Angst i barnehagen

[Gjest Gjest_mamma_*]

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/29/545100.html

[Gjest Gjest]

:enig:

[Gjest mamma 2]

Norge har alltid vært et nisseland og vil ikke ta til seg noe som helst slags forskning fra andre land, det gjelder alt fra enorm helseskadelig støy fra vindturbiner til Angst i barnehagen.

Jeg har jobbet i årevis i barnehagen og har sett mange slike eksempler hver høst. Men det verste er at foreldrene har nesten ikke tid til tilvenningsdagene heller. De fleste ungene har behov for mye mere enn de 3 tildelte dagene.

Jeg kjenner noen som rett og slett gav opp å ha barnet i barnehagen fordi barnet klarte aldri tilvenningen.

De tryggeste barna er de som får være MEST hos mor og far helt til de begynner på skolen.

[Tusenfryd]

Det er på tide vi får nyansene inn i barnehagedebatten!

[Gjest StoreSky]

mamma2: hvis foreldre gir opp å ha ungene sine i barnehagen fordi "det aldri" går, så vil jeg påstå at barnehagen du jobber/jebbet i er en dårlige barnehage.

Sorry! Er det samme som skriver de tre første innleggene...?

Tilvenning: javisst, det burde gå over flere dager enn 3 dager. Politikerne får sponse arbeidsgiverne så de tillater det.

Tips for god tilvenning:

1. Primærkontakt og førskolelærer tar mot barnet og foreldre første dag, har god tid til å svare på spørsmål fra foreldrene, vise de rundt, fortelle om dagen i barnehagen, bli kjent med barnet.

Er foreldrene trygge, så blir barnet det. Og det er barnehagens oppgave å gjøre foreldrene trygge!

2. Informasjon!! Om alt barnehagen behøver å vite om barnet, og alt det foreldrene ønsker å vite om barnehagen.

3. TID! Blir kjent med barnet. (primærkontakt) Ikke tilvenn flere barn på samme tid, helst 3 dager mellom hver "start". (aller helst 1 uke, det er best for barnehagen, barnet og foreldren - man har bedre tid rett og slett)

4. Henger sammen med tid: Bli kjent.

La forelder og barn være i barnhagen første dag til barnet "blir trøtt, skal sove, ikke orker mer inntrykk". Dette for at barnet skal få positiv opplevelse av bhg. Men følge rutiner, feks bleieskift, spise mat, de andre går og sover.

Andre dag: Litt lengere, være med på vanlige rutiner, komme senest ni/halv ti, være med på samlingstund, skifte bleier, spise sammen med de andre. Er barnet trygt (stor forskjell på barn!!) så kan det sove i barnehagen eller være litt alene i barnahagen (forelder kan bare gå på kjøkken/etc og ta en kaffe, men å si "hadet" er viktig), men som regel venter vi til 3. dag.

Tredje dag: Barnet kommer, blir møtt av primærkontakt som tar med h*n i lek, sier hadet til forelder og så det viktige: når man sier "hadet" så GÅ! Ellers blir "hadet" bare forvirrende, er hadet virkelig hadet eller ikke?? Hvor lenge forelder er borte kommer ann på barnet.

Og fjerde dagen skal jo foreldrene vanligvis på jobb, fordi de venter til siste liten med tilvenning. Ideelt sett starter man tilvenning mens mor/far enda har permisjon, så kan dagene være korte i begynnelsen. (feks fra 9.30 - 14.00) Da blir man kjent med rutiner, de andre barne, de voksne.

5. Å si hadet og så gå er utrolig viktig. Rutiner skaper rammer for barn som ikke kan klokken og ikke kan kjenne på kroppen forskjell på 1 time og 3 timer.

Puh! Dette var en lang og detaljert beskrivelse av tilvenning.

Og ja, jeg brenner for dette....

[tingeling]

Noen (få) barn vil ikke trives i barnehagen, men jeg er overbevist om at de fleste vil det. Men jeg er helt enig i at mange trenger mer tid enn 3 dager. Og selv om det hadde vært fint om man fikk disse med lønn, så mener jeg faktisk at det er opp til foreldrene å sørge for å gi barna nok tid til dette, uavhengig av lønn eller ikke.

For å løse det (hvis begge jobber) har man flere muligheter: man kan bruke feriedager, man kan ta ut en liten del av permisjonen som tidskonto slik at man får noen uker med 50%, man kan ta ulønnet permisjon.

Gutten vår var en av de som syntes det var vanskelig i begynnelsen. Heldigvis fikk vi barnehageplass allerede når han var 11 mnd og pappan hans brukte den siste måneden av permisjonen til rolig tilvenning. Han har gradvis gått fra å akseptere barnehagen til å stortrives der.

Vi satser på det samme når den nye babyen kommer og krysser fingrene for at også h*n får plass i storebrors fantastiske barnehage.

[Gjest imli]

Er veldig enig i det som står i den artikkelen, jeg da.

Mener ikke at barnehage er skadelig for barn, men jeg tror en barnehagedebatt her i landet ville vært sunt. Slik det er nå, er det jo bare politisk korrekt å mene at ungene skal i barnehage med en gang foreldrepermisjonen er over, ellers er man både barne- og kvinne-fiendtlig...

[Gjest mamma 2]

mamma2: hvis foreldre gir opp å ha ungene sine i barnehagen fordi "det aldri" går, så vil jeg påstå at barnehagen du jobber/jebbet i er en dårlige barnehage.

Sorry! Er det samme som skriver de tre første innleggene...?

Tilvenning: javisst, det burde gå over flere dager enn 3 dager. Politikerne får sponse arbeidsgiverne så de tillater det.

Tips for god tilvenning:

1. Primærkontakt og førskolelærer tar mot barnet og foreldre første dag, har god tid til å svare på spørsmål fra foreldrene, vise de rundt, fortelle om dagen i barnehagen, bli kjent med barnet.

Er foreldrene trygge, så blir barnet det. Og det er barnehagens oppgave å gjøre foreldrene trygge!

2. Informasjon!! Om alt barnehagen behøver å vite om barnet, og alt det foreldrene ønsker å vite om barnehagen.

3. TID! Blir kjent med barnet. (primærkontakt) Ikke tilvenn flere barn på samme tid, helst 3 dager mellom hver "start". (aller helst 1 uke, det er best for barnehagen, barnet og foreldren - man har bedre tid rett og slett)

4. Henger sammen med tid: Bli kjent.

La forelder og barn være i barnhagen første dag til barnet "blir trøtt, skal sove, ikke orker mer inntrykk". Dette for at barnet skal få positiv opplevelse av bhg. Men følge rutiner, feks bleieskift, spise mat, de andre går og sover.

Andre dag: Litt lengere, være med på vanlige rutiner, komme senest ni/halv ti, være med på samlingstund, skifte bleier, spise sammen med de andre. Er barnet trygt (stor forskjell på barn!!) så kan det sove i barnehagen eller være litt alene i barnahagen (forelder kan bare gå på kjøkken/etc og ta en kaffe, men å si "hadet" er viktig), men som regel venter vi til 3. dag.

Tredje dag: Barnet kommer, blir møtt av primærkontakt som tar med h*n i lek, sier hadet til forelder og så det viktige: når man sier "hadet" så GÅ! Ellers blir "hadet" bare forvirrende, er hadet virkelig hadet eller ikke?? Hvor lenge forelder er borte kommer ann på barnet.

Og fjerde dagen skal jo foreldrene vanligvis på jobb, fordi de venter til siste liten med tilvenning. Ideelt sett starter man tilvenning mens mor/far enda har permisjon, så kan dagene være korte i begynnelsen. (feks fra 9.30 - 14.00) Da blir man kjent med rutiner, de andre barne, de voksne.

5. Å si hadet og så gå er utrolig viktig. Rutiner skaper rammer for barn som ikke kan klokken og ikke kan kjenne på kroppen forskjell på 1 time og 3 timer.

Puh! Dette var en lang og detaljert beskrivelse av tilvenning.

Og ja, jeg brenner for dette....

De fleste som jobber/har barn i bhg er selvfølgelig klar over hvordan man skal gjennomføre en tilvenningsperiode.

Barna som det referes til i artikkelen har nok helt sikkert hatt en slik tilvenning, mens noen resgnerer, andre ser ut til å trives, mens andre igjen gråter hver eneste dag etter foreldrene er gått.

Ofte begynner barnet i barnehagen i 8 -9 mnd alderen, i den tiden separasjonsangsten er sterkest, at ungene da blir stresset er helt tenkelig og slett ikke bra for barnet.

Dette barnet som foreldrene valgte å ta ut av barnehagen fikk den oppfølgingen som er normal når et barn begynner. Gutten var 3 år og hadde hatt sine primære omsorgspersoner rundt seg helt fra han var født, foreldrene jobbet hjemme så derfor kunne de det.

De prøvde i flere mnd, men gutten fant seg aldri til rette lag med oss, derfor tok de barnet ut.

Årsaken tror jeg er at gutten var veldig knyttet til sine foreldre, og det mener jeg er sunt (sikkert mange som er uenig). Barnet blir aldri så trygg som å ha sine foreldre nær så lenge som mulig.

[Rosalie]

Er det virkelig så vanlig at barn begynner i barnehagen når de er 8-9 måneder? Jeg spør, for det er ikke det inntrykket jeg har fått fra de jeg kjenner (jeg har ikke barn selv).

Dersom jeg får barn, hadde nok det ideelle vært å kunne bruke god tid på tlvenningen. Men da måtte det i såfall være mannen min som tar seg av den biten, da jeg har lang vei på jobb, og det for meg ville være liten vits i å jobbe 50%, da det uansett går bort et par timer i reising hver dag.

[Minni-Mus]

jeg synes barn har godt av å begynne i barnehagen, gjerne ved 1års alder. Angrer ikke på at jemta begynnte når hun var 1 år. jeg er ganske så sikkert på at hun ikke kommer til å lide elle rplages med angst osv senere i livet pga tidlig barnehagestart!

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Spørsmål om moderering tas på Ris og Ros.

Helen - mod.

Endret 30. august 2008 av Helen

[Gjest mamma 2]

jeg synes barn har godt av å begynne i barnehagen, gjerne ved 1års alder.

Hvorfor har barn godt av å begynne i barnehagen så tidlig?

[Gjest Gjest_silje_*]

Jeg var en av de som hadde barnet hjemme til det var tre år. Jeg trivdes med det, barnet trivdes med det, vi hadde ikke noe spesielt god råd, men det gikk på et vis det også. For min del kunne jeg ikke latt barnet begynne i barnehage når det var 1 år gammelt, for meg er det for tidlig og det hadde blitt for tidligt for barnet mitt.

- Noen barn tåler å begynne tidlig i barnehage, andre ikke, det handler om å se an barnet.

Barnet mitt er veldig selvstendig og stortrives i barnehagen. Det er et av de modigste barna i barnehagen, og klarer seg godt selv, som å kle på seg selv, når de andre barna ikke kan det. Jeg tror at man kan se an barna, men synes at det ikke er mye å være hjemme med barnet i et år. Før man får barn bør man kunne tenke tanken om at man kan være hjemme lengre enn den tildelte tiden, til tross for jobb.

[Gjest Gjest]

Er HELT enig med Simen Tveitereids uttalelser i Dagbladet. Absolutt alt han sier er reelt, som jeg skulle ha sagt det sjøl! Hvorfor stresse så jæv...? Å være foreldre er den viktigste jobben vi har!!!

"Revolusjonen har foregått så stille,så stille... En dyptgripende forandring... Er det ett resultat av familiens behov? Av barnas behov? Eller samfunnets behov?"

Svaret er enkelt....