Gjest miato Skrevet 28. august 2008 #1 Skrevet 28. august 2008 har fått høre at man blir ekstra glad i de som får fram de gode sidene i deg.nå ble jeg litt nysgjerrig på dette? føler du at din partner får fram det gode i deg? og gjør du det samme for din partner, og hvorfor tror du det blir slik ?
Gjest StoreSky Skrevet 28. august 2008 #2 Skrevet 28. august 2008 Hmm..dette har vi tenkt litt på. I mitt forhold altså. Vi synes at vi får frem de gode sidene i hverandre, eller kanskje mer...vi får være oss selv på godt og vondt, så vi slipper å forestille oss for hverandre. Han gjør meg rolig, trygg på meg selv, jeg er blitt mindre søkende etter bekreftelse for det får jeg av han. Og det samme vice versa egentlig. Jeg aksepterer hans "ville" sider, hans trang til å drømme og være seg selv, men samtidig stiller jeg krav til trofasthet, kjærlighet og respekt. I mitt forrige forhold (og hans forrige forhold) var det ikke slik i det hele tatt. Ååå så forelsket jeg kjenner meg nå! :rødme:
Anglofil Skrevet 28. august 2008 #3 Skrevet 28. august 2008 (endret) Ja, det vil jeg absolutt si. Eller for å si det på en annen måte: han er en person som får fram mine gode sider, samtidig som han gjør at jeg tør å vise mine "mindre gode" sider. Han gjør meg trygg, sånn at jeg føler meg mer sikker på meg selv og mine egne følelser. Jeg tør å vise at jeg har et temperament (svært få får egentlig oppleve det, foruten mine foreldre), jeg tør å gråte, le og være sint - uten at jeg trenger å skamme meg over det. Det skal sies, krangler er ingen av oss fan av, det er ikke noe mål, men jeg tør å bli sint med og på han - og vel, det er faktisk et kompliment til han. Rett og slett fordi jeg alltid er den rolige og stille (det er jeg jo og), men jeg tør å være mer av den jeg er. Og det beste av alt: han er glad i meg for det. På samme måte tror og håper jeg at jeg har den invirkningen på han. Ihvertfall er han flink til å vise følelser - og jeg har sett både hans sinne, tristhet og glede. Og jeg tror det er bra, det betyr at vi er trygge på hverandre. Han er glad i meg fordi jeg er meg - og jeg er glad i ham fordi han er han. Vi har ikke vært sammen så lenge, så det høres vel litt rart ut, men jeg føler jeg kjenner han. Han er en person jeg stoler 110 % på - og vel, den følelsen er ny og vinduerlig. Mvh Yvonne Endret 28. august 2008 av Yvonne
Hanna panna Skrevet 29. august 2008 #4 Skrevet 29. august 2008 Han får meg til å få lyst til å være kjempegood og blid. Han bringer også tålmodigheta mi frem!
Gjest Gus Skrevet 29. august 2008 #5 Skrevet 29. august 2008 har fått høre at man blir ekstra glad i de som får fram de gode sidene i deg.nå ble jeg litt nysgjerrig på dette? føler du at din partner får fram det gode i deg? og gjør du det samme for din partner, og hvorfor tror du det blir slik ? Et trekk ved noen av mine forhold er at dama har følt seg langt nede når jeg har truffet henne. Etter at jeg har bearbeidet henne over lang tid, fikser hun livet igjen. Hun blir kvitt alle destruktive tanker, klarer eksamene med glans, fikser jobben eller får seg en ny og bedre, forsoner seg med familien og venner, slutter å røyke, får slipt av piggene og blir et frisk, sporty, glad og balansert menneske . Men når alt går bra og lykken kan plukkes som en moden frukt, ja, da går det rett til helvete... Derfor skal min neste dame være så deprimert, umulig, krevende og ute å kjøre at jeg må jobbe hele livet for å få frem hennes gode sider.
Gjest miato Skrevet 30. august 2008 #6 Skrevet 30. august 2008 Han får meg til å få lyst til å være kjempegood og blid. Han bringer også tålmodigheta mi frem! hva er det med han som gjør at du får lyst til å være kjempegod,blid, og får fram tolmodigheta?
Hanna panna Skrevet 30. august 2008 #7 Skrevet 30. august 2008 (endret) hva er det med han som gjør at du får lyst til å være kjempegod,blid, og får fram tolmodigheta? Jeg synes han er tålmodig av seg og evt tålererende. Det synes jeg er bra, så jeg vil være det med han også. Han flørter mye med meg, også er han morsom og sjarmerende. Da blir jeg glad i hans selskap, når han er glad og er slik.. Jeg kan komme litt sliten fra jobb, og da er det godt med f.eks denne tålmodigheta hans eller det smittende humøret/flørtinga som kan gjøre meg glad. Og det synes jeg at han fortjener og, for jeg liker det godt selv. Derfor vil jeg gjerne være det selv, med han evt. Det er mange gode egeskaper som smitter, men jeg var fornøyd med å bare nevne disse så! Endret 30. august 2008 av Hanna panna
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå