Atter en gang ønske om barn, men ikke partner.....

[Gjest Anonymous]

Det har vært skrevet mye om dette temaet, men man blir vel aldri helt ferdig med det.

Altså : Jeg har en venninne som giftet seg med en mann, som har 2 barn fra før. Hun har ingen barn fra før. Mannen hun gifter seg med ønsker seg ikke fler barn og kan heller ikke få flere barn.... Hun har vist om dette hele tiden, men han har på en måte ikke satt foten helt ned før i det siste. Nå er han helt sikker: HAN VIL IKKE HA FLERE BARN! Synes han har holdt henne med godt snakk hele tiden (ifølge henne da, men jeg har også hørt en del av det selv - kjenner han godt - men kanskje ikke så godt allikevel)

Min venninne blir mer og mer lei seg og ønsket blir sterkere og sterkere! Jeg synes det er trist å se og å høre at hun har et så sterkt ønske om et barn og at han kan være så egoistisk! Hva synes dere om dette. Han låser henne på alle måter..... Ikke kan hun adoptere osv.... Hun vil ha han som pappa og sier at løsningen ikke er å skille seg, men når jeg ser hvordan hun lider og hvordan hun er i lag med andre barn, synes jeg det er helt ille! Bør hun skille seg, for å få "viljen" sin? Hvem er egoisten her?

Jeg og mange med meg synes det er han og noen har vel også sagt det til han, men han er "tøff" og sier at han holder på sitt. Barna hans er hos dem ganske ofte og hun tar godt vare på dem, men synes det er vanskelig og føler seg ofte utenfor!

Hva med barna hans, har de vondt av å få halv søsken? Noen med erfaringer?

Håper noen har noen ideer jeg kan gi videre til min gode venninne?

:cry:

[VesleBråka]

Din venninne burde sette seg ned og ta en alvorsprat med mannen. Først må hun tenke alvorlig gjennom og bestemme seg for hvorvidt hun vil gå igjennom livet uten egne barn. Så må hun forklare ham bestemt hvordan hun føler - enten at hun vil fortsette samlivet med ham og ofre morsrollen av kjærlighet til ham, eller at hun ikke vil gå gjennom livet uten egne barn og er villig til å gi opp ekteskapet om han ikke snur. Da får han rimelig klar beskjed også, enten får vi barn eller jeg finner noen andre å få barn med.

[Gjest Anonymous]

enig med veslebråka....

Man ofrer ikke morsrollen,for en mann!!

:evil:

[Tusenfryd]

Men hun har jo visst om dette hele tiden? Hvis han har sagt at han ikke vil ha barn, er det jo hun som ikke har hørt etter da? Eller som mange kvinner tror - man kan alltid presse på for å få ham til å forandre mening.

Kvinner tror virkelig ikke at det finnes menn som ikke vil gifte seg eller som ikke vil ha barn. De tror ofte det er et nykke, eller at hun som er den rette skal omvende ham etc. Dere skjønner hva jeg mener.

Etter det du forteller her, er det han som burde føle seg "lurt" - han har vært åpen og klar på saken hele tiden.

En helt annen ting, er at følelser ikke lar seg styre. Hvis hun har fått lyst på barn og det blir hennes store sorg i livet å ikke kunne få det pga han, så er det selvsagt forferdelig. Man kan selvsagt heller aldri forutse hva man kan komme til å føle i fremtiden.

Hun må gjøre et valg. Mann eller barn. Og velger hun barn og bryter med mannen, så får vi håpe at valget ikke biter henne bak senere ved at hun kanskje ikkekan få barn...

[Joplaya]

Enig med Tusenfryd her.

Først nå setter han foten ned og er sikker i sin sak? Kanskje hun føler det sånn fordi han ikke har trengt å si det på en sånn måte tidligere? Kanskje det er først nå han blir "trengt opp i et hjørne"?

Han har jo fra dag en sagt hva han føler om saken.

Er det bedre at de får barn og så blir hun sittende med hele ansvaret fordi han ikke gidder involvere seg fordi han i det hele tatt ikke ville ha barn?

Hun vet hvor landet ligger og må ta et valg.

[Seraphine]

[Gjest Anonymous]

Som mann må jeg bare få si tusen takk til de siste jentene her som støtter "den slemme" mannen det vises til i eksemplet her.

Mange menn får barn og gir senere faan i dem ved et eventuelt brudd, de blir med rette kritisert her inne. Men en mann som allerede har satt to barn til verden, og er voksen nok til å si at han ikke ønsker flere (det er tross alt et stort ansvar å få barn) bør jammen respekteres for dette.

Enkelte sier her at hun får sette et ultimatium, enten får vi barn, eller så finner jeg en annen å få barn med!! Og med en slik holdning mener dere altså at det er mannen som er egoistisk? forstå det den som kan.

[Marianne]

Dersom hun har visst om det hele tiden så kan hun jo ikke komme nå å ombestemme seg å forvente at han skal gjøre det samme.

Men hva mener du med at han ikke kan få flere barn som du skriver i innlegget ditt. Har han tatt ett valg og opplyst henne om det fra de kom sammen så er det hennes tap.

Eneste løsningen her er vel at hun må ta ett valg. Mann eller egne barn.

[Englepusen]

Syns det er urettferdig å kalle mannen som ikke vil ha barn for egoist! Hva med hun som vil ha barn når ikke mannen vil, er ikke hun like egoistisk i såfall??

Vil han ikke så vil han ikke..så valget er enkelt mannen eller barnet. Det mener jeg!