Bestemme over kjæresten

[PoisonIvy]

Hvorfor føler så mange jenter at de har rett til å bestemme hva kjæresten skal/ikke skal gjør og hvor han kan gå/ikke gå?? F.eks: se på porno, gå ut med kompiser, ha jentevenner osv...

Det kunne aldri falle meg inn å bestemme over min bedre halvdel. Han er voksen og klarer fint å passe på seg selv.

[Jigva]

Er enig, det er IKKE greit å bestemme over kjæresten sin.

Istedet bør det være gjensidig kommunikasjon og respekt for hverandres grenser.

Men saken er jo at mange føler at det er å bestemme over noen dersom man sier sin mening og den andre parten respekterer det.

Altså, veldig overdrevent eksempel:

Jeg sier til kjæresten at jeg ikke ønsker at han skal rote med andre jenter, han respekterer den meningen.. betyr det at jeg bestemmer over han?

eller.. jeg tar et eksempel til..

en eks av kjæresten ber han på fest hjemme hos henne (masse andre mennesker) jeg sier at jeg ikke føler meg helt komfortabel med det.. han respekterer det og blir hjemme.. Betyr det at jeg bestemmer over han?

Derfor synes jeg at å bestemme over noen bør gjøres mer klart.. er så mange meninger på hva å bestemme over noen faktisk betyr.

For meg betyr å bestemme over noen at man sier "du får ikke lov" og gir negative sanksjoner dersom han bryter den "regelen"

DET synes jeg IKKE er greit.

[PoisonIvy]

Jeg sier til kjæresten at jeg ikke ønsker at han skal rote med andre jenter, han respekterer den meningen.. betyr det at jeg bestemmer over han?

Nei. I de fleste forhold er det vel underforstått at man ikke roter med andre. I et åpent forhold regner jeg med at grenser for hva som er greit og ikke er diskutert og avklart.

en eks av kjæresten ber han på fest hjemme hos henne (masse andre mennesker) jeg sier at jeg ikke føler meg helt komfortabel med det.. han respekterer det og blir hjemme.. Betyr det at jeg bestemmer over han?

Njaa...

Det kommer an på om han virkelig hadde lyst til å dra (og at han faktisk hadde tenkt til å dra), men at han ble hjemme kun fordi du følte deg ukomfortabel med situasjonen. Hvis så er tilfelle, syns jeg du har bestemt over han.

Dersom han egentlig ikke hadde så lyst til å dra og kanskje bare trengte en unnskyldning for å bli hjemme, så stiller det seg annerledes...

[Tanna]

Min kjæreste er fri til å gjøre hva han vil - men han vet hva mine grenser er, og går han over dem kan jeg ikke leve med han. Jeg elsker han, men noen ting kan jeg ikke leve med. Kan han leve uten å gjøre dette syns jeg heller ikke det er rettferdig å kreve at jeg skal måtte leve med ting som gjør meg ulykkelig.

Jeg gjør selvfølgelig det samme for han.

Så hvis dette er å "bestemme" over kjæresten, så gjør jeg kanskje det.

Jeg vil ikke gå inn på spesifikke ting, det er mellom meg og han. Men ingen av de ts nevnte - det er jo litt sært. Men kanskje noe jentene på KG ville korsfestet meg for.

edit: men jeg er av den oppfatning at det er greit å bestemme litt over hverandre på denne måten siden et forhold noen ganger handler om å kunne inngå kompromisser, noe som nettopp er å "bestemme". - et egoistisk valg er det som ikke inkluderer partnerens synspunkter, et anti-kompromiss

Endret 28. august 2008 av Tanna

[PoisonIvy]

Min kjæreste er fri til å gjøre hva han vil - men han vet hva mine grenser er, og går han over dem kan jeg ikke leve med han. Jeg elsker han, men noen ting kan jeg ikke leve med. Kan han leve uten å gjøre dette syns jeg heller ikke det er rettferdig å kreve at jeg skal måtte leve med ting som gjør meg ulykkelig.

Jeg gjør selvfølgelig det samme for han.

Så hvis dette er å "bestemme" over kjæresten, så gjør jeg kanskje det.

Jeg vil ikke gå inn på spesifikke ting, det er mellom meg og han. Men ingen av de ts nevnte - det er jo litt sært. Men kanskje noe jentene på KG ville korsfestet meg for.

Å ha grenser for hverandre, mener jeg ikke er å bestemme over. Dette er jo mest sannsynlig ting som man har snakket om i begynnelse av forholdet og da vet man jo hva som er forutsetningen for at forholdet skal fungere...

[Gjest Gjest_helene harefrøken_*]

Jeg skulle så stolt skrive at jeg ikke bestemmer noe over typen min, men så kom jeg på to ting.

Jeg hadde ikke tillat at han gikk på strippeklubb OM han gjode dette i hensikt av å selv bli kåt/sikkle på damene (altså på kødd for et utdrikningslag etc er ok).

Jeg "nekter" ham også å gå i nerdetesjorter, i alle fall ut av huset. Det er noe av det mest harry jeg vet om (men jeg er skikkelig dobbeltmoral for jeg har et par selv, haha) jeg vet ikke hvorfor men jeg har skikkelig hang upp på de der t-skjortene.

Jeg vet jo selvsagt godt at disse to tingene er noe jeg egentlig ikke kan bestemme over ham (og det er heller ikke ting som er viktige for ham, jeg ville aldri nektet ham noe som var virkelig viktig for ham da hadde jeg heller gått fra ham, for da ville han være lykkeligere med noen andre). Han har nok også sine ting som jeg vet han missliker veldig sterkt. Jeg kan også justere meg litt etter disse tingene, og i alle fall minske dem litt rundt ham. Jeg opplever da ikke at han bestemmer over meg, jeg gjør det jo av fri vilje fordi jeg vet at han missliker det. Jeg håper han tenker på samme måte om de to tingene jeg ikke takkler.

(og ja, vi spøker litt om de t-skjortene altså... det er ikke slik at jeg akkurat gjør det slutt om han går i dem. Men jeg virkelig hater dem intenst likevel, dobbeltmoralsk og kjønnsdiskriminerende som jeg er i dette tilfellet)

[pittie]

Jeg er litt sjefete men bestemmer ingenting. Vil han gjøre det? ja så værsågod, så lenge han ikke bryter tillitsgrenser.

[Hanna panna]

Jeg føler ikke at jeg bestemmer over kjæresten min. Men de kan jo være så forskjellige. Man finner ting man må respektere, nedprioritere og prioritere, møtes på hallveien.. respektere grenser.. Det er ofte jeg ofrer for han, og omvendt. Og jeg har ingen problemer med å gjøre det innimellom. Her går det stort sett greit på disse tingene!

[Reveal]

Bestemme over andre- la andre bestemme over meg??????

Ikke sjans i livet.

Men det dreier seg om komunikasjon, forventninger og tillitt.

Jeg har en leveregel når det gjelder grenser i et forhold- og den (mene r i allefall jeg selv) er en god "grenseregel" som sier det meste;

Det han (i dette tilfelle en han) ikke kan gjøre eller si til sin mor- kan han heller ikke gjøre eller si til andre jenter!

[Nabodama]

Hvorfor føler så mange jenter at de har rett til å bestemme hva kjæresten skal/ikke skal gjør og hvor han kan gå/ikke gå?? F.eks: se på porno, gå ut med kompiser, ha jentevenner osv...

Det kunne aldri falle meg inn å bestemme over min bedre halvdel. Han er voksen og klarer fint å passe på seg selv.

Vi vet hvor grensene går i vårt forhold, og vi kan snakke og bli enige om det meste. Men skulle jeg prøvd å bestemme over ham, eller bruke ord som "få lov" eller tillate, ville jeg blitt satt på plass. Hurtig og bestemt.

[Gjest Betty89]

I noen forhold er det faktisk lovt til å sette grenser! Dere kan ikke si "dere kan ikke nekte ham ditt og datt", for jo det kan vi faktisk. Det er vi som er sammen med typen og ikke dere...

Ikke alle har forhold som er like og alle har nokk ulike regler... Jeg nekter han ting og han nekter meg ting.. som f.eks å danse intimt med det andre kjønn.

[Gjest Gjest]

eller.. jeg tar et eksempel til..

en eks av kjæresten ber han på fest hjemme hos henne (masse andre mennesker) jeg sier at jeg ikke føler meg helt komfortabel med det.. han respekterer det og blir hjemme.. Betyr det at jeg bestemmer over han?

Derfor synes jeg at å bestemme over noen bør gjøres mer klart.. er så mange meninger på hva å bestemme over noen faktisk betyr.

For meg betyr å bestemme over noen at man sier "du får ikke lov" og gir negative sanksjoner dersom han bryter den "regelen"

DET synes jeg IKKE er greit.

en eks av kjæresten ber han på fest hjemme hos henne (masse andre mennesker) jeg sier at jeg ikke føler meg helt komfortabel med det.. han respekterer det og blir hjemme.. Betyr det at jeg bestemmer over han?

Derfor synes jeg at å bestemme over noen bør gjøres mer klart.. er så mange meninger på hva å bestemme over noen faktisk betyr.

For meg betyr å bestemme over noen at man sier "du får ikke lov" og gir negative sanksjoner dersom han bryter den "regelen"

DET synes jeg IKKE er greit.

Men han tenker at det blir nok negative sanksjoner om jeg går, derfor blir jeg hjemme - pga press. Hvor mye respekt han har for deg viser han vel best ved å ta valg frivillig. Hvis fyren uten at du har sagt noe selv bestemmer seg for å være hjemme vet du at han respekterer deg, blir han presset til "god oppførsel" vet du jo aldri hvor mye respekt han egentlig har for deg og hva han gjør bak din rygg.

[Gjest Gjest]

Hvorfor føler så mange jenter at de har rett til å bestemme hva kjæresten skal/ikke skal gjør og hvor han kan gå/ikke gå?? F.eks: se på porno, gå ut med kompiser, ha jentevenner osv...

Det kunne aldri falle meg inn å bestemme over min bedre halvdel. Han er voksen og klarer fint å passe på seg selv.

Jeg bestemer ikke over min kjæreste. Men når han bare snakker om sin venninne, hennes kjæreste og deres forhold hele tiden og er så bekymret så blir jeg ganske lei! Spesielt når hun aldri har bedt om råd eller hjelpe fra han. Ikke nekter jeg han å treffe henne heller. Han ser vel henne mer enn meg. Selv så blir han jo kjempesjalu om jeg snakker med en annen mann og gjør det slutt!

[lulle]

Er enig, det er IKKE greit å bestemme over kjæresten sin.

Istedet bør det være gjensidig kommunikasjon og respekt for hverandres grenser.

Men saken er jo at mange føler at det er å bestemme over noen dersom man sier sin mening og den andre parten respekterer det.

Altså, veldig overdrevent eksempel:

Jeg sier til kjæresten at jeg ikke ønsker at han skal rote med andre jenter, han respekterer den meningen.. betyr det at jeg bestemmer over han?

eller.. jeg tar et eksempel til..

en eks av kjæresten ber han på fest hjemme hos henne (masse andre mennesker) jeg sier at jeg ikke føler meg helt komfortabel med det.. han respekterer det og blir hjemme.. Betyr det at jeg bestemmer over han?

Derfor synes jeg at å bestemme over noen bør gjøres mer klart.. er så mange meninger på hva å bestemme over noen faktisk betyr.

For meg betyr å bestemme over noen at man sier "du får ikke lov" og gir negative sanksjoner dersom han bryter den "regelen"

DET synes jeg IKKE er greit.

Hvis kjæresten din i disse tilfellene ble hjemme, mot sin vilje, fordi han var redd det ville få konsekvenser. Da ville jeg si at du bestemte over han:-)

[Jigva]

Hvis kjæresten din i disse tilfellene ble hjemme, mot sin vilje, fordi han var redd det ville få konsekvenser. Da ville jeg si at du bestemte over han:-)

Men her synes jeg vi begynner å prate om et forhold uten kommunikasjon.

Selvfølgelig her prater vi om erfaring, sett at han hadde gjort noe lignende før og jeg hadde gitt en negativ sanksjon så greit da skal jeg være enig i at det kan være å bestemme.

Dersom han ikke reiser fordi det muligens kan bli en sanksjon, han er ikke sikker, jeg har ikke sagt noe spesielt annet enn at jeg ikke liker det.. da synes jeg ikke man skal kalle det å bestemme.

Samtidig så skal man ikke komme i en situasjon der man er redd for å fortelle hva man ikke liker at den andre gjør av frykt for at det skal kunne kalles å bestemme over han.

Og uansett hva man gjør i livet så har det sine konsekvenser, om frykt for konsekvenser gjør at man ikke gjør noe så er det ikke kjæresten som bestemmer over deg det er frykten i mine øyne.

Samtidig så er det vel få som ønsker å være sammen med en som hele tiden bryter grenser for hva kjæresten synes er greit fordi han IKKE skal bestemmes over. (dette er med utgangspunkt at kjæresten ikke har grenser for alt mulig merkelig)

Et forhold VIL legge føringer for adferd enten du vil det eller ikke.. men å kalle det Å BESTEMME synes jeg blir veldig overdrevent å virker heller som en metode for å tildele skyld.

[aline]

Jeg synes ikke at det å fortelle hva en selv synes er ubehagelig, er å bestemme over noen.

Dersom jeg er i ett forhold, og ikke kan uttrykke det de gangene jeg føler meg usikker, så vil jeg jo bare bli enda mer usikker.

Nå er ikke jeg i utgangspunktet usikker på den måten, men jeg synes kommunikasjon er viktig, så jeg er åpen på hva jeg vil synes er vanskelig og ikke.

Jeg har f.eks sagt ifra om at jeg kan synes det er ubehagelig om han drikker seg full når han skal ligge over hos meg, fordi jeg har så liten leilighet, og jeg sliter med endel ting i forhold til full partner pga tidligere dårlig erfaring.

Det naturlige for meg da, er at han responderer og sier hva han føler i forhold til dette, også finner vi en løsning på det en av oss finner vanskelig.

Så om han hadde sagt at han var bedt på fest til en eks, og om jeg hadde funnet det vanskelig, så hadde jeg helt klart sagt det. Men jeg går faktisk utifra at det ikke hadde stoppet med at jeg hadde sagt at jeg syntes det var ubehagelig. Dersom det var noe som var viktig for ham, tar jeg det som en selvfølge at han hadde svart meg med hvorfor det var viktig for ham å dra, og lagt det frem for meg slik at jeg kunne bli tryggere i forhold til det at han dro. Eller han kunne sagt hva han syntes, og valgt å la være, fordi det kanskje ikke var SÅ viktig for ham.

som flere over sier, handler det mer om kommunikasjon. Jeg tror at de tilfellene der det er en som "bestemmer", så er det mangel på akkurat det, de kommuniserer ikke sammen. Dermed sier hun hva hun finner ubehagelig, også sier ikke han no, bare tenker sitt, og handler utifra hva han TROR er best, eller hva han selv ønsker uten å si dette.

Jeg ville aldri sagt "du får ikke lov", det er ikke min plass å si det til en voksen mann, men det ER min mulighet å si hva jeg føler om det det gjelder. Å si hva jeg vil føle dersom han velger å gjøre en ting.

Han gjør det samme til meg, og mener nok mer en hva jg gjør egentlig. Noe som ikke plager meg, jeg hører på og responderer. Også prøver vi å finne løsninger som fungerer best for begge.

[Gjest Portis]

Som jeg har sagt til min kjäreste - han får gjöre akkurat hva han vil, men enkelte ting vil det bli konsekvenser av, og så har jeg fortalt ham hvor mine grenser går, hva jeg godtar og ikke godtar.

Så blir det da opp til han å velge hva han vil gjöre

[AnetteR]

Jeg trur jeg aldri har nektet mannen min noe om han virkelig vil.

Men jeg har nok flere ganger gitt uttrykk for min mening. Hvis jeg ikke liker noen av klærne hans, hvis jeg gjerne skulle hatt han hjemme en kveld, hvis jeg synes han blir for full på fest osv... Men som regel har vi da en god "hva mener du og hvorfor" samtale, og resultatet kan gå i begges favør.

Men nå er jeg så heldig å være sammen med en mann med få dårlige vaner (i mine øyne), så da er det vanskelig å uttale seg. Vet ikke hva jeg hadde gjort om han for eksempel hadde funnet ut at han skulle begynne å røyke....

[PoisonIvy]

I noen forhold er det faktisk lovt til å sette grenser! Dere kan ikke si "dere kan ikke nekte ham ditt og datt", for jo det kan vi faktisk. Det er vi som er sammen med typen og ikke dere...

Ikke alle har forhold som er like og alle har nokk ulike regler... Jeg nekter han ting og han nekter meg ting.. som f.eks å danse intimt med det andre kjønn.

Ja, det er lov å sette grenser! Og det gjør man jo som regel i begynnelsen av et forhold. Man snakker om hvor hverandres grenser går, hva man aksepterer og ikke... Så blir det jo opp til hver enkelt om man velger å respektere de grensene eller ikke..

Jeg mener at man i et sunt forhold ikke kan gå rundt og bestemme over hverandre.

En av de tingene som gjorde at jeg startet denne tråden, var at du mener at det er helt greit at du "tvinger" typen din til å fortelle deg det hver gang han har runket... For meg så blir dette så feil, som det får blitt!

[PoisonIvy]

Som jeg har sagt til min kjäreste - han får gjöre akkurat hva han vil, men enkelte ting vil det bli konsekvenser av, og så har jeg fortalt ham hvor mine grenser går, hva jeg godtar og ikke godtar.

Så blir det da opp til han å velge hva han vil gjöre

Portis, du er en meget fornuftig og reflektert dame!