Gå til innhold

Om en mor! (langt innlegg)


Ruby

Anbefalte innlegg

Jeg ble inspirert av en annen gjest i dette forumet til å skrive litt om min egen situasjon, dette gjelder min "såkalte" mor, og hvor j--vlig familie faktisk kan være. Jeg vokste opp hos min mor, og husker helt klart en barndom preget av vold, festing, stjeling, forskjellige menn o.l. Det var aldri fysisk vold mot meg, men psykisk. Jeg måtte klare meg selv fra 8-års alder, være hjemme alene, lage mat, gjøre husarbeid osv. I tillegg ble jeg mobbet på skolen, og hadde få venner. Moren min ble den som jeg syntes synd på, fordi hun alltid rotet seg bort i situasjoner med voldelige menn og rusmisbruk. Jeg begynte å ta vare på henne, og endte opp med rollen som mor for min egen mor.

Jeg unnskyldte alt hun gjorde, og godtok det fordi jeg syntes synd på henne. Hun virket så hjelpesløs, og jeg måtte være den sterke personen. Og jeg var bare et barn. Så kom ungdomsalderen, og jeg fikk et enda større ansvar. Hun hadde så store humørsvingninger, forlangte at jeg skulle gjøre både det ene og det andre for henne, og jeg gjorde det. Det var skinnende rent i leiligheten, middagen sto på bordet, alikevel var alt jeg gjorde feil. Men hun var det viktigste i livet mitt, og jeg godtok alle bemerkelser og drittkasting og alt ansvar som ble lagt på meg. Selv om det aldri ble satt pris på, bare forventet,

Da jeg flyttet til en annen by for å gå på skole, krevde hun å få halvparten av studielånet mitt, og jeg var så dum og ga henne det. Jeg hadde ikke penger igjen, så jeg måtte ta meg jobb ved siden av studiene, og når lønningen kom, gikk halvparten til henne. Hver gang jeg snakket med henne gjaldt det henne, hennes dårlige forhold, hvor syk hun var osv. Fortsatt godtok jeg henne.

Jeg var også megler mellom henne og min storesøster, de kom aldri overens, og jeg ble dratt mellom dem hver eneste gang. Jeg ville jo bare at vi skulle være en familie. Men samtidig så jeg hvordan de behandlet hverandre med hat og avsky, og så plutselig ble de venner igjen og så uvenner. Falskhet tvers igjennom. De gjorde alt for å ødelegge for hverandre, for å gjøre livet vanskeligere, dere vil ikke tro det. Alle menn min søster var involvert i blandet min mor seg inn i, og omvendt, og de spredde løgner om hverandre, stjal fra hverandre osv.

Så dum var jeg at jeg trodde at de ikke kom til å prøve å gjøre det samme mot meg..... Nå sitter jeg med gjeld til oppover ørene, som de begge har skaffet meg ved å bestille varer i mitt navn til sin egen adresse. Navnet mitt er brukt i forbindelse med et firma, og personnummeret mitt er brukt. Min mor har gjort alt hun har kunnet for å prøve å ødelegge mitt 4-årige forhold med min mann, når ting ikke har gått på hennes måte har hun terrorisert oss på alle tenkelige måter. Hun var så sjalu på at jeg faktisk har et godt forhold, og hun har aldri klart å holde på en mann selv, så hun unner ikke sin egen datter lykke.

Jeg har tatt skrittet, og politianmeldt dem begge, og har ikke snakket med noen av dem på et halvt år. Jeg har bestemt meg for at livet mitt må være så mye bedre uten noen av dem i det, og jeg vil i alle fall ikke at mine egne barn skal få oppleve noe av det helvetet jeg har vært igjennom. Og jeg har sett mannen min blitt så såret og ødelagt av alt hun har gjort, jeg klarer det ikke lenger. Jeg har herved meldt meg ut av den familien.

At ens egen familie kan behandle deg sånn.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et skrekkens eksempel på hvor lojale barn er overfor sine foreldre!

Fy fa** ............ er enig med deg. Bryt forbindelsen..........ja, politianmeldelse er helt riktig i denne situasjonen.

Ta vare på deg sjøl - og på forholdet til din partner.

Lev livet ditt slik DU vil leve livet ditt.

Ønsker deg lykke til - og sender deg noen varme tanker og et-par-tre klemmer! 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har gjort det helt riktige ved å bryte Ruby.

Du har virkelig prøvd å hjelpe. Men tilliten din ble misbrukt.

Ved å fortsette utsetter du deg selv bare for ytterligere skuffelser i tillegg til den økonomiske smørja de lager i stand for deg.

Man velger ikke familie sies det. Dette er et godt eksempel på når det er best for alle parter å bryte.

Ta vare på deg selv og fremtiden din!

Du er sterk, - jeg vet du klarer det.

:briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest salma

Stakkars deg! Føler med deg...

Når det er sagt, er det fint at du deler historien din med oss. Den er en god påminner for oss mødre om at vi må være svært bevisste på hvordan vi håndterer morsrollen, for med den rollen får man bare en sjanse....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørgelig... :(

Men slik er det altså - enkelte forhold i livet må man bare gå fra. de blir ikke bedre om du blir og yter - da blir du tilslutt brukt opp.

*klem til Ruby*

Suz :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ble skikkelig trist av innlegget ditt, godt at du har brutt kontakten. Blod er dessverre ikke alltid tykkere enn vann...

:(

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,fint at du også klarte det.Det var meg som skrev innlegget:jeg måtte si stopp nå. Familien min er som din. Hos oss slåss de så blodet spruter,anmelder hverandre og psyker hverandre ned.Det er vel 14 dager siden jeg gjorde det skriftlig med alle mine,ja at jeg sa takk for meg. Og jeg som alltid tar så lett til tårene,angrer,føler skyld og har unnskyldt min eksistens har ikke felt en tåre engang,dette var rett.de kan holde på alene,ødelegge for hverandre,banke hverandre opp,ja dem kan godt holde på,for jeg slipper mer nå.Jeg kan stå på utsiden å se inn og bare kose meg. Jeg hadde verkern nerver eller lyst til å omgås dem lenger,Jeg var ikke glad i dem og savnet etter dem er null.Så stå på du,er nok veldig mange som oss. Jeg har nok blitt endel sterkere ja,for 6 uker siden ble jeg skilt og jeg bor alene med mine 3 barn,men jeg har ikke felt en tåre,den tiden da folk bare sa bø til meg for å få meg til å gråte er forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lillebror klarte ikke å leve med familietragediene våre,han var narkoman i mange år helt til kroppen hans sa stopp den 9.10-2000.

Men han lærte meg noe viktig,noe som jeg vil dra med meg så lenge jeg lever og han sa: BLOD ER TYKKERE ENN VANN INGER,MEN RETTFERDIGHET ER TYKKERE ENN BLOD.

Så rett han fikk og jeg lever etter hans motto.Jeg satser på rettferdigheten og kuttet ut min egen familie.

Takk ARNFINN.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først vil jeg gi deg en skikkelig god klem.

Du har opplevd mye vond,men likevel så er du oppgående.

Du er som en Løvetann,klarer deg mot alle odds.

Du bør være stolt av deg selv.

Stå på vidre.

klem fra

koldbruna :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjesta

Og mot alle odds står du her som en flott, oppegående jente.

Beundringsverdig, Ruby.

Stor klem fra Mie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for alle snille ord. Jeg har hatt mye problemer med dette, og spesielt nå etterpå fordi jeg har følt at jeg har vært dum, og latt meg utnytte. Jeg må gå til psykiater, fordi det går så dypt, men jeg blir mer og mer sikker på min avgjørelse for hver dag som går. Vi må jo leve livet for oss selv, og ikke for andre.

En spesiell takk til deg, Ellapille, som ga meg mot til å skrive om dette, det er godt å dele det, og å få forståelse fra andre. Du skrev at du ikke er glad i dem lenger, og det kan jeg relatere til. Tidligere var jeg så bekymret for både min mor og min halvsøster, men nå er det absolutt ingen følelser der lenger, det har pågått for lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjære ruby og hei dere andre!

jeg har det store privelegiet at ruby er en av mine store hjertevenner, og kan absolutt bekrefte det hun sier om den personen som har født henne. vil legge til at den gangen ruby giftet seg prøvde hennes "mor" og manipulere meg og min mann mot ruby og hennes mann. hun satte oss i en vanskelig situasjon. hun er ALDRI verdig ruby og hennes liv. ALDRI. ruby er en intelligent, ærlig og varm person. og det samme er hennes mann. de er et par som utstråler og har en lykke sammen som er svært sjelden. dette skal ikke "morens familie" noensinne få ødelegge. ruby er verdens beste venn, på alle måter.

KJEMPESTOR KLEM fra en priviligert venn! glad i deg vennen! p.s. håper at det er greitt at jeg kommenterer som jeg gjør ruby.

din såkalte mor er en selvopptatt sytende psykopat, det er vaffal min mening etter og ha møtt henne og etter flere sytetelefoner der alt dreide seg om henne og henne og henn..........

GOOD LUCK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...