Har jeg gjort det riktige

[Gjest Gjest_Marit_*]

Hei.

Jeg sliter litt om dagen og trenger veldig råd. For to uker siden gjorde jeg det slutt med kjæresten min gjennom 11 år. Det var så ekstremt trist,vondt og bare leit. Vi er ett typisk par som aldri krangler. Heller svelger ting enn å krangle. Selvfølgelig har vi diskutert som alle andre, men har det veldig fint når vi bare er oss to. Hjemme er det vanlig rutiner, men alt er så trygt og godt og han er bare snill. Det er når vi er sammen med andre det er litt problemer. Han overser meg litt rett og slett. Ikke snakker han med meg eller kommer bort og gir meg litt oppmerksomhet. Det trenger jeg. I tillegg hater han alt av selskaper og ligger heller på sofaen enn å være med på familieselskap. Ikke det gøyeste jeg gjør, men hater å gå alene og finne unnskyldninger for han. Spurt mange ganger om vi kan finne på noe bare meg og han, men gøyere hvis vi får med flere. MEN som sagt så er han bare snill hjemme og hadde han vært sånn hjemme så hadde ting vært mye annerledes. Møter vi noen gamle kjente på gaten så er det såvidt han vil hilse på de. Når noen han ikke kjenner som spør om jeg og han vil komme en kveld kan jeg bare glemme å spørre han. Han har masse venner og er veldig populær, men finnes ikke sosial med folk han ikke kjenner. Så nå tok jeg det skritt og gjorde det slutt. Fant ut at jeg måtte finne meg noen som er mer lik meg. Han er bare snill og jeg er så vanvittig glad i han, men han kommer ikke til å forandre seg. Tvinger jeg han til å forandre seg så er ikke jeg heller rettferdig mot han. Han er nå 33 år og burde begynne å tenke litt fremover og være med på ting. Man skal gi og ta i ett forhold. Så til poenget. Gjør jeg det rette? Har det så vanvittig vondt akkurat nå. Savner han helt enormt. Savner tryggheten, leiligheten, praten, ligge ved siden av han i sengen og prate. Hva hvis ikke det er grønnere på andre siden? Vet han har det veldig vondt. Men han sier ikke det til meg, men til andre. Noen som har lignende erfaringer? Er jeg for kravstor? Ene øyeblikket har jeg bare lyst å løpe hjem igjen og neste øyeblikk ser jeg at jeg gjør det rette. Aldri vært så ustabil og usikker.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du beskriver drømmemannen. Det at han ikke liker familieselskaper og fester med fremmede synes jeg bare er en bagatell. Slik tror jeg mange er - både menn og kvinner.

Følg magefølelsen din. Hvis du ønsker han tilbake bør du ikke vente for lenge. Hvis han har kommet langt nok i bearbeidingen av bruddet vil han kanskje ikke bli sammen med deg igjen. Hvis han velger å bli sammen med deg igjen vil det ta tid å bygge opp tillit igjen slik at han blir trygg på at du ikke flytter ut igjen.

Hvis du er usikker synes jeg du skal la han gå videre. Det blir vondt for han hvis du holder følelsene varme og dumper han igjen om 2 måneder.

[Gjest Gjest]

Uansett hvor snill og god han er; dersom du ikke synes det er 'rett' at dere er sammen, så gjør du det riktige ved å gå.

Har ingenting å si hvor god han er om det ikke er mannen for deg.

Kan hende at du ikke finner en bedre mann eller at gresset ikke er grønnere, men har det noe å si? Hvis dette ikke er mannen du vil være med uansett?

[Gjest Fjøsnisse42]

kjenner meg igjen i det med selskaper og fester med fremmede. Det er drit kjedelig. Blir jo bare overfladisk pjatt. Mange mannfolk som har det slik, men som blir med av plikt.

Hvorfor er du avhengig av oppmerksomhet fra mannen din når dere er på besøk hos andre?

[Jade]

Nå skal jeg prøve å se saken litt fra hans side:

Jeg kjenner ingen menn som liker å gå i familieselskaper

Jeg tolker det slik at eksen din er sjenert, og at det er derfor han ikke liker å gå i sammenkomster hvor det er masse folk han ikke kjenner. Han har jo allerede mange venner som han trives sammen med (jeg går utifra at du får "være med" på ting med de også). Hvorfor tvinge han til å bli kjent med nye hele tiden, når du vet at han misliker det? Han har jo sikkert allerede liten tid på å pleie de vennskapene han har.

Angående at du får for lite oppmerksomhet av han når dere er på fest, kan jo være fordi at han går på fest for å være sosial. Deg ser han jo hver dag, og føler gjerne at det er logisk å bruke tiden på å snakke med de han ikke ser så ofte. Det er nok av de parene som går på fest, og sitter i sofaen hele kvelden og kliner med hverandre uten å veksle hverken ord eller blikk med noen andre.

---

Jeg håper at ene grunnen for at du slo opp, er at du ikke elsker han lengre. Ikke bare at han ikke er helt slik du skulle ønske at han var.

Men jeg går jo utifra at forholdet var helt uholdbart for deg, siden du tok skrittet og slo opp etter 11 år!

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Jeg kjenner ingen menn som liker å gå i familieselskaper

...

Jeg håper at ene grunnen for at du slo opp, er at du ikke elsker han lengre. Ikke bare at han ikke er helt slik du skulle ønske at han var.

Men jeg går jo utifra at forholdet var helt uholdbart for deg, siden du tok skrittet og slo opp etter 11 år!

Vet ikke om TS ble i bedre humør, men du har helt rett:)

[Gjest Gjest]

Vet ikke om TS ble i bedre humør, men du har helt rett:)

Jeg ser nå at jeg kanskje er litt kravstor. Men det er kjedelig å gå i bryllup og diverse til familie når han ikke vil være med og jeg må finne på unnskyldninger. Jeg er med til hans familie, ikke fordi jeg syntes det er gøy, men noe må man være med på når man er i ett forhold som ikke alltid er like gøy. Når det gjelder fester så er vi som oftest ute hver for oss og hvis vi da møtes på nachspiel eller ute eller lignende så overser han meg totalt. Mener ikke at vi skal sitte oppå hverandre. Men det går an å komme bort og si hei og så gå tilbake til kompisene sine. Jeg føler som det er greit å ha meg hjemme som vasker hus, klar middag og noen å prate med, men utenfor huset så har vi hvert vårt liv. Kanskje jeg er litt annerledes enn andre og krever mer. Jeg har veldig sterke følelser for gutten og skulle ønske vi kunne finne ut av dette. Men hver gang jeg tar det opp så blir han taus og sier han ikke skjønner hva jeg mener. Det er sånn han er så er det opp til meg om jeg vil leve med det eller ikke. Takk for at dere åpnet øyene mine, men fortsatt usikker på om jeg har gjort en feil her. Takk for rådene deres uansett og kanskje han er drømmemannen. Tiden vil vise