Hva bekymrer deg?

[Gjest *Mim*]

Hva får deg til å bekymre deg?

Bekymring er sjelden fruktbart, og ikke noen følelse jeg ønsker å ha, men helt viljesstyrt er jeg nok ikke. Jeg bekymrer meg mest for økonomi. Og begynner jeg å tenke på brann om natta, får jeg ikke sove.

[Gjest aeoa]

Bekymre seg ja.. Uff det er ikke godt. bekymrer meg nok noe rundt økonomi her også. (Ex:hvor lenge vil det kjøleskapet klare å hoste seg gjennom tilværelsen tro) Det har jo ikke noe hensikt å bekymre seg..men det føles innimellom her som det går rundt for en stakkar.. (Om hun sier det går bra med møte da, passer det da med den timen der og kan jeg da få til å gå dit, men så skulle jeg egentlig..og hva om det ikke passer da..osv osv) min topp 3 er vel:

1.Orker jeg alt det jeg nå har sagt jeg skulle gjøre?

2.Vil jeg og de rundt meg holde oss friske?

3.Er jeg bra nok?

[Gjest Helen Parr]

Jeg bekymrer meg mest for at jeg ikke skal gjøre ting bra nok, enten det er arbeidsoppgaver, oppfølging av barna eller andre ting.

[Serenity88]

For tiden er det økonomi, og redselen for at jeg ikke får jobb snart, og at jeg ikke kommer inn på jus neste høst

Ellers er vel økonomi alltids en slager, utseende, familie, at jeg ikke kan gjøre alle glade, at jeg gjør en god nok jobb/studerer nok...

Bekymrer meg altfor mye egentlig!

[Gjest Gjest]

Jeg bekymrer meg heldigvis ikke for økonomi. Har heldigvis penger til mat og regninger - så da er i grunnen tryggheten rundt det i boks.

MEN

- Jeg bekymrer meg nå litt for at en jeg kjenner kanskje blir lam fra livet og ned pga brudd i ryggen. Det er et menneske som alltid har beveget seg mye ute i skog og mark, så jeg håper så veldig at h*n vil klare å få igjen førligheten.

- Så bekymrer jeg meg over hva ondsinnethet i det nære gjør med mennesker. I dette tilfellet et sosialt mistilpasset menneske med makt, som fullstendig har mistet grepet, og som i sin desperasjon på å opprettholde sin posisjon, har skutt i blind for å finne et offer å legge all skyld på. Et offer som alltid har stilt lojalt opp og ofret sine egne interesser gjentatte ganger. Et offer som nå opplever å få spredt de villeste løgner om seg selv. Dette offeret er meg. Jeg har en sterk rygg, men det begynner å prege meg nå. Det er ikke noe godt.

- Også bekymrer jeg meg for hva all denne misunnelsen gjør med folk. Vi får det ikke noe bedre med oss selv av å misunne andre - tvert om. Kan vi ikke heller glede oss over hverandres små og store suksesser, og akseptere at det alltid vil finnes noen som er flinkere enn oss selv. Er det ikke fint at noen kan mer enn oss sånn at vi kan bli opplyst? Og er det ikke fint at vi har noen som er så flinke at de kan kan produsere løsninger som vil komme oss alle til gode? Og er det ikke fint at noen er så gjennomført gode at man har lyst til å klemme på dem hele tiden?

Det bekymrer meg rett og slett av vi ikke er snille mot hverandre.

[Gjest Nishiki]

Oj..

Fot alt egentlig. For barna, for om jeg duger, for jobben, for økonomien, for kjæresten, for bilen, for alt rett og slett.

Ganske slitsomt.

[Bellatrix]

Oj..

Fot alt egentlig. For barna, for om jeg duger, for jobben, for økonomien, for kjæresten, for bilen, for alt rett og slett.

Ganske slitsomt.

Jeg også. Jeg kan bekymre meg for de merkeligste ting. Samtidig så er jeg optimistisk og tror at ting ordner seg på et eller annet vis.

[Vera Vinge]

Jeg er egentlig også en optimist, men samtidig kan bekymre meg en del. Jeg venter stadig på at det skal skje noe jeg plutselig må ordne, og siden jeg bekymrer meg med grunn, blir jeg litt stressa i blant.

Jeg vil ikke si at det er noe som plager meg nevneverdig, men jeg tar meg innimellom i å bekymre meg for at mannen min skal dø. Eller, at jeg begynner å tenke på det og blir ganske redd. Det er jo helt irrasjonelt, men hvis jeg f.eks. har hørt om noen som har mistet ektefellen sin, kan jeg bekymre meg litt.

Jeg bekymrer meg litt for hvordan det skal gå med studiene nå mot slutten. Jeg tror ikke jeg har grunn til det, men det er jo der i bakhodet. Jeg er vel en klassisk "flink pike", men jeg bekymrer meg egentlig generelt lite for prestasjoner. Jeg ligger inn den innsatsen jeg er i stand til, og gjør mitt beste. Jeg orker ikke å bekymre meg særlig i tillegg.

Endret 29. august 2008 av Vera Vinge

[cilipili]

Jeg er også egentlig en optimist, og har en "det ordner seg alltid"-holdning.

Men noen ting er lett å bekymre seg over uansett.

Jeg tror nok jeg alltid vil bekymre meg over barna mine, økonomien og om jeg duger. Heldigvis er det lett å skyve disse tankene bort.

[Gjest StoreSky]

Alt mulig! Men hva varierer fra tid til tid. VET innerst inne at alt ordner seg til slutt, men kan bli deppa og stressa over mye rart.

- lappen, når vil jeg egentlige lære det??

- jobben, ikke akkurat nå, men når ting går meg imot blir jeg motløs.

- barnet mitt, om hun har det bra og vokser opp uten skader på kropp og sjel.

- min lillesøster ganske ofte....

- kommer jeg til å få et barn til???

[Gjest Helen Parr]

- kommer jeg til å få et barn til???

Det var en av mine største bekymringer tidligere. Jeg ønsket så sterkt å få barn, og jeg grublet veldig på om jeg ville bli gravid. All ære til de som går gjennom en vanskelig og uforutsigbar prøveperiode og finner ut at de ikke kan få barn. Det hadde knust meg.

Nå slipper jeg å bekymre meg over det, siden jeg er fornøyd med mine tre.

[Gjest Bond]

Jeg bekymrer om alt, men jeg tror at alt kommer til å gå bra.

Men aldri uten drama

Men ting som bekymrer meg akkurat nå (dvs mer enn vanlig) er:

- å finne eget bolig, å få lån, dvs hele greia

- arbeidsmarkedet og hvor jeg kommer til å passe inn

- min nåværende jobb og hvordan jeg klarer det

Endret 29. august 2008 av mrs_bond

[Vera Vinge]

Jeg kom på at jeg også bekymrer meg litt for om jeg og mannen vil være i stand til å få barn. Jeg tror jeg må begynne å blokkere ut alle prøvertrådene her. Det er nesten så jeg håper å bli gravid uplanlagt, så jeg slipper å tenke seriøst på muligheten for at det kan være problemer. Jeg bekymrer meg dessuten nesten enda mer for at jeg skal få et barn med utviklingshemming.

Ikke at vi prøver på noe nå forresten, men tanken er der at hva om man venter og så blir det sent nok til at det blir problemer.

Endret 29. august 2008 av Vera Vinge

[Branna]

*Sukk*... Jeg er ganske sikker på at jeg bekymrer meg for omtrent hva det skulle være hvis jeg bare lar meg selv tenke over det. Akkurat nå er det økonomi, skole og eksamen (selv om det ikke er før i desember) som står høyest på lista. Og hva jeg skal kjøpe i jule- og bursdagsgaver til de fleste i familien (disse begivenhetene går på løpende bånd frem til jul), og hvordan jeg skal få råd til alt med bare en lønning og et studielån...

[Gjest Gaia]

Jeg bekymrer meg mest for fremtiden egentlig. I forhold til ungene. Vil de komme greit gjennom tenårene, gjøre det ok på skolen, få seg en utdannelse og jobb de kommer til å trives med? Blir det krig, går jorda til helvete pga klimaendringer, vil vi holde oss friske?

Jeg forsøker å ikke tenke så mye på det og heller konsentrere meg om å gjøre mitt beste i hverdagen.

Endret 29. august 2008 av Gaia

[Gjest Gjest]

Hva får deg til å bekymre deg?

Bekymring er sjelden fruktbart, og ikke noen følelse jeg ønsker å ha, men helt viljesstyrt er jeg nok ikke. Jeg bekymrer meg mest for økonomi. Og begynner jeg å tenke på brann om natta, får jeg ikke sove.

Økonomien. pr. i dag så klarer vi oss godt. tenker på at det kan komme dårligere tider. skyhøy rente osv. jeg ligger alltid foran med regninger. betaler med en gang de dukker opp. I tilfelle noe skulle ryke,eller andre store ting, så har jeg bet bankavdrag ut året allerede. ikke noe jeg tenker på hver dag,men det dukker opp innimellom.

pengene kunne jo stått på konto,men må bare betale å få det vekk...uff...noe skal man bekymre seg for.

[Gjest Tanita]

Økonomien, og om jeg kommer til å eie egen bolig snart.

Barn.

Min mors ve og vel.

Mine andre nærmestes helse og liv.

Og ting som jeg så gjerne skulle ha gjort ferdig/oppnådd til nå men som jeg ikke har gjort.

Rykter.

Endret 29. august 2008 av Tanita

[Gjest KG-mennenes representant]

Vi bekymrer oss for om den er lang nok.

-g

[Gjest Helen Parr]

Vi bekymrer oss for om den er lang nok.

-g

Det holder visst ikke at den er lang, den må være tykk også.

[Gjest Gjest]

For om jeg kan få barn og om folk er glad i meg