Er jeg på vei til å lage en dritt unge?

[Gjest mor åse]

Har en datter på 2 år og 9 måneder.

Og jeg lurer på om jeg er i ferd med å "lage en møkkaunge"....

Hun er aldrig med å rydde leker på stua, eller på rommet sitt. Det har bare ikke blitt til det, jeg gjør det år hun er i bhg, eller har lagt seg.

Hun kan innimellom hjelpe å dekke bordet, men hun har aldrig tatt talerken sin av bordet.

Hun kler ikke av eller på seg selv, altid jeg som gjør det. Hun viser ingen interesse for det. Og ytrer aldrig ønske om å gjøre det selv. Kanskje nettopp forde at hun ikke greier. Som igjen kommer av at hun aldrig prøver....

Hun kan sitte på gulvet å dra på seg buksa, og så reise seg opp, men hun greier ikke få bukselinninga opp over bleien.

Ved matbordet får hun stort sett det hun vil ha, noe som ofte fører til halspiste brødskiver, og halvspiste taleerkener med havrefras...fra samme måltid.

Hun har i de siste vrt veldig sur, og blir fort sint på meg.

Hun slår meg gjerne midt i fjeset, og så smiler hun lurt etterpå og og sier "unnskyld" med ett lurt smil, og så spør hun sååå uskyldig: "skal jeg trøste deg?"

Dersom jeg blir sinna når hun slår, så blir hun kjempesint, og raser på gulvet, hyler og skriker, og bæljer og biter seg selv, og slår seg selv i hodet og annsiktet.

Dersom jeg bare lar henne holde på, vedvarer dette raseriannfallet leeeenge, 40 minutt er det meste jeg har opplevd, da grep jeg inn.

Føler hun støtt er sur og grinete, og at jeg går litt på tå hev for ho.

Føler også at jeg og henne stadig kresjer inn i komfliker, og at jeg tar meg selv i å føye henne, for husfreden stadig vekk........og det VET jeg jo at ikke er bra.

Er vi alene om å ha det slik?

Er den der "timeout" greien som de bruker i alle de her "nanny" programmene noe å tenke på?

Hun er jo ikke så gammel..........

Men føler at dette blir krise om jeg ikke tar grep.

Noen med gode råd??

[Gjest Gjest]

Har en datter på 2 år og 9 måneder.

Og jeg lurer på om jeg er i ferd med å "lage en møkkaunge"....

Hun er aldrig med å rydde leker på stua, eller på rommet sitt. Det har bare ikke blitt til det, jeg gjør det år hun er i bhg, eller har lagt seg.

Hun kan innimellom hjelpe å dekke bordet, men hun har aldrig tatt talerken sin av bordet.

Hun kler ikke av eller på seg selv, altid jeg som gjør det. Hun viser ingen interesse for det. Og ytrer aldrig ønske om å gjøre det selv. Kanskje nettopp forde at hun ikke greier. Som igjen kommer av at hun aldrig prøver....

Hun kan sitte på gulvet å dra på seg buksa, og så reise seg opp, men hun greier ikke få bukselinninga opp over bleien.

Ved matbordet får hun stort sett det hun vil ha, noe som ofte fører til halspiste brødskiver, og halvspiste taleerkener med havrefras...fra samme måltid.

Hun har i de siste vrt veldig sur, og blir fort sint på meg.

Hun slår meg gjerne midt i fjeset, og så smiler hun lurt etterpå og og sier "unnskyld" med ett lurt smil, og så spør hun sååå uskyldig: "skal jeg trøste deg?"

Dersom jeg blir sinna når hun slår, så blir hun kjempesint, og raser på gulvet, hyler og skriker, og bæljer og biter seg selv, og slår seg selv i hodet og annsiktet.

Dersom jeg bare lar henne holde på, vedvarer dette raseriannfallet leeeenge, 40 minutt er det meste jeg har opplevd, da grep jeg inn.

Føler hun støtt er sur og grinete, og at jeg går litt på tå hev for ho.

Føler også at jeg og henne stadig kresjer inn i komfliker, og at jeg tar meg selv i å føye henne, for husfreden stadig vekk........og det VET jeg jo at ikke er bra.

Er vi alene om å ha det slik?

Er den der "timeout" greien som de bruker i alle de her "nanny" programmene noe å tenke på?

Hun er jo ikke så gammel..........

Men føler at dette blir krise om jeg ikke tar grep.

Noen med gode råd??

Ja, jeg håper du har hørt før og innser at det ikke er bra at foreldrene går på tå hev og føyer en toåring i ett og alt?

Det er ikke alt en toåring klarer selv og det må dere ta hensyn til, og alle toåringer er jo forskjellige i utvikling og det må også tas hensyn til. Noen klarer å ta buksa over bleien, noen klarer det kanskje ikke enda, men de må få lov å prøve seg av og til. Ang. timeout vet jeg ikke. Venninnen min satte toåringen sin i timeout i to minutter, og han hylte og skrek hele tiden, men når han slapp ut av timeouten var han blid som aldri før, så da funket det jo på han. Og så pass på å rose henne når hun hjelper til, det kan jo kanskje øke interessen for å gjøre mer? Og prøve å få henne til å hjelpe til å rydde lekene i stua, kanskje litt mye å gjøre alt helt alene selv i førstninga. Ikke så bra å vende henne til at du tar det når hun er ute av syne, selv om det kanskje kan føles som den enkleste løsningen. Og spiser hun ikke den brødskiven hun har bedt om, så blir det ikke noe nytt valg før hun har spist den opp?

[liv]

Begyn å ta tilbake hverdagen! Finn en ting eller to du ikke godtar og la henne forstå at det ikke er lov. Det er f.eks ikke lov til å slå - slår du mamma kommer du på timeout plassen. To min siden barnet er to år. La barnet rase fra seg der, husk at du ikke kan gi timeout for noe barnet ikke vet konsekvensen av. Det er viktig at barnet får en advarsel første gangen, deretter konsekvent timeout.

[Gjest Gjest]

Jeg ville latt jenta rase fra seg jeg om hun blir sint. Sitte rolig ned ved siden av henne og gjenta at hun ikke har lov å slå mamma, og at mamma derfor må si i fra. Gjenta i en rolig rone, og vær bestemt når du sier nei.

Du må mene det du sier.

Under måltid om hun vil ha noe annet enn det hun har fått sier du at hun skal få det når hun har spist det hun allerede har på tallerkenen. Spiser hun ikke det gir du henne heller ike noe annet. Om du syns det er vanskelig, gi henne mindre porsjoner så det e rmer overkommelig. Men ikke gi deg! Hun sulter ikk eihjel om hun må gå en time eller to uten å ha spist masse til måltidet.

Kosekvent grensesetting er et must i barneoppdragelse, det ser ut som dette kan være et problem hos dere? I tillegg til at jeg syns det høres ut som om du kanskje har litt for høye forhåpninger til hva en toåring har forutsetning for å klare. Som å ta av bordet, og kle på seg selv....

[Gjest *Mim*]

Så bra at du vil ta tak i dette!

Begynn med en eller to ting som du vet du kan gjennomføre. Høres fornuftig ut å begynne med å ikke slå eller å ikke få mer mat om hun ikke har spist opp, som flere foreslår. Vær bestemt, vis at du bestemmer. Du må nok forvente noen raserianfall i starten.

At hun ikke kler av og på seg selv, rydder osv. er nok ikke så uvanlig. Hun er jo ikke så stor ennå. Oppmuntre henne gjerne til å gjøre det, men ikke mas for mye.

Denne må du gjerne overse, men "aldri" skrives ikke med g. Husk det eller glem det.

[Gjest Gjest_Calvin 1_*]

Enig i det Mim sier. Begynn i det små,slik at barnet ditt får følelsen av å mestre det du forventer av henne. Og forvent ikke at du ser store forandringer med det samme. Gi både barnet samt deg selv tid til å bli fortrolig med det nye du innfører. Og vær konsekvent. Barn liker rutiner som gjør dagen forutsigbar for de. På biblioteket har de bøker om de forskjellige alderstrinn barnet er i. Anbefaler deg lese litt for å kunne sette deg inn i barnets utvikling. Fint du tar tak i dette. At barnet ditt er sur og grinette er som oftes et tegn på at det blir misforstått. Lykke til:)

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg er enig med gjest her opp om at barnet må få rase ifra seg. Å være sint er IKKE galt, men hun har selvfølgelig ikke lov å slå deg. Disse time-out greiene har jeg ikke sansen for og heller aldri prøv det.

Husk at barnet gjør som du gjør og ikke som du sier hun skal gjøre. Handling har større påvirkning enn ord.

Jeg anbefaler deg å snakke med en førskolelærer i barnehagen, å få råd og veiledning er viktig for deg og ungen over tid.

Å gi konkrete råd her er vanskelig, det viktigste er nok å konsekvent uten å være sint, gi masse ros for de positive tingene og overse(eller gi lite oppmerksomhet)på mye av de negative tingene.

Jenta er nok også kommet i 3-års trassen og vil gi deg mange utfordringer fremover.

Ellers vil jeg absolutt anbefale deg å lese om alderstypiske trekk hos barnet.

[Tiit]

Vil bare føye til at det er viktig at du forbereder barnet på hverdagens hendelser og dine forventninger, slik at hun vet hva som skal skje nå, og hva hun skal gjøre. Dersom det kommer mange overraskelser på henne, og hun blir forvirret kan det gi seg utslag i frustrasjon og sinne. Noen barn tåler lite struktur og innfallsmetoden ganske godt, mens andre ikke tåler det i det hele tatt. Prøv med svært tydelig struktur, uttalte forventinger og rekkefølge på alt rundt eks et måltid, og se om hun nyttegjør seg det slik at hun ikke blir så frustrert.

[tingeling]

ift rydding fungerer dette bra hos oss (bortsett fra at vi har blitt slappe etter ferien):

Sønnen min (som er like gammel som sønnen til TS), liker ikke å rydde. Han blir ikke sint hvis jeg sier at han skal gjøre det, han bare gjør det ikke. Men så kjøpte jeg et brett med klistremerker, og tegnet opp en rekke med noen hus på et ark. Arket hengte jeg på kjøleskapet. Og så fortalte jeg at hvis det "bor" en figur (klistremerke) i hvert hus på lørdag, så skulle han få lørdagsgodt. Han får klistremerke hvis han rydder.

Etter det var det bare stas. Men samtidig må man være klar for å ta kampen hvis han nekter å rydde en dag, og det dermed ikke blir godteri. Og han rydder jo ikke alene, det er noe vi gjør sammen.

(han kler ikke på seg heller, men kan hjelpe til med å sette ting på bordet hvis han er i det humøret. Han spiser det han har lyst på av det som ligger på tallerkenen, men får ikke noe annet. Å slå er helt uaktuelt. )