Bør vi få oss katt eller hund?

[Gjest Gjest_lurer_*]

Vi har litt lyst på en katt, og mannen min vil at vi skal få oss det nå. Vi har en 3 åring og en 1 åring. 3 åringen snakker litt om at han vil ha en kattunge. Men jeg er litt usikker, hvor mye jobb er det med en kattunge? Trenger den mye oppdragelse? Jeg føler jeg har nok med jobb, barn og hus. Redd jeg ikke skal få nok tid til katten.

[Gjest Portis]

Hvis du er redd for at du ikke har nok tid til en katt, da burde du iallefall IKKE gå til anskaffelse av en hund.

Katter er mye mer selvstendig, og krever ikke mye. Litt lek og kos, mat og vann, den kan gå ut selv og trenger ikke oppdragelse som en hund vil trenge.

En hund kan du ikke bare slippe ut...du MÅ slippe alt du har i hendene om den må ut, spesiellt når den er valp. Du må helst gå kurs, läre den lydighet, aldri la barna väre alene med hunden samme hvor mye du stoler på den.

En hund krever ekstremt mye, iallefall i forhold til en katt

[Gjest Tanita]

En katt trenger også oppfølging og at man passer på, men de klarer seg mye bedre selv enn en hund.

[Gjest Britt Banditt]

Med en kattunge er det litt mer jobb enn en voksen katt.

MEN hvis dere ikke vet om dere har tid så syns jeg ikke dere burde skaffe dere en katt i det hele tatt. Det er trist med annonser på finn fra folk som gir bort katten/hunden "fordi de ikke har tid".

Og jeg må innrømme at jeg ikke syns det høres spesielt lurt ut å gå til anskaffelse av et dyr "fordi 3 åringen har lyst på".

[Gjest Tanita]

Vel, det kan være like mye jobb med en voksen katt, som ikke har hatt det så greit i sitt forrige hjem. Min hadde og fortsatt har problemer, som separasjonsangst, trenger konstant oppmerksomhet, spesielt hvis det kommer besøk så gjør hun sprell for å få oppmerksomhet. Gjør fra seg på diverse steder utenfor kattetoalettet om hun blir alene en dag. Hun er høyt og lavt og har fortsatt til gode å finne en måte å få henne til å slutte på gå oppå kjøkkenbenken på. Denne katten var 7 mnd da jeg fikk henne. Og jeg tror derfor at en voksen katt ikke nødvendigvis trenger å være så mye enklere å ha.

Må legge til at de forrige fem kattene jeg har hatt, har vært mye enklere og har hatt de siden de var kattunge.

Endret 27. august 2008 av Tanita

[AnetteR]

Kattunger innebærer litt jobb, ja. Du må huske at alt du gir av kos, lek og oppdragelse de første månedene får du igjen med ti gangen da katten er voksen.

1. Oppdragelse. Sannsynligvis kreves det 20-50 ganger med "nei" før de slutter å gjøre ting du ikke vil de skal gjøre. Blomster får du aldri en kattunge til å holde seg unna, og vinduskarmene bør ryddes for alt som kan knuses.

2. Kattedoen renses hver dag, vaskes en gang i uka.

3. Veterinærbesøk (2-3 ganger første året) og ca 3 ormekurer.

4. Passe på at det ikke ligger små ting på gulvet pus kan spise, kattunger er veldig nysgjerrige.

5. En kattunge bør holdes inne til den er 8 måneder. Selv med to voksene er det et styr å passe på at dører og vinduer ikke står oppe.

6. Her er ministøvsugeren i bruk daglig. Blomsterjord, kattesand og andre ting som blir revet ned/dratt frem.

Men i forhold til en hund er ikke arbeidsmengden så stor. Hva med en voksen katt? Den vil også være flinkere til å holde seg unna barna, og sette grenser. Den vil gå på do ute etter de første to-tre ukene, og ikke ha hypre perioder i like stor grad. Jeg har blitt klort og bitt en del av kattunger, men de voksene kattene mine klorer kun om de blir holdt hardt fast. Usikker på om jeg ville skaffet en kattunge om jeg hadde så små barn...

[BillyBoy]

Katter er veldig koselig da Og mye mindre krevende enn en hund.

Hvis dere er interessert anbefaler jeg veldig å ta en titt HER. Anbefaler også at dere ikke skaffer kattunge, siden den uansett blir voksen i løpet av noen måneder. Grunnen til det er at det er mer jobb med kattungene. Hos Dyrebeskyttelsen får man overta ferdig kastrerte og vaksinerte katter, og får kjøpe tissekasse + bur (til transport) for en rimelig penge. Det er mange mange katter som trenger et nytt hjem... Ta en tur dit så finner dere garantert en katt som dere blir sjarmert av

[la Flaca]

Jeg skjønner vel ikke helt hva som menes med at det er mye "jobb" med kattunger. Må ha vært heldig med mine jeg.

Vi fikk pusen da minsten var 1 år og størstemann 2,5. Det gikk av seg selv det. Men så har jeg aldri gjort særlig forsøk på å oppdra han heller da. Han har full frihet her hjemme. Men så lenge han aldri har ødelagt noe og vi ikke har noe imot at han legger seg på stuebordet eller hopper opp på kjøkkenbenken og drikker av springen, så fungerer det jo for alle.

Den største jobben du vil få er å oppdra ungene dine til å behandle pus på en ok måte. Aldri forstyrre når pus hviler seg, ikke bære rundt på kattungen mens den er liten osv. Ikke holde fast. (jeg syns ihvertfall ikke det er ok).

Men jeg vil absolutt anbefale å få kattunge fremfor ung/voksen katt når du har små barn. Det er kjempeviktig at katten sosialiseres med barna fra den er liten, ellers er det sannsynlig at den vil oppleve ungene som et konstant stresselement.

Pusen vår elsker ungene, som nå er 2,5 og 4 år. De har stor respekt for han og er veldig opptatt av at han skal ha det bra. Og han trekker mot dem som en magnet. Han får lov til å sove i senga til eldstemann om natta og det setter de stor pris på begge to. Men helst vil han inn i sprinkelsenga til lillebror da, har sneket seg inn der fra han var liten kattunge. Men det får han ikke lov til...

Ps: å ha valp/ hund er virkelig en helt annen historie. Det er som å få baby det. Så er du ikke klar for et barn til bør du absolutt ikke anskaffe hund.

[Gjest Caya]

Vi har litt lyst på en katt, og mannen min vil at vi skal få oss det nå. Vi har en 3 åring og en 1 åring. 3 åringen snakker litt om at han vil ha en kattunge. Men jeg er litt usikker, hvor mye jobb er det med en kattunge? Trenger den mye oppdragelse? Jeg føler jeg har nok med jobb, barn og hus. Redd jeg ikke skal få nok tid til katten.

Det er i hvert fall ikke barnas ønske som bør veie tyngst. Det er utelukkende de voksne som har ansvaret og som må ha et ønske om å påta seg det ansvaret.

Jeg synes egentlig at man ikke burde skaffe seg dyr hvis man er i tvil. La det heller vente litt og funder litt på det, les rundt omkring på omplasseringsorganisasjoner og faktasider og revurder det etter en stund. Det er egentlig en litt dårlig kombinasjon med så små barn og dyr uansett.

Som andre har nevnt over. Er du i tvil om du har tid til katt skal du i hvert fall ikke skaffe deg hund.

[Gjest Gjest]

En veldig avslørende tråd på hvordan katte-eiere ser på sitt ansvar når det gjelder å ta vare på katten sin...

[la Flaca]

En veldig avslørende tråd på hvordan katte-eiere ser på sitt ansvar når det gjelder å ta vare på katten sin...

Ja, alarmerende uforsvarlige svar her ikke sant? :kaffe:

[Gjest Gjest]

Ja, alarmerende uforsvarlige svar her ikke sant? :kaffe:

Jeg har både katt og hund og kan fortelle deg med en gang at begge krever sitt. Katten er dog langt mer selvstendig og man kan "slappe mere av" til tider.

En ting jeg syntes du bør tenke ekstra godt over er ferier og høytider. Dersom dere drar på hytteturer, ferieturer el.l er det ikke bare bare å ha skaffet seg et husdyr. Katten er ikke lett å ta med på hytten, og ikke vil jeg anbefale det heller. Den trives best hjemme-og selvfølgelig trenger den en eier som er hjemme eller noen som kan passe den også.

En hund kan være med på hyttetur, eller bilferie..men skal du langt må du også her skaffe pass..jeg trodde før jeg fikk dyr at det skulle være enkelt å få pass..men man sitter med konstant dårlig samvittighet og reisen er ikke så avslappende som den er tenkt (selv reiser jeg ikke i det hele tatt nå som jeg har dyrene).

Tenk langt fremover-dyrene lever forhåpentligvis lenge. Hva gjør du om 5 år? Har du tid og kapasitet til å bruke så mye av dagen din når barna blir eldre og skal kjøres til fritidsaktiviteter? Blir det for lange dager på jobb? Har du tid til å lufte hunden hver morgen før jobb, hver kveld før du legger deg..gå en lengre tur etter middag?

Hunden krever masse oppmerksomhet i løpet av dagen, den skal luftes, mosjoneres, få sin del av fritiden din osv..jeg vil kalle det å ha husdyr som en livsstil..man må fire på kravene i kverdagen, man må ta seg tid noen ganger når man ikke tror man har tid og man kan ikke ombestemme seg når de først er skaffet. Har du kjøpt en hund lever den kanskje i 10-15 år-katten kanskje enda lengre.

Jeg ville tatt noen uker og tenkt..lev livet med en tanke i bakhodet om hva du hadde gjort da og da OM du hadde hatt en hund eller katt hjemme..når du er ferdig med middag tenk deg at hunden er klar for tur..tenk om morgenen når du står opp at "nå hadde jeg gått ut en tur om jeg hadde hatt hund".. osv..da ser du hva du har tid og ork til litt bedre..

I tillegg vil jeg si at små barn og små dyr må passes veldig på..barna forstår dessverre ikke alltid at dyrene ikke er leker som kan kastes ting på, dras i, slå eller bite.. du kan ende opp med et usikkert dyr. Jeg har sett det før.

Anbefaler deg helt til sist å besøke noen med dyr noen ganger, eventuelt kan dere passe en hund og se hvordan dere trives med dette..det er mye arbeid og det er arbeid som skal påtas i mange år fremover.

Lykke til med valget deres

[Gjest]

I det tilfellet ville jeg heller valgt å prøve å skaffe en voksen katt. Den trenger litt mindre oppfølging og den er nok i bedre stand til å løpe unna om ungene blir plagsomme.

Endret 27. august 2008 av Gjest

[Gjest Gjest]

Enig med innlegg over..

Et kjæledyr er utrolig koselig og veldig givende. Men mange glemmer i farta hvor krevende det faktisk er.

Dyret fortjener og SKAL HA masse oppmerksomhet og kos i løpet av en dag. Tilogmed de dagene dere føler dere ikke strekker til selv, og alt bare er kaos og mas så er det noen der hjemme som har behov for at dere tar dere tid til dem.

Den dagen jeg skaffet meg en katt endret hele livet mitt seg (bokstavelig talt), alt må planlegges på en ny måte og man må være tålmodig.

Dersom du får deg en katt må du være klar over at den sannsyneligvis er høyt og lavt, den kan henge i gardina et sekund for så å løpe over hele gulvet og opp i ditt nystrøke sengetøy. De velter potteblomster, klorer, biter og tuller.. det er masse å ta fatt i men samtidig veldig gøy om man har tid og mulighet.

Hunden er like dan...det kan være bitende kulde, pøsende regn eller en sommerdag..uansett må du ut å gå..når dere kommer inn er det møkkete poter og våt-luktende pels. Det er røyting (forsåvidt også med katt), noen ganger oppkast, biting på sko osv...

Du får mye ¨å henge fingrene i uansett hva du velger..jeg har malt et litt sort bilde her, men selvfølgelig er det mye kos og selskap i en firbent venn.. bare vær klar over som noen andre her sier at det er en livsstil med et kjæledyr..en livsstil og en evig jobb som krever innsats, tålmodighet og vilje. Noen ganger kommer du til å måtte skyve famile, barn og planer til side for å ta deg av en firbent med vond mage, sykdom, mangel på pass el.l

[AnetteR]

Nå har du fått mange svar som bekrefter din antagelse om det å ha kjæledyr, inkludert min over. Håper du ikke sitter igjen med inntrykk av at det er masse mas og bry. Mye av det som er skrevet gjelder primært kattunger.

Men ville bare si at jeg aldri har angret et sekund på at jeg har katter. De gir så vanvittig mye tilbake. Og jeg trur også det er veldig positivt for barn å vokse opp med dyr. Jeg har noen som er overlykkelig for at jeg kommer hjem, som får meg til å le flere ganger om dagen og som synes det å få sove i et varmt fang er den største lykke i verden.

Trur det viktigste er at minst en av dere voksene virkelig setter pris på dyr, og at dere skaffer det også for egen del. Det er alt for mange katter som er anskaffet "til barna" som senere dumpes siden katten aldri egentlig var ønsket av de som måtte ta den jobben det medfører å ha et kjæledyr.

[la Flaca]

Jeg har både katt og hund og kan fortelle deg med en gang at begge krever sitt. Katten er dog langt mer selvstendig og man kan "slappe mere av" til tider.

Jeg har også både katt og hund, og to små barn. Og det at jeg har barn har ihvertfall hevet terskelen for hva ansvar handler om, og hva jeg ser på som krevende. Å ta seg av en katt er peanuts og en sann fryd i forhold til å være mamma for en ettåring og en treåring. Så det kommer vel an på hva slags ståsted man har vil jeg tro. Men da forutsetter jeg at katten får gå ut når den ønsker det. Innekatthold ville jeg verken utsatt meg selv eller katten for.

Når det gjelder hund så kan ikke det sammenliknes med katt. Hunden trenger kurs, miljøtrening, turer i bånd og løs, sosialisering, hjernetrim, og det dukker alltid opp alskens problemer som man må jobbe med å løse, til det gjerne dukker opp noe nytt. Det eneste hunden og katten har felles er at de begge trenger vann og mat, kjærlighet/ selskap, evt. feriepass og helsemessig oppfølging.

Jeg er ikke redd for å anbefale en småbarnsmor å anskaffe familien en katt. Men er hun selv i tvil skal hun selvfølgelig vente. Det er jo foreldrene som legger føringa for dyreholdet, om det skal bli trivelig og problemfritt eller ikke.

[Gjest Gjest_Ida_*]

Personlig hadde jeg avventet å skaffe kjæledyr til barna blir litt eldre, iallefall til treåringen er blitt femåring. Hva skal en ettåring og en treåring med en katt? De har selvsagt glede av katten på sitt vis. Men det er viktig at de lærer at man ikke behandler dyr som filledukker. Litt eldre barn opplever gjerne større glede over å få et dyr for første gang, rett og slett fordi de har flere begreper om hva et dyr er og gjerne har gått og gleda seg lenge til å få et dyr (særlig hvis familien har snakket om dette en stund).

[Gjest Gjest]

Vi blir snart foreldre og vi er i ferd med å skaffe oss katt (voksen katt fra dyrebeskyttelsen). Den skaffer vi oss fordi VI ønsker oss en katt. Den kommer i hus på tross av at vi skal ha barn, ikke på grunn av (samtidigheten kommer av at det først er nå vi har flyttet til hus i stedet for leilighet).

[Gjest Wolfmoon]

Jeg synes det er fasinerende å se at alle mener at dyr og barn ikke hører sammen, og at barna ikke har glede av dyr før de blir større :klø:

Familien min fikk katten vår da jeg var to, og jeg husker mange gode stunder med den katten fra jeg var helt liten. Og katten ble aldri brukt som en allminnelig leke, for det ble rett og slett ikke akseptert. Katten kunne koses forsiktig med når den ønsket det, men hvis den gikk unna så skulle det respekteres.

Min niese er også oppvokst med både katt og hund, og hun er nå 3. Hun elsker dem begge to, og spesielt hun og hunden har et unikt forhold. Det har de forsåvidt hatt siden hun ble født, og ett stykk svær labrador ble introdusert for den lille babyen.

[AnetteR]

Jeg synes det er fasinerende å se at alle mener at dyr og barn ikke hører sammen, og at barna ikke har glede av dyr før de blir større :klø:

Familien min fikk katten vår da jeg var to, og jeg husker mange gode stunder med den katten fra jeg var helt liten. Og katten ble aldri brukt som en allminnelig leke, for det ble rett og slett ikke akseptert. Katten kunne koses forsiktig med når den ønsket det, men hvis den gikk unna så skulle det respekteres.

Min niese er også oppvokst med både katt og hund, og hun er nå 3. Hun elsker dem begge to, og spesielt hun og hunden har et unikt forhold. Det har de forsåvidt hatt siden hun ble født, og ett stykk svær labrador ble introdusert for den lille babyen.

Grunnen til at jeg skrev at jeg ville vært litt forsiktig med en kattunge, er at katter kan være litt uberegnelige, og at barn bør være store nok til å forstå når man bør holde litt avstand. Jeg har stort sett vært veldig heldige med kattene mine, og de voksene klorer aldri, de småbiter bare litt når de blir lei. Men sistemann i hus er virkelig hyperaktiv. Han har blant annet klart å klore meg solid opp rett under øyet. Her om dagen møtte jeg også en liten en som hadde fått infeksjon i et kattebitt etter å ha holdt litt for hardt i pus.

Utover det mener jeg barn-kjæledyr er en flott kombinasjon. Men det krever voksene som kan litt om dyr.