Hva bekymrer deg?

[angeleyes]

Jeg går ofte og bekymrer meg. Kan egentlig bekymre meg for det meste hvis jeg lar meg selv "få lov" til det. Høyest på lista akkurat nå står:

- at jeg aldri kommer til å bli frisk.

- at det skal skje noe fælt med familie eller venner.

- at jeg ikke skal klare den nye jobben jeg har fått.

- at jeg skal et valg jeg angrer på i forhold til en jeg har noe på gang med.

- at jeg ikke skal gjøre det bra på skolen dette semesteret.

- at folk jeg møter ikke skal like meg.

Jeg bruker mye tid på å bekymre meg. så unødvendig det er.

[Gjest *Mim*]

Kom på en bekmring til: Har lett for å ligge og gruble på ondskapen i verden når jeg ikke har det så bra selv. Ikke fruktbart i det hele tatt, og det psyker meg litt ned.

[Bomull]

Jeg tror jeg bekymrer meg aller mest for om jeg gjør noe galt. Det være seg en feilvurdering på jobb, en brysk tone til en kollega, si noe jeg ikke skulle sagt osv. Jeg fatter ikke at det er slike ting som slår meg mest ut.

Akkurat nå bekymrer jeg meg fordi en kollega startet en samtale på msn med "du", og aldri skrev mer. Skulle han si noe fælt? Har jeg gjort noe galt osv osv osv...

Tåpelig? Ja jeg vet

[Gjest Stjernedryss]

Jeg bekymrer meg for at jeg aldri skal finne en kjæreste. Det er i grunn en tanke som alltid ligger i bakhodet og plager meg.

[Gjest Gjest_pernille_*]

Er blitt flinkere med åra over å ikke bekymre meg over bagateller. Det meste ordner seg. Men likevel ligger enkelte ting bake i hodet og gnager

- Vil ungne mine klare alle krav som stilles til dem?

- Det ene barnet detter litt utenfor sosialt. Hvordan vil han takle dette i årene som kommer?

- Jobben min er krevende. Vil jeg klare å henge med faglig?

- Så er jeg redd for at det skal skje noe tragisk med de jeg er glad i?

[Vera Vinge]

Jeg bekymrer meg litt for hvordan det skal gå med studiene nå mot slutten. Jeg tror ikke jeg har grunn til det, men det er jo der i bakhodet.

Jeg må forresten presisere meg selv litt. Jeg kan bekymre meg for om jeg vil få den karakteren jeg ønsker, men jeg bekymrer meg ikke for om det kommer til å gå dårlig. Jeg har en venninne som aldri har fått dårligere enn B, men hun kan likevel bruke mye energi på å bekymre seg for om hun kommer til å stå eller ikke. Det høres veldig slitsomt ut, og så ille fatt er det ikke med meg heldigvis.

[Bomull]

Jeg tror jeg bekymrer meg aller mest for om jeg gjør noe galt. Det være seg en feilvurdering på jobb, en brysk tone til en kollega, si noe jeg ikke skulle sagt osv. Jeg fatter ikke at det er slike ting som slår meg mest ut.

Akkurat nå bekymrer jeg meg fordi en kollega startet en samtale på msn med "du", og aldri skrev mer. Skulle han si noe fælt? Har jeg gjort noe galt osv osv osv...

Tåpelig? Ja jeg vet

Og ja det var fryktelig tåpelig, han ville bare bytte en vakt

[Gjest Gjest]

Bekymrer meg for:

- å få kreft (er arvelig disponert)

- å ikke få barn (har prøvd i 2 år)

- at noe skal skje med min kjære

- å ikke være "bra nok"

- å bli utelatt sosialt

- økonomi

[Nabodama]

Jeg er ganske avslappet i forhold til bekymringer, opplever jo at det meste går bra. Bagateller bryr jeg meg overhode ikke om, hverken henger meg opp i eller bekymrer meg for dem..

Men jeg har en evigvarende bekymring for ungene, alt etter hvilke planer de har, dukker bekymringene opp.

Dessuten har jeg begynt å bekymre meg for om jeg blir frisk eller om jeg blir sånn som dette i uoverskuelig framtid. Ikke minst om jeg blir så frisk innen maxdato for sykepenger at jeg kan jobbe fullt og slippe å gå over på rehabiliteringspenger.

Hmm, bare 3 mnd å bli såpass frisk på...

Ser litt mørkt på akkurat det.

[Gina T]

bruker nesten hele dagen til å gå å bekymre meg ..

økonomi, huset, jobben, om jeg kommer til å bli gift snart .. osv

[Olive]

Jeg bekymrer meg for studiet mitt. Kommer liksom aldri i gang

[Gjest Raptuza]

Eg uroar meg for om eg kjem til å fortsetta å vera trygda resten av livet eller om eg får nokon deltidsjobb, som eg ønskjer meg. Og så er eg bekymra for datra mi på 10, som byrjar å legga på seg ein del...