Samboer med barn eller gift med barn?

[Gjest Gjest]

Lurer på det. Hvorfor ville dere ikke gifte dere før dere fikk barn? Evt hvorfor ville dere gifte dere før dere fikk barn?

Har aldri helt forstått hvorfor folk lever "evig" som samboere - hva er motivasjonen for den avgjørelsen, hvis det var en avgjørelse.

Jeg mener ikke at noen skal gå i forsvarsposisjon, jeg bare lurer på om noen vil dele sine tanker om hvorfor de gjorde det de gjorde sånn at jeg kanskje forstår hvorfor jeg ønsker det jeg ønsker

[Gjest samboforlife]

Jeg er samboer og har vært det i nesten 18 år, og vi har tre barn sammen. Ingen av oss har følt behov for å gifte oss, vi bare ønsker å leve sammen, vi har aldri hørt bryllupsklokkene ringe. Vi har prøvd å sikre oss så godt som mulig papirmessig, ved hjelp av advokat. Det hadde kanskje vært enklere å stikke innom byfogden en tur.

Vi har det bra og har tatt det valget som passer oss.

[Gjest *Mim*]

Vi fikk fire barn sammen før vi giftet oss. De første seks - sju årene var vi nok ikke sikre på om vi skulle gifte oss i det hele tatt, men etterhvert utsatte vi det på grunn av alt som skjedde - livet, barnefødsler, jobb, økonomi. Vi giftet oss etter mange år som kjærester og samboere. Det var en hyggelig feiring og en romantisk opptur, men det har ikke forandret så mye. Jeg liker å være kona hans.

[Noli]

Jeg vil være gift før jeg får barn, rett og slett for å være bedre sikret om noe skulle skje. Samboere har f.eks. ikke retten til å sitte i uskiftet bo, noe som kan føre til en temmelig stor økonomisk krise for den som må betale ut arven til barna sine. Dessuten er ekteskap for meg en viktig juridisk ramme rundt et samliv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det å få barn er en mye større forpliktelse enn det å gifte seg. Derfor giftet vi oss først (etter 5 år sammen) og jeg ble gravid 3 år senere.

Å få barn med noen man ikke er sikker på om man vil gifte seg med høres veldig merkelig ut for meg.

[Furstina]

Jag tycker ungefär som Noli... att det är en viktig juridisk ram runt samlivet. Det är ett sett för mig att kunna ge min man möjlighet att bo kvar utan att behöva lösa ut först mina föräldrar och senare mina barn (enligt svensk lag har barnen rätt att få ut sitt lagliga arv direkt om inte föräldrarna är gifta).

När vi gifte oss var vi inte alls inställda på att skaffa barn - den längtan kom senare.

För mig var giftemålet ett tecken på vår kärlek. Vi gifte oss också ganska tidigt (efter 1½ år tillsammans, 1 år efter vi blev sambos).

Det hade kanske varit annorlunda om vi träffats som yngre och varit tillsammans i många år. Då kanske det är svårare att motivera varför man ska gifta sig efter 8 år som sambos och barnlösa? Jag vet inte.

[Gjest samboforlife]

Jeg synes det å få barn er en mye større forpliktelse enn det å gifte seg. Derfor giftet vi oss først (etter 5 år sammen) og jeg ble gravid 3 år senere.

Å få barn med noen man ikke er sikker på om man vil gifte seg med høres veldig merkelig ut for meg.

Min samboer og jeg er ikke usikre på om vi vil gifte oss med hverandre, vi har bare aldri vært interessert i ekteskap.

Jeg skjønner at noen gifter seg fordi de da er bedre sikret i tilfelle en dør. Hvis min samboer dør så har jeg formue nok til å løse ut mine barn. Hvis jeg dør så er formuen såpass stor at mine barn får pliktarven + mer, i tillegg til at samboer får en god slump via testamente. Hos oss vil ikke det medføre noen økonomiske problemer heldigvis, men forstår godt at andre velger annerledes.

[Gjest Gjest]

vi har bare aldri vært interessert i ekteskap.

Hva legger du i dette?

Ekteskap er jo bare et formalisert samliv. Jeg ser ikke helt hvordan man kan ville ha et forpliktende samliv med barn, men "ikke være interessert" i ekteskap. Logikk?

[angelou]

Jeg skjønner helt ærlig ikke helt poenget med å gifte seg jeg. Altså, det hadde sikkert vært koselig og alt sånn, å markere sin kjærlighet tilhverandre på den måten, men jeg synes forholdet vårt er like verdifullt selv om vi "bare" er samboere. Har aldri følt behovet for giftermål, for meg er det en symbolsk markering på at vi skal være sammen "foralltid", og det skal vi jo likevel

Når det gjelder det juridiske så er det faktisk bare å lage samboerkontrakt og gjensidig testamente, og få det tinglyst.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder det juridiske så er det faktisk bare å lage samboerkontrakt og gjensidig testamente, og få det tinglyst.

Nei, det er ikke "bare" det.

For det første dekker ikke en samboerkontrakt like godt som et ekteskap.

Og for det andre er det å gifte seg relativt "bare" i forhold til en tinglyst samboerkontrakt. Det å gifte seg er tross alt både gratis og fort gjort.

Vi giftet oss ikke for å han "markering" eller fordi det skulle være "koselig". Vi gjorde det av praktiske årsaker. Litt som å kjøpe forsikring eller skaffe seg førerkort. En av livets mange formaliteter det er greier å ha i orden enn å la være å ha i orden.

Å insisterer på å ikke skulle gifte seg, men likevel styre med en samboerkontrakt virker for meg helt merkelig. Mer arbeid, mindre resultat. Og hva er poenget?

[Gjest Gjest_Helle_*]

1) Noen er det en klisjee å gifte seg. 2)Noen synes ike at det er romantisk og nødvendig 3) Noen synes det er en stor ting, og vil vente en god stund først 4) Noen liker best å være samboere 5)Noen vil heller være gift 6)Noen synes at det er nødvendig å være gift.

1)Barn er ikke alltid planlagt, og noen føler ikke for at de skal gifte seg fordi de får barn 2) Noen synes at man gjerne kan det, både av sikkerhetsgrunner og romantiske/samliv/trygghetsgrunner 3) Noen tenker ikke på det, engang. De bare koser seg som samboere med barn og familie 4) Noen koser seg med barn og familie som gifte

[Gjest Gjest]

1) Noen er det en klisjee å gifte seg. 2)Noen synes ike at det er romantisk og nødvendig 3) Noen synes det er en stor ting, og vil vente en god stund først 4) Noen liker best å være samboere 5)Noen vil heller være gift 6)Noen synes at det er nødvendig å være gift.

1)Barn er ikke alltid planlagt, og noen føler ikke for at de skal gifte seg fordi de får barn 2) Noen synes at man gjerne kan det, både av sikkerhetsgrunner og romantiske/samliv/trygghetsgrunner 3) Noen tenker ikke på det, engang. De bare koser seg som samboere med barn og familie 4) Noen koser seg med barn og familie som gifte

Hæ???

Jeg tror vi alle er klar over at folk velger forskjellig. Og ingen har vel noen gang påstått at det å gifte seg skulle være "nødvendig".

Men det må likevel være lov til å påpeke at det er store logiske brister i "begrunnelsen" til en del av de som velger å leve som ugifte. Ikke at det planger noen av oss andre, men det er vel ok å si i fra likevel. Om faktafeil, f.eks?

[Gjest TS]

Da har vi kommet litt på vei, men det har reist seg ett litt mer spesifikt spørsmål.

Man har noen juridisker fordeler som gift. For å gifte seg trenger man ikke gjøre noe mer enn å gå på tinghuset sammen med to venner og få det på papir at dere er gift.

Er ikke det "enklere" enn å styre med samboerkontrakter? Og hva da med barna - har dere sjekket at barnefaren faktisk er ført opp med foreldreansvar? At ikke han står på passkontoret og skal ha pass til barna, bare for å finne ut at mor står alene med ansvaret?

Mye gode svar her, fortsett gjerne =)

Og til du som sa at det å få barn er en større forpliktelse enn å gifte seg, noe som selvsagt stemmer, gjør giftemålet forpliktelsen ved forholdet større enn samboerskapet (også med unger involvert)?

[Gjest _marie]

Jeg skjønner helt ærlig ikke helt poenget med å gifte seg jeg. Altså, det hadde sikkert vært koselig og alt sånn, å markere sin kjærlighet tilhverandre på den måten, men jeg synes forholdet vårt er like verdifullt selv om vi "bare" er samboere. Har aldri følt behovet for giftermål, for meg er det en symbolsk markering på at vi skal være sammen "foralltid", og det skal vi jo likevel

Når det gjelder det juridiske så er det faktisk bare å lage samboerkontrakt og gjensidig testamente, og få det tinglyst.

Hva med å sikre barna best mulig dersom den ene skulle falle fra (dø)?

Arveavgiften er betydelig større for samboere i forhold til ektefelle. Å ha en livsforsikring er jo fornuftig men dette er jo kun et engangsbeløp.

Hva med videre?

Enke/enkemann pensjon vil en få resten av livet, dette får ikke samboere slik som ektefeller vil få. Husker ikke helt detaljene men det er slik at samboere kan få en viss "pensjon" (altså ganske etter at den andre faller fra, mener ikke pensjon etter endt arbeid) fra stats-potten, men ikke fra dette ekstra som vi betaler hver mnd fra lønn -verken til privat pensjon eller kommunal/statlig.

Nå mener jeg ikke at hovedgrunnen for å gifte seg er å sikre seg og barna når den andre faller fra, men en må jo tenke på fremtiden som kan skje også.

En lar jo ikke vær å forsikre huset for brann fordi en tenker at det aldri skjer...

[Gjest Gjest]

Når det gjelder det juridiske så er det faktisk bare å lage samboerkontrakt og gjensidig testamente, og få det tinglyst.

Samboere kan ikke sitte i uskiftet bo, samme hvor mange kontrakter og testamenter de skriver.

[thumbalina]

For vår del så giftet vi oss mest for det juridiske. Han har barn fra før, og det blir så mye å holde styr på med evnt arv der i gården, at det var viktig for oss å gjøre det enklest mulig - og sikre alle parter. For min del var den mentale og følelsemessige forpliktelsen gjort i det vi forlovet oss og kjøpte hus sammen. Så det med å gifte seg var mer som en stor familiefest - mer en "unskyldning" for å samle familie og venner og ha en morsom kveld sammen. Føler meg ikke noe mer forpliktet etter at vi giftet oss en før, men er koslig å være kone da =)

[Concertina]

Vi får barn før vi gifter oss, det bare passet sånn. Gifter oss ca 9 måneder etter at småtten kommer ut.

For meg så er det viktig at vi gifter oss så lenge vi skal ha barn sammen (det siste er jo mye mer alvorlig enn det første), å få det juridiske på plass er en trygghet. I tillegg så gleder vi oss til å ha en flott dag og en god unnskyldning for en bra fest

[Gjest Gjest]

Fordi jeg ser på ekteskap som et løfte om evig troskap, og det kan jeg ikke love.

[gullet76]

Hadde tenkt til å gifte meg med faren til mine barn, men vi kom aldri så langt før vi gikk fra hverandre. Vi ønsket å gifte oss fordi vi hadde stiftet familie sammen.

Jeg og min nåværende samboer kommer ikke til å gifte oss, av øknomiske grunner. Pga at vi ikke har felles barn og ikke kommer til å få det, betaler vi mindre skatt. Dvs vi taper 20 000 i året, som da totalt blir 300 000 kr de neste 15 årene.

Hvis vi skal gifte oss blir det i så fall mange år til. Vi beskytter oss selv med samboerkontrakt og testament/forsikringer.

[Gjest Gjest_Viren_*]

Når det gjelder det juridiske: Et lovforslag går på at samboere med felles barn skal kunne sitte i uskiftet bo - dette gjelder dog ikke der hvor det er særkullsbarn. Det nye forslaget vil også gi samboere en viss arverett etter hverandre. Med dagens lovgivning er det "tryggest" å gifte seg, vi har dog ikke gjort det (selv om vi har barn sammen) fordi vi ikke har kjøpt bolig enda. Det finnes flere måter å sikre seg på, samboerkontrakt, testamente, livsforsikring - men det er klart det er mye jobb. Hvis ikke det nye lovforslaget går igjennom ganske raskt kommer vi nok til å gifte oss (pga snarlig boligkjøp), hvis det gjør det er det ikke sånn stress.