Alene hjemme til litt utpå natten

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke planer om å gå ut, men ble sittende og tenke på dette pga. noe jeg leste i en annen tråd....

Hvor gammelt var barnet ditt når du lot det væe hjemme alene når du skulle ut i festlige lag? (Hjemme igjen ca. 1-2 tiden på natten, ikke komme dinglende på morrakvisten...)

Jeg er litt overnervøs... Han er 12 år og veldig selvstendig og ansvarsbevisst. Vi bor i en by, men han har lært seg reglene. Ikke åpne døra for fremmede, ikke svare på fasttelefonen og si til fremmede at han er alene hjemme. Og han vet hva han skal gjøre om det begynner å brenne, osv. Men jeg vet ikke helt om jeg tør før han er fylt 14-15... Selv om jeg har mobil med og er tilgjengelig. Han har vært alene på kvelden før. Da jeg har vært på møter med jobben som har dratt ut til kl. 23. Det er jo også lite kullt å ha barnevakt (fra hans ståsted) når han er så stor. Han kan jo overnatte hos kamerater o.l., men det er jo ikke alltid det passer. Han kan godt ha ein kamerat på overnattingsbesøk, dersom foreldrene synes det er greit at de er alene.

Hva er vanlig alder å være alene hjemme fra?

[thapara]

.

Endret 5. mars 2009 av thapara

[hufsa!]

Heia jeg var på den alderen på 80 tallet og hadde ganske strenge foreldre men de dro ut når jeg var 12 og kom hjem i 2 tiden men hadde alltid en venninde til å overnatte.Og i den tiden fantes det ikke mob men kunne jo ringe de for de var jo hos venner.Jeg syntes han kan være alene så lenge han syntes det er ok selv.Ikke noe problem.

[Rosalie]

Jeg var alene litt utover natta fra jeg var 11 år. Da hadde jeg ansvaret for min bror som var halvannet år. Hadde bestevenninne på overnattingsbesøk, og dersom det skjedde noe kunne jeg ringe bestemor eller løpe over til naboen.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg var alene hjeme hele helgen første gangen når jeg var 12 år. Besteforeldrene våre var næmeste nabo, så de var jo i nærheten hvis det skulle skje noe. Jeg hadde en venninne på besøk og vi klarte oss bra hele helgen. Dette var et veldig stille strøk så var jo helt ufarlig. Det kan neppe være noe problem at en tolvåring er alene til 1-2 tiden så lenge han er komfortabel med det selv.

[Gjest TS]

Kommer vel an på barnet, men jeg ser ikke noe galt i at en ansvarsfull 12-åring kan være alene hjemme. Om du er tilgjengelig på telefon, og i såpass nærhet at du faktisk kan komme deg hjem på kort varsel.

Jeg vokste opp i en liten by, og var alene fra jeg var kanskje åtte, men da hadde vi avtale med naboen at jeg kunne komme dit om det var noe (pluss at de stakk innom). Foreldrene mine var aldri borte lenger enn til 22, men jeg hadde jo uansett lagt meg.

Synes gutten din selv det høres greit ut å være alene så lenge?

Han har ikke noe problem med å være alene nei. Han har jo, som sagt, vært alene til ca 23.30. Da har han fått lov å ligge i sengen å lese tl jeg kommer hjem. (Liker ikke tanken på at han skal sove alene, i tilfelle brann o.l. Man kan jo være gankse ør og desorientert når man nettopp våkner. Hvis det da i tillegg er brann, masse røyk og alarmen piper... Iiiik! det tør jeg ikke. men om han skulle være alene hjemme i helgen, trenger han jo ikke legge seg før jeg kommer hjem, eller synes dere det er seint å la en 12-åring være oppe til kl. 2?

Jeg har desverre ingen naboer jeg kan spørre om å se til han eler han kan gå til....

[Rosalie]

Altså - 12-åringen må jo få lov til å legge seg før kl 2 dersom han er trøt, da! Men vil han være oppe så lenge en gang i blant ser ikke jeg problemet med det. Nesten tenåring, jo!

[Gjest TS]

Jeg var alene hjeme hele helgen første gangen når jeg var 12 år. Besteforeldrene våre var næmeste nabo, så de var jo i nærheten hvis det skulle skje noe. Jeg hadde en venninne på besøk og vi klarte oss bra hele helgen. Dette var et veldig stille strøk så var jo helt ufarlig. Det kan neppe være noe problem at en tolvåring er alene til 1-2 tiden så lenge han er komfortabel med det selv.

Oi! Synes det er tidlig å være hjemme aene en hel helg når man er 12, selv om man bor på et rolig sted og har besteforeldrene som naboer.. Men så er jeg litt overnervøs også da... Mulig jeg hadde sett annerledes på saken, om jeg hadde vært i en slik situasjon selv. du lærte nok mye av den helgen alene.

jeg høres muligens overbeskyttende ut, men jeg er egentlig ikke det. Jeg er mer "modig" enn mine venniner når det gjelder å la barnet "prøve seg ut".

[Gjest Stjernedryss]

Kan du ikke bare avtale med han at du ringer i løpet av kvelden for å å høre hvordan det går? Han kan jo også ringe deg hvis det skulle være noe, så tar du bare taxi hjem med en gang hvis det er problemer. (Hva skulle egentlig det vært?) Når det gjelder brann er vel egentlig det minst like farlig selv om du er hjemme.

[Gjest TS]

Jeg kjenner på at det er på tide han får prøve seg litt... Problemet nå er hans far... han kommer tl å klikke i vinkel dersom han finner ut at vår sønn har vært alene, mens jeg har "gått på fylla", som han vil si. jeg blir aldri overstadig beruset når jeg er ute. Aldri full.

Jeg har hatt hovedomsorgen for vår sønn siden (før) han ble født, og far har hatt vanlig samvær i alle år. Allikevel er han i hælene på meg for alt mulig... Jeg har sagt til ham at dersom han mener jeg er så fæl og udugelig mor, får han gå rettens vei og få hovedomsorgen, ellers får han tie still og la være å plage meg.

Han har også sagt til meg (og sønnen vår) at " Jaja, når han blr 12 så kan han bestemme selv hvor han vil bo". Da svarte jeg at sønnen vår har alltid visst at han når som helst kan bestemme hvor han vil bo, for det er hans liv. Han trenger ikke å vente til han er 12 for å bestemme det, og ingen blir lei eller sinna uansett hva han bestemmer seg for, for alle vil hans beste. Men han vil ikke bo hos sin far, og det er greit for både meg og sønnen, men tydeligvis mener far noe annet....

Dette var litt OT, men måtte bare få det ut... Og det er jo litt av dilemmaet mitt...

[Gjest TS]

Kan du ikke bare avtale med han at du ringer i løpet av kvelden for å å høre hvordan det går? Han kan jo også ringe deg hvis det skulle være noe, så tar du bare taxi hjem med en gang hvis det er problemer. (Hva skulle egentlig det vært?) Når det gjelder brann er vel egentlig det minst like farlig selv om du er hjemme.

Ja, hadde jeg valgt å la han rpøve seg, hadde jeg ringt ham utover kvelden for å sjekke at alt to bra til, og avtalt at han kunne ringe meg når som helst.

Enig med deg ang. brann! jeg sjekker brannvarsleren ofte... har opplevd brann, og det var en fæl opplevelse... er vel derfor jeg er overnervøs for akkurat det... Vi bor høyt oppe, og det er vanskelig å komme seg ut på en brannstige selv for en voksen... Og et barn uten hjelp.. Off... Jeg får frysninger av tanken!

[Gjest Gjest]

Jeg husker ikke når jeg var alene såpass seint selv, men synes det virker greit at en 12-åring er alene hjemme. Det eneste problemet kan være med legging/soving. Selv ville jeg antagelig hatt problemer med å sovne alene hjemme i den alderen, men jeg har alltid hatt vanskelig for å sovne om noe er litt utenom det vanlige. Samtidig er kanskje ikke det så farlig, at man ikke får sove - så lenge man føler seg trygg nok. Det er antagelig best hvis noen naboer vet at han er alene, og selvsagt at han kan ta kontakt med deg i løpet av kvelden - og at du kommer hjem til avtalt tid. Jeg synes ikke du høres ut som noen uansvarlig mor utfra denne enkeltsaken.

[LukaFrost]

Jeg har registrert at det har vært lignende diskusjoner oppe tidligere, med til dels divergerende holdninger til temaet.

Jeg mener at hvis ungen har lyst til å være hjemme alene og tør å være alene hjemme så burde det gå bra. Særlig når han har lært seg reglene for hva han får lov til og ikke. Du kan jo ringe hjem og høre hvordan det går utover kvelden. Være edru første gang så du kan kjøre hjem på kort varsel.

I utgangspunktet synes jeg ikke det er tidlig å være alene hjemme som 12åring.Men det kommer selvfølgelig an på ungen og på forholdene der en bor. Jeg synes det er i overkant nervøst å vente til ungen er 14-15 år. Jeg tror jeg hadde trena på å la ungen være alene hjemme lenge før fylte 12 år.

[Gjest Gjest]

Han har også sagt til meg (og sønnen vår) at " Jaja, når han blr 12 så kan han bestemme selv hvor han vil bo". Da svarte jeg at sønnen vår har alltid visst at han når som helst kan bestemme hvor han vil bo, for det er hans liv. Han trenger ikke å vente til han er 12 for å bestemme det, og ingen blir lei eller sinna uansett hva han bestemmer seg for, for alle vil hans beste. Men han vil ikke bo hos sin far, og det er greit for både meg og sønnen, men tydeligvis mener far noe annet....

Dette var litt OT, men måtte bare få det ut... Og det er jo litt av dilemmaet mitt...

Dersom sønnen din føler seg trygg på å være alene en kveld, så setter han kanskje pris på å få såpass tillit av deg at det styrker ønsket om å bo hos deg og ikke omvendt? Det er jo som du sier hans valg nå, uansett hva faren lirer av seg av gullkorn om å gå på fylla.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Barn skal aldri være alene om natten, evt utover natten!

Selv om gutten er 12 år, er det på grensen av hva som er omsorgssvikt.

Det kan oppstå situasjoner som barnet ikke kan hanskes med, og hva med følelsen av f.eks. redsel, alene, etc. Syns det var mange misvisende svar her, og syns det er godt å lese at du tydeligvis er usikker!

[Gjest Stjernedryss]

Barn skal aldri være alene om natten, evt utover natten!

Selv om gutten er 12 år, er det på grensen av hva som er omsorgssvikt.

Det kan oppstå situasjoner som barnet ikke kan hanskes med, og hva med følelsen av f.eks. redsel, alene, etc. Syns det var mange misvisende svar her, og syns det er godt å lese at du tydeligvis er usikker!

Dette er din personlige mening. Det å kalle barn som er alene hjemme for omsorgsvikt går langt over streken. Gutten er jo 12 år, og det er bare snakk om litt utover natten, ikke hele natten. Det er vel egentlig ikke så mye farligere å være alene om natten enn om dagen. Det viktigste er at gutten selv synes dette er ok.

[Mamma1]

Jeg har en gutt på 13, han får ikke være alene om natten. Ting kan skje, brann osv

Jeg var aldri alene på natta, men så var aldri mine foreldre ute da. Jeg tenker 14 jeg.

Jeg hadde i hvertfall klikka i vinkel dersom gutten min var alene på natta hos pappaen sin..

Men det er forskjell på unger også da.

Endret 2. november 2008 av Mamma1

[mmmSjokolade]

Syns 12 er greit hvis en er tilbake i 1-2 tiden og bare er en kort telefon unna. Var like usikker som deg. Det er vanskelig å vite når en skal begynne å slippe dem. Mine fikk lov fra min datter var 13, og min sønn 11. De klarer noen timer uten voksne, og de har syns det har vært fint en gang i blandt å være litt sjef i huset uten oss. De har vært sene i seng, spist litt kosemat, og sett et par leiefilmer. De har fått formaning om å låse, og hva de ikke kunne gjøre og det har gått veldig fint. Føler du at han er en gutt du kan stole på så ser jeg ikke problemet så lenge han selv ikke har noe imot det.

[Gjest Gjest]

Sikkert svært individuelt ut fra barnas modenhet. Våre har vært alene hjemme fra minste var rundt 9-10 år (de er nå 12 og 14 år). Forskjellen er at de er to, og at vi ikke drikker oss fulle, er tilgjengelig på telefonen, og det tar max 10 min til vi er hjemme. Men vi sykler ofte en kveldstur til en kafe i byen, tar en kopp kaffe eller hver vår øl, skravler litt og er litt kjærester, er hjemme rundt midnatt. Ingen skal kunne kalle det for omsorgssvikt!

Yngstemann som er 12 nå, synes ikke om å være alene hjemme, da hun er litt husredd. Men har hun en venninne på overnatting, eller har 14-åringen hjemme sammen med seg, så føler hun seg trygg. Det er det det handler om!

[asterix]

Barn skal aldri være alene om natten, evt utover natten!

Selv om gutten er 12 år, er det på grensen av hva som er omsorgssvikt.

Det kan oppstå situasjoner som barnet ikke kan hanskes med, og hva med følelsen av f.eks. redsel, alene, etc. Syns det var mange misvisende svar her, og syns det er godt å lese at du tydeligvis er usikker!

*lol*

Da jeg var 12 år satt jeg barnevakt for både 2 og 3 barn i førskolealder hele natta til og med. Og dette var i tiden før mobiltelefoner hvor foreldrene var ute på fest og derfor ikke kunne nås pr telefon. Og det var ute på landet så nærmeste hus med noen hjemme var 2 km borte.