Korleis kan ein verta betre likt?

[AnAnAss]

viss du berre akal svare "at det er best å berre vere seg sjølve" så treng du ikkje skrive noke, for det tykkjer ikkje eg.

eg har lyst å vere kul, at folk skal sjå opp til meg.

noken som veit om ein måte eg kan få til dette. eg er nokså sjenert

[Gjest Sisu]

Kan jeg spørre om hvor gammel du er, og hvorfor du så gjerne vil bli sett opp til og godt likt av alle? Hvorfor er det så viktig for deg? Hvis det finnes noen som ikke liker deg, er ikke det deres problem?? Kan du ikke være sammen med de som allerede liker deg?

[AnAnAss]

eg er 17 år

jo eg skal jo fortsettje å vere med dei som allereie likar meg, men eg vil at andre og skal like meg, veit ikkje kvifor, men slik er det berre

så eg lurar altså på korleis eg kan forandre personligheiten min liksom

[Gjest Sisu]

Gjør deg selv en stor tjeneste og glem å forandre deg. Jeg er 34 nå og husker at jeg selv tenkte slik da jeg var 16-17 år. Du kan jo ikke endre den du er for andre sin skyld! Og personligheten din er jo det som er DEG! Du skal heller bruke energien din på å være stolt av den du er og hva du kan. Om ikke alle liker deg - gi f... i det! For du vet: Det er jo slik at du kan ikke like alle og alle kan ikke like deg.

[Bellatrix]

Enig med Sisu.

Men er det noe spesielt med personligheten din du misliker? Er du en mobber? Er du ofte sur og grinete? Hvis det er noe helt konkret ved deg som ikke er bra så kan sikkert dette gjøres noe med ved hjelp av en psykolog eller noe. Men om du bare er en "normal" person som ikke liker deg selv tror jeg det beste er å prøve å like deg selv.

[AnAnAss]

nei eg er ikkje sur å grinete, og eg mobbar ikkje andre, men eg trives ikkje med personligheiten min.

eg er skikkeleg kjedelig, seier og gjer aldreg noke morosamt, og har det aldrig morosamt.

då eg var mindre var eg godt likt, for då sa eg gjor morosame ting heile tio, men no i det siste har eg berre forandra meg heilt

det har gjort at eg eigentlig ikkje likar å vere med folk ein gong, for eg veit folk eigentleg ikkje syns det er noke spess å vere med emg heller

[Bellatrix]

Du høres deprimert ut. Har det skjedd noe som gjør at du har forandret deg?

[AnAnAss]

hmm.. ja eg har vel kanskje det, eg har eteforstyrringar, moren min har dødd, hunden min har dødd, har flytta veldi mye i det siste.

men uansett så vart eg treig og kjedeleg lenge før dette, så det har ikkje noke med saka å gjere.

det einaste eg vil ha svar på er om noken veit om noken bra måter å forandre personligheit liksom, for det er ikkje så lett som det høyres ut som, men defeinitivt mogleg!!

eg har masse vener som var sånn som eg er no før, og som plutsleg kjem tilbake etter sommaren og er superforandra og vert populære med ein gong.

eg veit det høyres teit ut, men eg og vil det!

[Gjest Sisu]

hmm.. ja eg har vel kanskje det, eg har eteforstyrringar, moren min har dødd, hunden min har dødd, har flytta veldi mye i det siste.

men uansett så vart eg treig og kjedeleg lenge før dette, så det har ikkje noke med saka å gjere.

Vet du, jeg tror det har mye med saken å gjøre. Har du spiseforstyrrelser, må du få hjelp så du kan bli frisk! Tror du bør gå til legen din jeg, og forklare det for h*n hvordan du har det og hvordan du tenker om deg selv. Slik du forklarer det her, kan du ikke ha det. Og det er ikke mulig å få skikkelig faglig forsvarlig hjelp via nettet allikevel. Så: Ring legen din med en gang i morgen tidlig og be om en hastetime. Kanskje du kan få hjelp av en psykolog til å bearbeide alt du har opplevd.

[AnAnAss]

går til psykolog allerede, men orker ikke fortelle om spiseforstyrrlesen for jg orker ikke få mer mas om det. psyykologen min og faren min og alle tror jeg har blitt tynenre pga deprisjon men det er jo altså ikke det, men orker ikke ta silling til det akkurat nå

men holl dere til tema nå, for viss jeg bare blir bra likt så tror jeg at både spiseforstyrrlesen og de andre problemene vil forsvinne av seg selv!

[Bellatrix]

Vet du, jeg tror det har mye med saken å gjøre. Har du spiseforstyrrelser, må du få hjelp så du kan bli frisk! Tror du bør gå til legen din jeg, og forklare det for h*n hvordan du har det og hvordan du tenker om deg selv. Slik du forklarer det her, kan du ikke ha det. Og det er ikke mulig å få skikkelig faglig forsvarlig hjelp via nettet allikevel. Så: Ring legen din med en gang i morgen tidlig og be om en hastetime. Kanskje du kan få hjelp av en psykolog til å bearbeide alt du har opplevd.

Ja, med skikkelig hjelp kommer noek den positive deg fram igjen.

[AnAnAss]

nei, viss jeg får den positive morsomme meg fram på utsiden først, SÅ kommer jeg til å bli mye bedre på innsiden.

jeg synes det er en mye bedre måte å gjøre det på

[Gjest Sisu]

nei, viss jeg får den positive morsomme meg fram på utsiden først, SÅ kommer jeg til å bli mye bedre på innsiden.

jeg synes det er en mye bedre måte å gjøre det på

Det går ikke å gjøre det på den måten. Har du det bra inni deg, ser alle det på deg! Vil du bli en vakker jente som bare har grums inni deg?? Det er ikke bare en myte det at skjønnheten faktisk kommer innenfra...

Du må være klar over at du har en gyllen mulighet i og med at du går hos psykolog allerede. Ta sjansen og åpne deg for h*n neste gang du skal dit. Hva skal du hos psykolog å gjøre dersom du ikke er ærlig der engang??

[Gjest StockDama]

La oss gjøre det enkelt.

Du kommer til å bli mislikt av noen _uansett_ hvordan du er, kul, sjenert, gal..har ingenting å si. Det sier jo sitt når folk til og med mislikte mor theresa =p

Utnytt psykologen din, det er det de er her for, jobb med deg selv for å kunne åpne deg mer, så finner du vel ut til slutt at det er da ikke ille å være seg selv allikevel.

[AnAnAss]

nei du tar feil.

de vanlige "fornuftige" tinga funker ikke for meg, jeg må gjøre det sånn.. men her vil tydeligvis ingen hjelpe meg

jeg går til psykolog fordi jeg må ikke ffordi jeg vil

[Gjest Sisu]

Hvorfor i all verden spør du etter råd her når du ikke vil høre på noen av oss? Eller er det bare sånn at vi må stryke deg med hårene?

[Gjest Gjest]

Korleis kan ein verta betre likt?

Tja, å si til folk at de ikke gidder å hjelpe når de ikke har gjort annet, bare fordi de ikke gir deg lette løsninger hjelper i alle fall ikke.

Og ingen av oss MÅ i terapi. Vi MÅ ingenting i det hele tatt, absolutt alt vi gjør er valg. Hvis du ser det på den måten så er det ikke rart hvis det ikke funker for deg. Det er ikke en vare du kan kjøpe, det er ikke engang terapeutens oppgave å få deg frisk; den oppgaven og jobben er din og din alene, og du må jobbe hardt.

Og faen helvete om jeg liker Mor Teresa. Mediekåte, smerte-opphengte gamle skrulla :D

[AnAnAss]

sisu: jo eg vil ha råd, men eg vil ha råd på det eg spø om ikkje om alt mogleg anna

gjest: jo eg må,far min tvingar meg

[Gjest Nishiki]

Ok, for å ta det første først. Når du spør om råd og får gode svar ta de til deg. Når man viser en overlegen ingen vil hjelpe meg holdning fører det ofte bare til negative tilbakemeldinger som får deg til å føle deg værre, så blir du mer negativ og så har man det gående.

Så til saken. Om du synes du er kjedelig og aldri finner på noe gøy, kan det jo være en ide og faktisk finne på noe gøy. Vær med venner, vær den som foreslår ting.

Du sier du aldri sier noe morsomt, men må du være så himla morsom da? Folk som bare skal fjase og være morsomme hele tiden ender ofte bare opp med å være slitsomme. Jeg tror ikke du trenger stresse med å finne på morsomme ting å si hele tiden. Finn heller på interesante ting å si. Mennesker med dybde er alltid mye mer spennende enn mennesker som fjaser.

Men vis verden går det i mot for tiden, vis det er slik at moren din er død, hunden er død og spiseforstyrrelsene plager deg så må du fikse opp i dette først. Slik man er på innsiden blir man på utsiden.

Ta mat som et eksempel. Spiser du smult blir du fet.

Er man trist, lei og har det fælt vil humøret påvirkes, man oppfører seg ikke som en glad person vis man ikke er glad. Så første bud er å fikse på innsiden. Når innsiden er bra, vil utsiden komme etter.

Jeg skjønner du heller vil prøve å få det til å fungere andre veien, det har mange av oss prøvd før deg og. Det kan og hende det virker til en vis grad, men helt glad og sprudlende kan du ikke bli utenpå, før du er det inni deg. Så bruk psykologen til det han er verd.

[Gjest Peachbud]

Ved å være hyggelig, si hyggelige ting til folk (som du mener). Unngå å komme med unødvendige negative kommentarer.

Hvis du er veldig sjenert, kan du kanskje øve deg på å åpne deg/prate mer, gi mer av deg selv.