Gjest Anonymous Skrevet 11. april 2002 #1 Del Skrevet 11. april 2002 .. og døden kom på tirsdag. Når du hadde så mange jern i ilden og var så ufattelig opptatt. Når du bare ikke hadde tid til å sette deg ned, slappe av litt, kose deg litt. Når du bare måtte gjøre alt. Hele tiden og spesielt på grunn av alt som skulle skje på onsdag. Og så kom tirsdag først. Og så døde du. Så fort. Så brått. Så uventet. Så var alt over. For all tid. Du, min kjære kone. Du var så utrolig elsket. Men jeg vet ikke om du visste det. Vet ikke om du noensinne fikk tid til å tenke på det. Det ble liksom aldri til til sånt. Visste du det? Ingen vil noensinne få vite. Så utrolig skjørt livet er. Du ble 28. Og jeg vil sitte her. Sitte her og tenke på deg. Tenke på deg til jeg blir 188. Uansett når. I vårens sprudlende friskhet eller i høstens viskende vind, skal naturen få lov å vaske bort deg. Jeg skal vise alle mine muskler å skrike mot naturens ufattelige arroganse. Ikke pokker om noen skal glemme deg! Noengang! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ElleVille Skrevet 11. april 2002 #2 Del Skrevet 11. april 2002 Sterkt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tettra Skrevet 12. april 2002 #3 Del Skrevet 12. april 2002 Sterkt ja.... *Klemmer anonym* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hedda-78 Skrevet 12. april 2002 #4 Del Skrevet 12. april 2002 Tankane mine går til deg, anonym. 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Indira Skrevet 12. april 2002 #5 Del Skrevet 12. april 2002 *gåsehud* Forferdelig trist!12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå