Mayami Skrevet 27. august 2008 #1 Skrevet 27. august 2008 Nå har vi prøvd og prøvd i et år, men det har ikke blitt noe. Vi er to friske mennesker, stressfri og fornøyd, og det eneste vi mangler nå er noen å ta vare på. Jeg har regelmessige sykluser, og har tatt ELtester med positive utslag.Vi har gjort alt "rett" men det har fortsatt ikke gått. Jeg synes det virker som om alle får det til med en gang, og selv om jeg vet veldig godt at det ikke er slik det er, så tar det på.. så jeg lurer på om det er noen som har vært, eller er, gjennom det samme som meg. Når søker man hjelp? Hvordan gjør man det? Fastlege? Gynekolog? Trenger en liten solskinnshistorie her!
Gjest Gjest_selva_* Skrevet 27. august 2008 #2 Skrevet 27. august 2008 Hei:) Vi er i prøveperiode på 2 året, men vi har to barn fra før. Trodde at tredjemann skulle bli like enkel å lage som de to andre, men nå for 2 måneder siden hadde jeg en abort. Begynner å bli lei, har såååå lyst på en baby...sukk Har dere barn fra før? Om det har gått ett år med aktiv prøving og dere har ikke blitt gravid så hadde jeg kontaktet fastlege for utredning. Ingen nedtur om dere går for prøverør heller om dere ikke skulle få det til selv;) Lykke til iallefall;)
Mayami Skrevet 28. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 28. august 2008 Takk for svar! Vi har ikke barn fra før, nei.. Vi har liksom ventet på at alt skulle passe før vi startet prøvingen, men nå som det passer så går det ikke... Vet ikke om det kvalifiserer som aktiv prøving hele tiden, men hvertfall uten prevensjon og med jevnlig Jeg har brukt EL tester de siste to PP, og fått klare utslag. Blir man innkalt til en samtale først, og så henvist videre? Tror kanskje jeg ville hatt med sambo til samtale med fastlege først, slik at vi liksom er to om det, og han kan også få med seg hva som blir sagt! Vet ikke hva som er vanlig...
Gjest Gjest Skrevet 28. august 2008 #4 Skrevet 28. august 2008 Litt i samme situasjon som dere begge. Vi begynte prøvinga for 1,5 år siden og hadde en MA for ca ett år siden. Har brukt eggløsningstester nesten hele tiden og håpet hver måned. Nå har jeg bestilt time hos fastlegen og skal dit neste uke. Gruer meg for jeg føler meg så dum, vet ikke hvorfor. Ikke vet jeg hvordan det hele går for seg heller. Har to barn fra før, og hadde ikke noe lang prøvetid i forkant av dem. Håper noen kan svare hva som skjer ved kontakt av fastlege og så videre fremover. Lykke til til dere andre og.
Gjest Gjest Skrevet 28. august 2008 #5 Skrevet 28. august 2008 Dersom du har positive EL-tester er det vel ganske greit å starte med å få sjekket mannens sædkvalitet. Vi startet med fastlege og utredning der. Kastet bort mye tid. Først da mannen tok en tur til Dr.Purvis fikk vi orntlige svar. Og to måneder senere var jeg gravid! Jippi! (to måneder på vei nå -solskinnshistorie for deg?) Lykke til!
pleiepike Skrevet 28. august 2008 #6 Skrevet 28. august 2008 Lider nesten i samme situasjon som deg jeg. Vi har ikke prøvd 1 år helt ennå, vi skal nå over i 11. pp siden jeg i dag fikk TR.. Og jeg føler uansett hva vi gjør så skjer det jo ikke noe. Rundt EL tider er det jo nesten senga vi holder til, og ellers unngår jeg liksom alkohol, slutta å røyke, p-pille har jeg ikke brukt nå på snart 2 år, osv... Det å å prøve å prøve og komme til enden av syklusen og se at TR er kommet er egentlig ufattelig sårende! Vi har ennå ikke tenkt på å teste oss, men skjer det ikke noe snart, må vi rett og slett ta det steget med å testes selvom det høres så skummelt ut.. Føler alle fortiden blir gravide og her sitter jeg igjen og ikke er det.. Folk som ikke engang planlegger det... Vet om en bekjent som ska ha trillinger!!!! Huff, vi får bare stå på og før vi aner ordet av det(forhåpentligvis) er det vår tur!
Mayami Skrevet 28. august 2008 Forfatter #7 Skrevet 28. august 2008 Å, det er så godt å høre at det er flere i min situasjon!! I går var jeg veldig trist of lei (fikk TR midt på dagen), og begynte bare å gråte helt plutselig... Sambo gjorde alt han kunne for å oppmuntre, men det er jo ikke så lett. Jeg har for det aller meste jevnaldrende kollegaer, og de yngler i hytt og pine. Annenhver dag er det noen som annonserer lykkelige omstendigheter. Som i morgen, da må jeg vikariere for en som skal være med dama på første UL. Skal snakke med sambo igjen i dag, og høre hva vi skal gjøre.. Vi har egentlig bestemt oss for å prøve en gang til før vi kontakter lege. Vil ikke kaste bort tid heller! Hvis vi ikke kan få barn, vil jeg vite det så fort som mulig slik at vi kan sette igang en adopsjonsprosess.. Tusen takk for svar, igjen!
IrmaAdele Skrevet 28. august 2008 #8 Skrevet 28. august 2008 Vet så godt hvordan det føles. Er selv i 11pp nå uten at noen ting har skjedd. Har hatt stabile sykluse siden jeg sluttet på P-piller for snart 1år siden. Prøvd masse forskjellige kjerring råd. De siste 3 månedene har vi prøvd å ta vitaminer begge to. C og E vitaminer og Sink. Skal vissnok ta 3 måneder fra man begynner med de til de kan ha noen innvirkning på sædkvaliteten. Jeg har drukket grapefrukt juice, hostesaft og tatt wild yam. Sambo har slutta å snuse. Vi drikker minimalt med alkohol begge to og har masse sex rundt el. Føles ut som vi har prøvd alt. Og blir så veldig lei meg hver måned når TR kommer. Denne måneden har jeg også prøvd EL-tester og fikk positivt utslag på disse, så håper igjen at det skal gå. Men det håpet er der hver måned og så knuses det igjen. Snart er det gått ett år og da må vi vel kontakte lege selv om jeg er livredd leger. Men jeg orker ikke å leve i denne uvissheten. Er så redd, trist og veldig utålmodig.
Tussi! Skrevet 28. august 2008 #9 Skrevet 28. august 2008 Vi hadde prøvd i ett år og bestilte time til legen for videre utredning. Men noen uker før timen kom den positive testen Var litt gøy og ringe legekontoret og endre på innholdet i timen Dessverre mistet vi den etter hvert da, men legen sa at jeg bare fikk si i fra hvis vi ville sjekkes videre så skulle hun ordne henvisning til spesialist for meg. Spurte ikke noe mer om det, men tar det mange måneder før det skjer noe så må jeg nok reise dit og få litt mer info.
pleiepike Skrevet 28. august 2008 #10 Skrevet 28. august 2008 Av og til føler jeg utrolig ensom! At jeg er den eneste som ikke blir gravid. Uavhengig av hvor møe jeg leser her at det tok x-antall år, mnd før de ble gravide så føler jeg meg uansett ensom. Ingen rundt meg her kan liksom sette seg inn i min situasjon. De blir jo gravide bare å se på mannfolket.... Men alikevel er det godt å alikevel høre og lese deres historier om at det tar tid. Hjelper meg litt au i selvbildet innen det derre.. Fikk TR i dag, og det kjentes i går kveld/natt.. Smertene var nesten uutholdeig i gårkveld og jeg var trist for ingenting... Så tok hintet da... Stå på jenter.. Dette klarer vi!!!!
Kylling Skrevet 28. august 2008 #11 Skrevet 28. august 2008 Ett år med prøving er et langt år.. Da vi startet utredningen, så tok jeg kontakt med fastlegen, bare telefonkonsultasjon faktisk. Forklarte problemet, og han henviste oss til gynekolog med det samme. Det som skjer under ei utredning er blodprøvetaking (på bestemte dager i syklusen) for å måle hormonnivåer, innvendig ultralyd, hsg-røntgen eller laparoskopi hvis man mistenker endometriose eller tette eggledere. Det eneste mannen min trengte å gjøre var å levere sædprøve og ta en blodprøve. Det er ikke noe gøy å prøve uten resultater. For meg ble det på en måte bedre etter å få diagnosene, for da visste jeg hvorfor det aldri ville klaffe. Lykke til!
Strix Skrevet 31. august 2008 #12 Skrevet 31. august 2008 Jeg sier som Kylling. Ett år med prøving er et veldig langt år. Vi har prøvd i 19pp nå, 1,5 år og det skjer ingenting. Sliiiitsomt! Jeg tok opp våre problemer med gynekologen da jeg var der for noe annet. Så vi er i gang med utredningen, men det går så seint det også. Det er venting her og venting der og gynekologen somler med prøvesvar og annet Føler med deg, kan ikke si at jeg vet hvordan akkurat DU har det, men jeg vet hvordan det er å prøve i lengre tid uten at noe skjer! Lykke til videre, håper vi snart blir gravide alle sammen
Mayami Skrevet 1. september 2008 Forfatter #13 Skrevet 1. september 2008 Ja, det tar liksom så mye tid altsammen!! Tid å vente på EL, tid å vente på IKM, og tiden da IKM er her, og jeg må vente på å prøve igjen... måned etter måned.... Jeg har forøvrig bestemt meg for å ikke bekymre meg for noe, fordi om det så skulle vise seg at det er umulig for oss, så vet jeg jo det da. Og da er det mulig å adoptere et lite barn som ikke har noen andre til å være glad i seg! Holder motet oppe for det meste! Stå på alle sammen!
Adila Skrevet 1. september 2008 #14 Skrevet 1. september 2008 Føler alle fortiden blir gravide og her sitter jeg igjen og ikke er det.. Folk som ikke engang planlegger det... Vet om en bekjent som ska ha trillinger!!!! Tror nok at du får en hvis du spør etter et par måneder
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå