De "perfekte" ungene

[Gjest Gjest]

Først vil jeg bare si at ordet "perfekt" bare er et ord jeg bruker om folk som kanskje kan veldig mye, og til en hvis grad gjør det foreldrene sier, får jeg et bra liv og sånt og oppnår sine mål.

Jeg mener ikke bokstavelig talt at de er perfekt, noe ingen er.

Hvordan klarer enkelte foreldre å få til så mye? I Hollywood så er det barn som kan stå på en scene å synge, danse og le og underholde voksne folk (ikke tenk ekkelt) og folk liker det og synes de er kjempeflink.

Tenk på de småbarna som "jobber" på sircus, hvordan er det mulig å få de til å øve og jobbe for å bli så flink?

Hvordan er det mulig? Hvordan får man en 4 åring til å synge for flere hundre mennesker? Eller en 11 åring til å spille hovedrollen i en storfilm og også gjøre det bra?

Hvordan får man en liten unge til å gjøre det foreldrene mer eller mindre vil?

Det er barn som går på idrett og gjerne fler, har mange venner, er populær og gjør leksene sine.

Men hvordan?

Det er ungdommer som får 5-ere og 6-ere i veldig mange fag, de har venner, de er godt likt, og de går på en idrett.

Hvordan får man det til?

Så, de såkalte "perfekte" barna, som får gode karakterer, er midtpunktet i gjengen, kan stå på en scene å synge, kan spille i filmer, kan bli artist, eller er så god på skolen at de kan få en topp utdannelse, driver med idrett og kanskje på mange måter er slik "samfunnet"/"media" sier vi skal være, skjelden klager og står i gjen som en sikker vinner med god økonomi og alt det der.

Hvordan skapes dem?

De største vidunderbarna er vel kanskje i mindretall, men jeg har sett flere vanlige som har en av de tingene, foreksempel at barna driver med idrett og får gode karakterer, gjør skolearbeidet, gjør husarbeid og faktisk klarer å gå i kjøleskapet å ta seg et eple når de er 15 år gammel.

Og mange av de "vidunderbarna" i hollywood, de har det jo i seg, men hvordan får de det frem? Stort sett så er det jo foreldrene som får det frem, eller?

Mange blir jo tvunget ut i Hollywood.

Men hvorfor gjør barna det foreldrene sier? Hvorfor klarer ikke alle foreldre det.

Tror kanskje dette innlegget ble noe rotete. Har tenkt lenge på dette, men glemte en del ting som jeg ikke kommer på. Det hørtes så mye bedre ut da jeg tenkte dette.

Så til slutt. Hvordan er ditt barn og hva tror du er grunnen til at ditt barn er sånn og sånn?

Har du vært veldig streng, sånn passe eller kanskje litt for slapp i oppveksten?

[Gjest strykebrett]

Mye av det har vel med oppvekst og forhold rundt barna og gjøre tenker jeg. Som foreksempel at hvis alle i en familie har høy utdannelse er dette et "normaltilstand" i denne familien. Da blir det jo mer eller mindre en selvfølgelighet for barna å gjøre det samme.

Ikke nødvendigvis bare familien som spiller en rolle, har vel mye å si hvilke venner man har også. Hvis det er rivalisering om å ha de beste karakterene i en vennegjeng blir det jo sikkert mye oppmerksomhet på skolen og gode karakterer ut av det.

Små unger vil jo alltid prøve å gjøre foreldrene fornøyd, så hvis foreldrene presser de på alt mulig av treninger eller auditioner eller hva det må være så gjør jo ungene det for at mor og far skal bli glade og stolt av dem tror jeg...

Men dette er bare mine teorier altså, har hverken pedagogisk utdanning eller barn så jeg burde vel egentlig ikke uttale meg.

[Gjest Gjest]

Det er nok ikke uvanlig at disse barna gjør det som foreldrene forventer av dem, ikke det de ønsker selv. Det er nok ikke uten grunn at barn fra slike familier oftere begår selvmord enn barn fra gjennomsnittsfamilier. Forventningene blir for store kan det føles bedre å rømme fra alt enn å mislykkes.

[Gjest StoreSky]

Så et program om veldig intelligente barn. Det en psykolog som er spesialist på barn sa; er at det

1) ligger i genene, de har en hjerne som er strukturert for matte/musikk/språk/etc.

2) OG de er født med ekstremt konsentrasjon, fokus og konkurranseinstinkt overnfor seg selv. (gutt på 8-9 år ville helst spille piano hele døgnet, mamman måtte nekte han for hun ville han skulle være ute og leke mer, sove, spise, etc)

Fallhøyden var derimot stor.... For en ting er å være veldig flink til å spille vanskelige stykker som barn, men som voksen forventes det at de spiller både perfekt og kreativt/særegent.

Forøvrig ser jeg av andre mer nærliggende familier, der barna "kan" mye. Foreldrene er meget ambisiøse på vegne av sine egne barn. De forteller sine barn de SKAL trene, spille piano, idrett, etc. Selv om barnet ikke har lyst, heller vil noe annet.

En venninne hadde foreldre som gjerne ville hun skulle spille fløyte/piano/etc. Idag er hun fremdeles flink med musikk, men hun sa at selve gjennombruddet kom da hun fikk velge instrument selv. (saxofon og mer rocka sang)

[Gjest 123]

Mener disse barna som klarer seg bra (for det er vel det du mener), har et godt selvbilde og en stor porsjon selvtillit. Noe som bygges opp rundt dt å få positive tilbakemeldinger og lite negative.

Kort sagt, men det er sannhet i det.

[Gjest *Mim*]

Det som er viktig for meg er at barna mine har det godt med seg selv. Jeg håper at de får med seg nok trygghet til å gjøre det som er viktig for dem.

Noen har en driv til å gjøre en spesiell ting eller et særegent talent, men i utgangspunktet ønsker jeg ikke for barna mine at de skal bli toppidrettsutøvere eller noe lignende. Det ser ikke ut som noe sunt liv for meg.

[bella domina]

Det der med Hollywood skjønner jeg ikke noe av, jeg ser på de barna og tenker "stakkars, de mistet barndommen sin".

Det som er mer relevant er vel hvorfor noen barn blir BÅDE flinke på skolen, flinke sosialt OG flinke i idrett eller andre fritidssysler. Det er de som klarer disse tre områdene som i mine øyne er "vinnere", og det er jammen ikke SÅ mange som utpeker seg. Jeg tror jeg har sett kanskje 4-5 slike mennesker opp gjennom mine 36 år.

Det beste man kan gjøre for barna sine er å la dem få utvikle seg til det beste akkurat de kan bli. Legg til rette for at de får prøve seg på fritidssysler de liker, lær dem å oppføre seg og ha folkeskikk, og lær dem å konsentrere seg om en ting av gangen (i motsetning til mange barn i dag, som jeg har inntrykk av at gjør lekser foran TVen mens de snakker i mobilen og spiser middag samtidig). Lær dem å ha empati/medfølelse med andre, lær dem at alt er gøy om man prøver, og lær dem med eksempelets makt. Hjelp dem med skolearbeid, ros dem mye, og ikke forvent av dem at de skal leve ut alle drømmene du selv ikke fikk.

Høres ut som du har hatt en skuespillerdrøm. Det er ingen måte å oppnå at dine barn egner seg som skuespillere, kanskje gjør de det kanskje ikke. Men du kan skryte av de når de synger og danser, spille rollespill med dem fra de er 3 år og gå mye i teater med dem....

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jo, slike barn "skaper" man ved å få barnet til å føle at han/hun ikke er noe verdt om han/hun ikke kan prestere meste mulig.

[Julie:)]

Barn utvikler seg som følge av arv og miljø. Jeg tenker at disse skoleflinke, idrettsflinke, veloppdragne, "perfekte" barna gjerne vokser opp i hjem hvor foreldre har utdannelse, barneoppdragelsen gjenspeiler tillit og respekt samt de får god grensesetting samtidig som de bygger opp under barnets selvrealsiering.. Ja dette var ikke tatt fra lærerboken så det er mye å tilføye og måter og vinkle ting på. I tillegg så har de et miljø utenfor hjemmet som virker positivt på de som noen her over skriver. Barns psyke påvirkes av mye rundt de under hele oppveksten og når du setter dette sammen med arv så får du vel et slags resultat. Men det er jo aldri ett svar om hva som gjør oss mennesker til det vi er. Det er jo så mange variasjoner og "unntak fra reglen".

Det er et stort tema så det er vanskelig å bare skulle skrive noen linjer om dette. Men det er jo veldig interessant og det er en god balansegang. Mange barn blir jo litt i overkant pliktoppfyllende så de setter seg selv til siden. Spiseforrstyrrelser kan jo ses på som en litt sånn overflinkhetssydom, men da blir jo fort fokuset helt feil, der den som skal være best, flinkest, smartest, mest underholdene blir sittende igjen med plager man ikke unner noen. Det kan selvfølgelig ta andre vendinger som narkotikaproblemer, deprisjoner og listen er sikkert lang.

[Gjest Gjest]

Det handler vel først og fremst om gener. De fleste av våre evner og talenter er genetisk betinget.