Og er det noe som skal være i et forhold, så er det rettferdighet. Det er enkelt å si at en skal være rakrygget og stå på sitt, men kvinner er ikke bestandig så enkle å ha med. Jeg hater å krangle og jeg hater usaklige diskusjoner og ved å stå på mitt, så vet jeg at husfreden kan jeg glemme de neste ukene. Noen ganger er det lett å se seg blind på situasjonen og bare reagerer ut fra øyeblikket og da blir det vanskelig.
Gjest Tigress Skrevet 29. august 2008 #8 Skrevet 29. august 2008 Sjølv bolleomnar må kunne stikke fingeren i jorda av og til. Du skal ikkje måtte leve med noko slikt.
Zzyzx Skrevet 29. august 2008 #9 Skrevet 29. august 2008 Hah, jeg vet jeg kunne sagt takk og farvel hvis jeg hadde oppført meg sånn mot min samboer.
Folkelig81 Skrevet 29. august 2008 Forfatter #10 Skrevet 29. august 2008 Det er liksom det som plager meg. Hvorfor skal jeg akseptere dette? Jeg føler meg for dumsnill. Vel, jeg får vel prøve å stå på mitt, så får vi se hva som skjer.
Gjest StockDama Skrevet 29. august 2008 #11 Skrevet 29. august 2008 Det er liksom det som plager meg. Hvorfor skal jeg akseptere dette? Jeg føler meg for dumsnill. Vel, jeg får vel prøve å stå på mitt, så får vi se hva som skjer. Det er akkurat det, du skal ikke akseptere det. Jeg var en av de som aldri innrømmet egne feil, sta som fanden. Men etter tilsnakk og litt forklaring har jeg insett at jeg måtte lære meg å gjøre det. Tilværelsen er mye enklere for oss begge nå. Så ikke vær redd for å si ifra. Det er det beste for dere begge, så lenge hun får viljen sin blir det bare værre. Ble det hvertfall med meg.
Jade Skrevet 29. august 2008 #12 Skrevet 29. august 2008 Sett foten ned. Ikke si unnskyld for ting, når du ikke har gjort noe galt. Skal du få henne til å slutte å bestemme over deg, så må du begynne å bestemme over deg selv! Ikke si til oss at du ikke tolererer dette - si det til henne! Når du selv gjør deg til den "svake" i forholdet, så må du nesten ta litt av skylden for at hun blir den "sterke" i forholdet - "sjefen". Nå vet jeg ikke om det er slik det er hos dere, men slik du skriver i posten din, så virker det nesten slik.
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2008 #13 Skrevet 29. august 2008 Neste gang dere blir enige om noe, skriv det opp og skriv under, begge to. F.eks. "Vi, Bjørn og Vivi, har i dag, 29. august 2008, blitt enige om ..." Gjør det med litt humor og humør, og ikke legg skylden på henne, si at det er for at dere skal være sikre på at dere begge holder avtalen. Hvis hun da bryter avtalen, må det være en passelig straff, f.eks. ta oppvasken i en uke. Hei. Jeg ble anbefalt dette forumet av en kollega av meg og tenkte jeg skulle benytte meg av de andre medlemmenes erfaringer og meninger. Kan vel begynne med å presentere min problemstilling. Jeg er sammen med det jeg mener er jenta i mitt liv. Det har vært litt frem og tilbake, men nå er vi sikre på at det er "oss" det skal være fremover. Problemet mitt er at hun dikterer meg regler som hun sier jeg bør respektere som hun selv bryter. F.eks: Vi har en "hemmelighet" som vi gjerne vil vente til er sikkert før vi går ut og annonsere det. Vår nærmeste familie vet den. Hun fortalte det til foreldrene sine, som igjen (selvsagt) fortalte det til besteforeldrene. Det er greitt nok. Plutselig så hadde hun fortalte det til 4 av sine nærmeste venninner og brukte som "unnskyldning" at en av de er igjennom det selv og de 3 andre er hennes beste venninner. Vi har aldri vært i situasjonen før, så det glapp ut av meg det til to kollegaer, som jeg stoler 100% på. Og jeg fortalte det til damen. Hun ble da rasende og jeg beklaget meg veldig mye. Det var alldeles ikke meningen og jeg tok selvkritikk. Jeg fikk da slengt i ansiktet at jeg ikke respekterte henne og hennes ønsker. Vi ble da så enige etter en heftig diskusjon at ingen andre skulle få vite det. De som nå har fått hørt det har fått hørt det i samråd av oss begge. Dvs broren hennes og samboeren har fått hørt det. Plutselig får jeg høre at hun har sagt det til 3 stykker til. Og da spurte jeg. "Var vi ikke enige om at ingen skulle få vite det?". Så kommer det som jeg har hørt fra henne hele tiden. Unnskyldninger og bortforklaringer. Og det tolererer jeg ikke. Slik er det hele tiden. Når hun bryter ting vi er enige om, så har hun bestandig en unnskyldning og rettferdiggjør det. Mens jeg får skikkelig tyn. Jeg er respektløs og jeg har såret henne. Dette er bare et eksempel. Det finnes mange mange flere eksempler hvor handlinger hun gjør rettferdiggjøres og hun unnskylder seg konstant og for husfreden, så må jeg bare godta det. Hvorfor er det slik når jeg prøver å forklare henne noe, så er det til slutt jeg som må krype til korset? Jeg klarer ikke å godta at det skal være et sett regler for henne og andre for meg. Spesielt at hun legger på meg regler som hun selv ikke klarer å holde. Hilsen frustrert.
Gjest padawan Skrevet 30. august 2008 #14 Skrevet 30. august 2008 jeg synes hun virker rett og slett snål og at hun ikke respekterer deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå