Navneendring?

[Solstrålejenta]

Da ville jeg tatt Gitte Larsen Johansen... så slipper du også to "hansen" endinger...

Jeg har også to etternavn nå, ett etter mamme og et etter pappa. Jeg beholder pappa sitt og legger på min fremtidige ektemann sitt til slutt når den tid kommer

[Gjest Gitte]

hehe larsen, hansen og johansen var bare eksempler. Det siste navnet mitt er vel et av norges mest vanlige navn, men det er jo allikevel "mitt" så vil ikke kvitte meg med det, samtidig som det første etternavnet er litt mer spesielt og betyr utrolig mye for mamma. Hans navn (min nåværende) passer overhode ikke med noen av dem...

[Humleblomst]

Jeg tenker på det slik at navnene mine er en viktig del av identiteten min. Derfor ville jeg føle det sårt å fjerne noen navn. Det vil si at om jeg hadde hatt et navn som var slik som ditt eksempel, ville jeg blitt hetende "Gitte Hansen Larsen Johansen", om vi ble enig om at det var mannens navn vi ville ha som felles etternavn. Da hadde jeg nok i dagligtalen vært Gitte H. L. Johansen, så om det passet sammen eller ikke hadde ikke hatt så mye å si. Men jeg hadde nok vært nøye med å bruke initsialene, så lenge det var mulig.

Nå er vår konklusjon at vi skal ta mannens navn som mellomnavn og mitt etterpå, og dermed ha to felles navn (uten at bestemmelsen er endelig), så da blir jeg hetende Gitte H. Johansen Larsen. Men våre navn klinger bedre slik, på tross av at hans navn er lengre enn mitt. Men det var nå et praktisk eksempel!

Ellers er det ikke alltid slik at alle "ferdige etternavn" klinger like bra. Det er til og med mennesker som har navn som krever at de bytter tonefall midt i navnet, fordi navnene kommer fra forskjellige land. Det viktigste er at det er mulig for deg å venne deg til å si det, slik du ønsker å si det. Altså at om du ønsker å bruke initsialer, så er du vant til det, om du/dere ønsker å bruke din mors etternavn sammen med hans etternavn, så lærer du deg å uttale dem sammen slik at det flyter naturlig. Så da "pugger du" å si f.eks. Gitte L Hansen Johansen. Det er liksom ikke så kult om du snubler midt i navnet dit når du presenterer deg. Hver gang!

[Gjest Gitte]

hehe.. "hei jeg heter Gitte Hansen Lar.. eeh.. Gitte Johans.. Ehh.. Gitte L.H Johansen" kjempekult!!

Min nåværende mente det ikke var snakk om annet enn at jeg skulle ha kun hans navn, men det kan han drømme om.

Vi skal altså ikke gifte oss, men har tenkt over dette allikevel

Med min x var det enda verre, da hadde vi to etternavn hver..

Gitte Hansen Larsen Johansen Kristiansen. haha

[Noli]

Jeg skal ta etternavnet til mannen når vi gifter oss, men jeg er usikker på om jeg skal beholde mitt eget som mellomnavn eller fjerne det helt.

[Nadir]

Endret 4. september 2008 av Nadir

[Gjest Gjest]

Dersom man ønsker seg et felles etternavn synes jeg følgende er vitktig:

- kjønn er uvesentlig for valg av navn -likeverd

- man kan tenke utenfor "boksen" å velge et navn som ikke er den enes etternavn fra før

Jeg synes i alle fall det ble mye riktigere av at vi begge byttet. Vi valgte å ta navnet av gården hvor min far vokste opp. Det navnet er det ingen andre i Norge som heter nå, så vi sørget samtidig for at dette ikke døde ut.

[Gjest Realist]

Dersom man ønsker seg et felles etternavn synes jeg følgende er vitktig:

- kjønn er uvesentlig for valg av navn -likeverd

- man kan tenke utenfor "boksen" å velge et navn som ikke er den enes etternavn fra før

Det burde i aller høyeste grad være uvesentlig. Dessverre er det ikke slik i praksis. Det er flere (uten at jeg skal påberope meg å sitte på statistikk vedr. dette) kvinner som tar mannens etternavn enn omvendt. Dette med navneendring ved inngått ekteskap er altså ikke et område preget av likeverd, men heller kjønnsdiskriminerende tradisjoner som opphever mannen som familiens overhode på bekostning av kvinnens egenverd. Det at så mange i denne tråden nevner at de har en mannlig partner som overhodet ikke er interessert i å vurdere bytte sitt eget navn til fordel for kvinnens, er faktisk sjåvinisme. Og at så mange kvinner gir etter for mannens ønske er veldig skuffende. Man burde tenke litt utenfor boksen ja, men da i betydning av hva slags signaler man sender ut til mannen man gifter seg med og kvinner og menn generelt ved å være ettergiven for kjønnsdiskriminerende praksis. Selv om det er tradisjon er det ikke nødvendigvis bra.

Ingen i min omgangskrets kunne tenke seg å bytte navn ved eventuelt ekteskap. Selv om de har aldri så kjedelige navn (Hansen, Olsen). For det handler ikke bare om navn og ekteskapet som enhet. Det handler også om at man fortsetter livet sitt som den personen man er, uavhengig av en mann, og bærer med seg identiteten sin fra vugge til grav. Slik menn typisk gjør. Slik burde også kvinner gjøre. Stadig flere gjør det, heldigvis.

[annamaria8]

Han som jeg er forlova med har et typisk -sen etternavn. Jeg har gjort det klart for ham at jeg ikke vil ta hans etternavn. Det er ikke fordi jeg er imot å ta mannens navn - hvorfor skal jeg heller gå rundt med navnet til han som har oppfostret meg enn det til han som jeg velger å leve sammen med?

Jeg vil ikke ha hans navn fordi det ikke har noen "funksjon". La oss si at han heter Larsen. Det betyr sønn av Lars, men faren heter ikke Lars. Og jeg blir jo heller aldri en sønn av noen ettersom jeg er kvinne. -sen-etternavn er i det hele tatt litt snodige, synes jeg.

Vi har bestemt oss for at vi begge to skifter navn til den plassen vi bor på. Det gir oss tilhørighet, synes vi.

[eiram]

Holder man seg til navneloven, trenger man bare fylle ut et skjema om navnedring og sende til folkeregisteret (del av skattekontoret) i kommunen der der man er bosatt. Det er ikke så komplisert...

[TuttaV]

Jeg kommer til å ta min forlovedes etternavn, da mitt etternavn er på topp 10 listen i Norge, mens hans etternavn er det kun hans familie som har (kutter altså helt mitt eget) Jeg føler ingen tilhørighet til mitt etternavn, det er liksom bare noe som har måttet stått på papiret.

Jeg synes ikke dette er noe skuffende, at jeg velger bort mitt navn til fordel for min kommende manns, slik som en tidligere gjest gir uttrykk for. Jeg skulle ønske at vedkommende viste litt forståelse for hvorfor man tar et annet etternavn, og ikke med en gang tror, når en kvinne tar sin manns etternavn, at det er fordi vi ubevisst ikke ønsker likeverd mellom kjønnene. Det er flere menn som også velger bort sine etternavn og tar kvinnens, av samme grunn som vi kvinner velger å ta vår manns etternavn.

Nå ble det mye min manns og din manns her

edit: skriveleif

Endret 4. september 2008 av TuttaV

[Saeria]

Du mente din forlovedes, ja, TuttaV. Ikke din forlovers som det står i førsten.

[TuttaV]

Du mente din forlovedes, ja, TuttaV. Ikke din forlovers som det står i førsten.

her går det litt fort i svingene...

[Floja Felíz]

Hos oss har ingen av oss byttet, både han og jeg føler tilknytning til navnene våre som vi har hatt i nesten 30 år, og da ble det slik. Føler meg ikke mindre gift av den grunn.

Våre barn vil få begge våre etternavn. I hvilken rekkefølge vet jeg ikke enda, det får vi ta når den tid kommer.

[Gjest Gjest_leni_*]

Det er jo bare å beholde etternavnet sitt selv om man gifter seg. I tjue-tredve-førti år har jo det vært identiteten din, syns det er merkelig å bytte. Og så blir alt så mye greiere om man skilles, også - som jo en god del faktisk gjør Enig med Floja Felìz - ungene får to navn. Og rekkefølgen - den tid den diskusjon.