Hvordan er det med betaling av barnebidraget etter at barnet har fyllt 18år?

[Gjest Gjest]

Noen som kan hjelpe meg litt videre med å svare meg på dette?!

[Brunhilde]

Så vidt jeg har forstått så er det pålagt å betale bidrag til barnet er ferdig på vgs.

Tror begge foreldres - og barnets - inntekt legges til grunn ved fastsettelse av bidragets størrelse.

[Gjest Gjest]

Jeg syns at om man har vært med på å lage et barn så deler man utgiftene 50/50 helt til barnet flytter hjemmefra og klarer seg selv uansett hva man er pålagt eller ikke.

Akkurat på samme måte som om man som foreldre bor sammen og deler likt på utgiftene på den måten...

SÅnn er det å ha barn, om man ikke tåler livets realiteter slik får man bruke kondom

Nei jeg er ikke blitt mor enda...

[Gjest Gjest_Marte_*]

Bidraget opphører automatisk når barnet blir 18 år dersom det ikke blir søkt om forlengelse. Jeg for min del har ikke hørt om noen som har fått forlenget barnebidrag utover 18 år .. men jeg vet om endel som har fått avslag på forlenget bidrag.

[Gjest Gjest]

Noen som kan hjelpe meg litt videre med å svare meg på dette?!

I utgangspunktet frem til barnet når myndighetsalderen (18 år), men i noen tilfelle også lenger. Dersom spesielle forhold krever det, f.eks noen former for utdannelse ol, kan barnet kreve forsørgelse ut over fylte 18 år. Forlenget forsørgelsesplikt kommer også an på foreldrenes inntekt og formue.

[Villa2000]

Jeg syns at om man har vært med på å lage et barn så deler man utgiftene 50/50 helt til barnet flytter hjemmefra og klarer seg selv uansett hva man er pålagt eller ikke.

Akkurat på samme måte som om man som foreldre bor sammen og deler likt på utgiftene på den måten...

SÅnn er det å ha barn, om man ikke tåler livets realiteter slik får man bruke kondom

Nei jeg er ikke blitt mor enda...

Dersom du kommer i den situasjonen så kan det være du finner ut at det er stor forskjell på hva man synes og hvordan ting er

Endret 25. august 2008 av Villa2000

[Gjest Gjest]

Dersom du kommer i den situasjonen så kan det være du finner ut at det er stor forskjell på hva man synes og hvordan ting er

Det kan være ting blir annerledes enn jeg tror. Men jeg ville aldri straffet barnet mitt fordi jeg ikke kunne klare å samarbeide med mannen min?! Jeg ville fortsatt gjort minn ytterste for å splitte alt 50 / 50, alt fra det økonomiske til samværet med begge foreldrene. Det SKAL IKKE gå utover barna at man ikke er venner med den man har valgt å få barn med...

Jeg har gjort alt jeg kan for å velge rett mann å få barna mine med. Og jeg vet jeg har funnet en som aldri ville latt sine barn i stikken om det noen gang skule ende mellom oss.

Kan være jeg ga intrykk av å være veldig ung i forrige inlegg, men jeg er en voksen kvinne på 30 år, så jeg tror jeg er nokså bevisst på det jeg uttaler....

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det kan være ting blir annerledes enn jeg tror. Men jeg ville aldri straffet barnet mitt fordi jeg ikke kunne klare å samarbeide med mannen min?! Jeg ville fortsatt gjort minn ytterste for å splitte alt 50 / 50, alt fra det økonomiske til samværet med begge foreldrene. Det SKAL IKKE gå utover barna at man ikke er venner med den man har valgt å få barn med...

Etter at barnet er fylt 18 er det han/hun selv som må søke bidrag hos foreldrene sine og det er da han/hun selv som får dette utbetalt. Det er derfor helt uvesentlig om man er sinna på eks'en - pengene går til barnets konto. Noen foreldre ville vel kanskje ønske å bidra direkte til barnets utdanning med konkrete beløp istedet for å bli trukket av lønnen sin for bidrag. Enkelte foreldre er så opptatt av å ramme sin eks at de gladelig saboterer avtalte samværsordninger slik at de kan kreve bidrag. I så måte er det en god dag den dagen poden fyller 18 og man slipper å fylle eks'ens lommebok for at vedkommende skal flotte seg overfor ungene og peke på at den andre partnerens levestandard ikke er god nok.

Ja det finnes slike folk dessverre. Det finnes også tilfeller der poden som har fylt 18 er i full jobb og kan forsørge seg selv, da er det vel ikke rimelig at foreldrene skal fortsette å betale bidrag? Man har plikt til å forsørge sine barn, og enhver forelder som setter barna først bidrar selvsagt til dette, enten i form av bidrag eller i form av frivillige ordninger der samarbeidet er godt. Men dessverre er også bidragsplikten blitt et nyttig våpen for mennesker som aldri skulle hatt barn til å ramme eks'en.

Jeg håper vi snart får en barnelov som setter barnet først og gir straff til den av foreldrene som saboterer samvær ut av egeninteresse - de setter i alle fall ikke barna først.

[Gjest Gjest]

Etter at barnet er fylt 18 er det han/hun selv som må søke bidrag hos foreldrene sine og det er da han/hun selv som får dette utbetalt. Det er derfor helt uvesentlig om man er sinna på eks'en - pengene går til barnets konto. Noen foreldre ville vel kanskje ønske å bidra direkte til barnets utdanning med konkrete beløp istedet for å bli trukket av lønnen sin for bidrag. Enkelte foreldre er så opptatt av å ramme sin eks at de gladelig saboterer avtalte samværsordninger slik at de kan kreve bidrag. I så måte er det en god dag den dagen poden fyller 18 og man slipper å fylle eks'ens lommebok for at vedkommende skal flotte seg overfor ungene og peke på at den andre partnerens levestandard ikke er god nok.

Ja det finnes slike folk dessverre. Det finnes også tilfeller der poden som har fylt 18 er i full jobb og kan forsørge seg selv, da er det vel ikke rimelig at foreldrene skal fortsette å betale bidrag? Man har plikt til å forsørge sine barn, og enhver forelder som setter barna først bidrar selvsagt til dette, enten i form av bidrag eller i form av frivillige ordninger der samarbeidet er godt. Men dessverre er også bidragsplikten blitt et nyttig våpen for mennesker som aldri skulle hatt barn til å ramme eks'en.

Jeg håper vi snart får en barnelov som setter barnet først og gir straff til den av foreldrene som saboterer samvær ut av egeninteresse - de setter i alle fall ikke barna først.

Helt enig med deg!!

Og mine inlegg var helt klart myntet på de som ikke klarer dette, og setter sitt eget sinne før sine barn, da gjelder det alle tilfeller der en av foreldrene ikke samarbeider som best for barnet.

Jeg håper også på annen lovgivning rundt dette..

[Gjest Vispa]

Er i denne situasjonen selv.

Dersom den som blir 18 år fortsatt går på videregående så kan ungdommen selv søke om bidrag. Bidrag fås kun dersom samværsforelder jobber.

Jeg mister nå barnebidrag, barnetrygd også for et barn ekstra, skattefordelen i skatteklasse 2 samt de ekstra kronene NAV gir når du forsørger barn. Alt i alt sånn rundt 4000 netto utbetalt.

Hva forandrer seg når ungdommen er 18 år. Ingenting for mitt vedkommende. Mitt bidrag er mat, tak over hodet og betaling av helsetjenester mm. Ser at stipendet ikke holder så jeg har sagt at jeg betaler busskort og mobil. Jeg mister mange kroner i inntekt og får større utgifter. Det her blir beintøft. Jeg er under rehabilitering så jeg kan ikke jobbe ekstra.

Ungdommen kan ikke jobbe pga egen sykdom og mange timer reisevei hver dag. Skal jeg sparke h*n ut av foreldreheimen.

Far jobber ikke. Det er faktisk hans valg. Ergo så må jeg forsørge alene.

[Brunhilde]

Bidraget opphører automatisk når barnet blir 18 år dersom det ikke blir søkt om forlengelse. Jeg for min del har ikke hørt om noen som har fått forlenget barnebidrag utover 18 år .. men jeg vet om endel som har fått avslag på forlenget bidrag.

Så siden du ikke har hørt om noen som får bidrag etter fylte 18, så skjer det ikke?

Vel, jeg har hørt om ungdom over 18, som fremdeles går på vgs, som får bidrag. Det er heller ikke et krav at pengene går inn på ungdommens konto, ungdommen kan be om at pengene overføres kontoen til bostedsforelder.

[Gjest Snart 42]

Jeg mister nå barnebidrag, barnetrygd også for et barn ekstra, skattefordelen i skatteklasse 2 samt de ekstra kronene NAV gir når du forsørger barn. Alt i alt sånn rundt 4000 netto utbetalt.

Bare et lite tips; hvis sønnen/datteren din tjener under kr. 32 000,- kan du fortsatt få skatteklasse 2. Du må skatte i klasse 1 ila. året, men får igjen på skatten neste år dersom du fyller kriteriene for å få klasse 2. Flere detaljer på skatteetatens sider.

[liv]

Jeg søkte og fikk bidrag til etter videregående - og jeg gikk folkehøgskole før videregående. Men i allefall for 9 år siden var det barnet som søkte og barnet som fikk pengene.

[Gjest Purple Haze]

Min eks og jeg har privat bidragsordning, og han betaler bidrag for begge barn til de er ferdig på videregående. For han har det vært en selvfølge å bidra til barna er ute av redet, og klarer seg på egen hånd.

Har man bidrag gjennom det offentlige, kan det søkes om bidrag til barnet er ferdig på videregående.

[Gjest Vispa]

Bare et lite tips; hvis sønnen/datteren din tjener under kr. 32 000,- kan du fortsatt få skatteklasse 2. Du må skatte i klasse 1 ila. året, men får igjen på skatten neste år dersom du fyller kriteriene for å få klasse 2. Flere detaljer på skatteetatens sider.

Takk for opplysningen. Dette visste jeg faktisk ikke.

Har tenkt tanken om det gikk ann å søke ulike form for støtte, så som hjelpestønad, grunnstønad osv. Jeg klarer ikke kostnadene når ca 4000 kr netto forsvinner. Ikke på inntekten min. Nå er jeg heldig som har en arv som jeg kan spe på med.

Ikke alltid like lett det her når situasjonen ikke er A4.

Uansett. H*n får det samme tilbudet som h*n som har flyttet hjemmefra. Jeg kan da ikke bare stå å se på at det går i dass. Heller mindre på meg.

[Gjest Gjest]

Om barnet går på skole og bor hjemme så kan du søke om barnebidrag utover fyllte 18 år. Dette må det søkes om.

[Heritære]

Min eks betaler også gladelig bidrag utover fylte 18 år og direkte til meg som er vår sønns bostedsforelder. Vår sønn får ca 20.000 i stipend i året som han får beholde selv. Jeg betaler for mat, strøm, internett, 50% av klærne han trenger, resten må han sørge for selv.

Alt som har med skolen å gjøre av kostnader må han dekke selv fra stipendet. Vi har også gitt uttrykk for at hvis han ønsker å bo hjemme mens han går på universitetet så vil vi opprettholde den ordningen vi har idag. Dette for å avlaste vår sønn økonomisk så han kan klare seg med minst mulig studielån. På den måten så håper vi og tror at han vil ha en grei start når han engang skal ut i arbeidslivet og etablere seg. Han har nå startet på siste året på videregående