hva synes dere jeg bør gjøre?

[tinaliten]

ok.. vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg her..

jeg og kjæresten min har vært sammen i snart 8år, og har det veldig bra sammen. Vi snakker mye om fretiden vår osv.. Men når vi krangler blir han en helt anne person. Han skaller meg alle de styggeste orda du kan tenke deg og er hardhendt (slår ikke)... Jeg blir til tider redd han når vi krangler! Og vet at jeg ikke vil ha det sånn hvis vi en dag får barn osv. Vet han slier med en del ting, men føler at dette er helt feil!!!

hva bør jeg gjøre?

Endret 26. august 2008 av tinaliten

[silkestrå]

ok.. vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg her..

jeg og kjæresten min har vært sammen i snart 8år, og har det veldig bra sammen. Vi snakker mye om fretiden vår osv.. Men når vi krangler blir han en helt anne person. Han skaller meg alle de styggeste orda du kan tenke deg og er hardhendt (slår ikke)... Jeg blir til tider redd han når vi krangler! Og vet at jeg ikke vil ha det sånn hvis vi en dag får barn osv. Vet han slier med en del ting, men føler at dette er helt feil!!!

hva bør jeg gjøre?

Jeg synes ikke dette høres noe bra ut i det hele tatt, men jeg vil gjerne snu litt på spørsmålet ditt. Hva mener du selv at du bør gjøre med dette? Er dette noe du kan klare å leve med?

Du må tenke gjennom hvordan du ønsker å ha det i fremtiden, og tenke på hva som er best for deg selv. Har du diskutert problemet med ham?

[Gjest Apis]

Si klart og tydelig i fra at du ikke finner deg i å bli kalt stygge ting og bli tatt hardt i når dere krangler. Skjer det en gang til så går du?

Og en ting til, for guds skyld ikke la han bruke det han sliter med et eller annet mot deg.

[BananaFurby]

Snakk med han om det en gang dere begge er i godt humør og ikke i krangle-mood. Si at du bekymrer deg og spørr hvorfor han gjør det han gjør.

hm... høres ut som om jeg tok dette fra et ukeblad...

Er enig med apis, ikke finn deg i drittslenging!!!

[Gjest *Mim*]

Sett grenser for deg selv. Forlang at han gjør noe med sinnet sitt om dere skal fortsette å være sammen.

[tinaliten]

Da jeg er oppi det vil jeg bare gjøre det slutt og aldri se ham igjen... men da vi ikke krangler har vi det så utrolig fint sammen.

Han har en mor og en bestefar som var voldlige mot kone/mann..

Jeg har sakt til han at jeg blir redd, men føler ikke at jeg når inn liksom!

Jeg vil ikke ha det sånn i fremtiden, og det har jeg sakt. Han sier at han vet han vil forandre seg når vi får barn osv.. men det vet jo ikke jeg. hvis jeg kan si det sånn! Jeg blir så lei meg når vi krangler. Kan være stygg i munnen jeg å, det er ikke det, men jeg vet vor grensa går. Det vet ikke han! Her om dagen kastet han en pizza bit på meg. (ja høres teit ut men det gjorde vondt!!!)

Vi har 2 hunder sammen, og han har stillt opp for meg da jeg hadde det jævlig.. Jeg mista pappa for 4år siden, og han og familien hans har vært helt utrolige mot meg. faren hans er på en måte min farsfigur nå, om dere skjønner!! Har blitt så knytta til dem alle.. Vi har det så bra ellers, som jeg sa. Men jeg er ikke intr i at vi skal fortsette sånn hvis vi noen gang skal få barn... Vil ikke at mine barn skal vokse opp i slike forhold.

[vilja]

Det er han som ødelegger forholdet ved å være slik. Det er han det er noe galt med. Det er han som skal rette opp i det når du ikke aksepterer slik oppførsel.

Han er elsker deg ikke når han kan gjøre slikt. Gå ut av forholet. Han forandrer seg aldri, Han han forbedre seg med hjelp fra prof.hold, og det må du forlange om dette forholdet skal bli bedre.

p.s har vært i denne situasjonen selv og gikk.

[Jade]

Han sier at han vet han vil forandre seg når vi får barn osv..

Forlang at han skal forandre seg NÅ! Ikke bare for evt. fremtidige barn sin skyld. DU fortjener ikke slikt heller!

[Beast]

Enig med Jade. Gjør det klart for ham at han skal forandre seg NÅ, hvis ikke vil det aldri bli snakk om noen barn i det hele tatt, for da er det slutt mellom dere. Man behandler ikke den man er glad i slik han behandler deg.

[tinaliten]

ja, jeg vet. men det er så vanskelig! tenkte jeg skulle ta en prat med han i kveld da han kommer hjem fra jobben. Det er liksom ikke bare han jeg kommer til å miste, men hele familien hans også. Er så forferdelig glad i dem. og hundene står på han. Vi ble enige da vi kjøpte den første at hvis det blir slutt skal han ha den, fordi familien hans har hunder de og, og vi er jo mye samme de, og da vil det på en måte bli et større savn for hunden å miste alle de.. Tror helt ærlig ikke at jeg hadde klart meg uten han og familien hans. De er jo blitt familien min også!

[Gjest Gjest]

Valget er ditt. Enten: En mann som er skremmende (muligens snart voldelig. slik utvikler seg ofte over tid) når han er sint, men med en hyggelig svigerfamilie. Eller: Frihet til å finne deg en mann som respekterer og elsker deg ordentlig, OG som har hyggelig svigerfamilie.

Hva du velger å akseptere av hans atferd er opp til deg selv, men så lenge du forblir i dette forholdet viser du han at det ER akseptabelt å kaste ting på, skrike til, og skremme kjæresten sin.

[tinaliten]

jeg vet det! Hadde det vært noen andre som hadde lagt inn det samme, hade jeg nok gitt desamme rådene som dere kommer med. Men han er min aller første av alt! Vi var bare 13-14 år da vi ble sammen og har vært gjennom så utrolig mye sammen... vet at det finnes andre som også har herlige familier, men det er ikke bare å melde seg ut av sin egen familie og glemme dem man er glad i! Vi har opplevd mye sammen. Det er en veldig komplisert familie, med søsken fra 8-30år. Ungene til søknene kaller meg tante og ja.. det er jo familien min! Det er ikke bare bare å gjøre det slutt med han, da gjør jeg det med hele familien å!

[Beast]

Det er dessverre risikoen man tar ved å involvere seg med folk, menlig det å bli såret. Sånn er livet. Iblandt må vi ta vanskelige beslutninger og gi slipp på mennesker vi helst ikke vil gi slipp på. Du kan ikke drive på å lete frem den ene unnskyldningen etter den andre, for de vil ikke kunne beskytte deg fra ham dersom han blir verre over tid, og det er det en mulighet for at han blir.

[tinaliten]

jeg vet det :gråte: Men det er som sakt vanskelig...

[Beast]

Det skjønner jeg veldig godt at det er. Det er aldri lett å avslutte et forhold der det fremdeles er følelser, selv om du vet at det er det beste for deg.

Men begynn nå først med å konfrontere ham med problemet. Kanksje det ordner seg? Kanskje han går med på å begynne i terapi slik at han kan få bukt med agressjonen sin? Kanskje dere kan klare å bekjempe denne demonen sammen?

Bare pass på å ikke klamre deg fast dersom du ser at han ikke forandrer seg og at det ikke blir bedre. Da er det best å gjøre seg ferdig med dette kapittelet og gå videre.

[*LilleKonvall*]

Kanskje dere skal søke hjelp? har han fått med seg noe av sin mors voldelige fortid?

er det noe her som kan gjøre at han er slik?

Kanskje han blir lettet vis du foreslår at dere får hjelp, hvis ikke er det nok best om komme seg videre.

Lykke til

[Gjest Gjest_Anonym_*]

først må jeg bare si at jeg sytes utrolig synd på deg.

har vært igjennom akkurat det samme selv!

jeg og han, vi ble sammen når vi var 14 år. alt var kjempe fint! men så ble han mer å mer sint på meg når vi kranglet. etterhvert kom slagene. etter den første gangen sa han: det skal aldri skje igjen,å han var veldig lei seg.

så jeg lot det gå.

men det skjedde igjen, og igjen. det ble til slutt så anspent mellom oss at vi valgte å gå hver våre veier. men det gikk ikke lang tid før vi begynnte å finne på ting sammen igjen. sånn var det opp og ned i flere måneder. veldig slitsomt! vi hadde det også helt fantastisk når vi ikke kranglet, men med en gang vi kranglet så snakket han så stygt til meg, og alt det stygge klarte jeg bare ikke overse lenger. han ville ha meg tilbake, men jeg sa til han at da måtte vi søke hjelp så han fikk behersket sinnet sitt. men det nekter han.

selv om dette er et problem for han,og uansett hvor mange ganger han har såret meg! så elsker jeg han forsatt like mye! men vi vet det ikke kommer til å gå. men likevell klarer vi ikke holde oss unna hverandre. ingen av oss vet hva som kommer til å skje fremover, vi må bare vente å se.

det jeg råder deg til, det er å ikke bli sint på han. ta det veldig med ro, å hold rundt han når du forteller at dette sliter veldig på deg. men at du elsker han, og vil være med han. men at du ikke akseptere dette lenger. si at det er bare han du vil være med, og hvis han elsker deg,så må han roe seg litt med sinnet sitt.

jeg tror dette er en form for blokkering. for min x sa at han ikke husket noe av det,for alt ble helt svart.

jeg råder dere virkelig til å ta opp problemet, men veldig forsiktig og rolig:)

ønsker dere lykke til!

[tinaliten]

tunsen takk for rådet!

stter pris på det du skrev!

[pieceandlove]

Dette høres ikke helt bra ut. Hans måte å reagere på, virker ganske primitiv, og det kan nok være som noen skriver her, at dette kan utvikle seg og gå over i vold etterhvert. Om du prøver å fortelle ham om hvordan du føler det, og han ikke viser vilje til å høre på deg, eller forandre på dette, så betyr det at han ikke har noe selvinnsikt eller evne til innlevelse i andre. Da vil det aldri bli annerledes.

Kjenn på magefølelsen din, hva sier den? Er det slik du vil ha det resten av livet?

[Folkelig81]

Hans måte er sikkert primitiv, men du skriver at har en mor og bestefar som har voldelige "tendenser". Det er ikke unaturlig at man tar med seg "egenskapene" til nær familie. Det kan hende at hans måte å reagere på er den eneste han kan reagere på. For han så bør han innse selv hvordan han reagerer. Det er den eneste måten at vil klare å endre adferdsmønsteret på. At du aktiv går for å forandre han vil i mange tilfeller gjøre vondt verre. Han vil kunne ta det som et personlig angrep og ikke forstå at du ønsker det for forholdets og deres beste.

Et forslag er å forsiktig foreslå at når dere neste gang krangler ber du om en "time-out". Han vil sikkert ikke forstå noe, men muligens roe seg ned. Si at du gjerne vil diskutere det med han, men i rolige former. Hvis du klarer å opptre som den rolige og "fornuftige" parten, så vil nok diskusjonen roe seg ned. Det finnes mange teknikker for å diskutere. En kjent er hvor hver har "mikrofonen" og har sin rett til å si sitt. Når personen er ferdig, så skal motparten gjengi hva som ble sagt. Dette for å forsikre seg at personen ble forstått, så skifter "mikrofonen" eier.

Bare et forslag.