Problem som gir livet surt.

[Gjest Trist kvinne]

Vet ikke hvor jeg skal begynne. Men jeg sliter med dårlig selvbilde. Så lenge jeg kan huske så har jeg alltid ønsket å få anerkjennelse fra folk. Både utseendemessig og personlighetsmessig. Jeg synes selv at jeg er velstelt, og kler meg pent til vanlig. Men når jeg er på en fest eller annen sosial sammenkomst synes jeg alltid de andre jentene ser finere ut enn meg. Jeg er så avhengig av tilbakemelding. Får jeg ikke et kompliment fra en veninne når jeg har pyntet meg blir jeg gjerne veldig usikker og tenker: Kanskje ser jeg ikke bra ut likevel..

Jeg har innsett at jeg er opptatt av å passe inn hos grupper jeg personlig mener er vellykkede i samfunnet, i form av at de gjerne har utseende med seg, og har en bra utdannelse. Pluss mange venner. Jeg føler meg bare sånn middelmådig.

Jeg er i gang med min andre bachelor. Men selv der føler jeg at de på min alder har kommet lengre enn meg. De har master, hus, mann og barn. Mens jeg har ikke kommet så langt enda. Mannen min sier bare at jeg er overfladisk når jeg forteller om kompleksene mine, og ler det bort.

Jeg er så lei av å tenke på andre hele tiden. Hvis noen går forbi meg uten å legge merke til meg, tenker jeg: Vedkommende har vel stemplet meg som en taper, og behandler meg derfor som luft. Dette tærer så mye på energien min til daglig. Jeg klarer ikke å glede meg over ting som skjer i livet. Jeg er for opptatt av å ta meg bra ut, trene meg til en perfekt kropp etc for å få anerkjennelse fra mine omgivelser.

Kan jeg bli helbredet?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Overskriften er: problem som gjør livet surt...

[Gjest Tanita]

Du er sikkert en pen, flott og flink jente - og ikke ALLE må vise deg det. Det betyr ikke at du er mindre for det. Det er helt vanlig at folk går forbi og ikke legger merke til de de går forbi på gata. Kan godt hende de la merke til deg også, men lot som ikke for det er jo ikke vanlig å vise slikt til fremmede på gata. Nei, ikke vær så opphengt i hva andre syns. I mine ører høres du ut som at du har og lever et perfekt liv og har oppnåd mye mer enn mange andre på din alder.

[Gjest Gjest]

Overskriften er: problem som gjør livet surt...

Helt feil.

[Gjest Gjest]

Ikke et troll dette heller...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk til Tanita som kom med et seriøst svar.

Jeg har inntrykk av at mine holdninger til en viss grad er vanlige blant de litt yngre. Men nå er jo jeg godt voksen, og burde ha utviklet en trygghet og god selvaktelse.Det verste er at jeg overfører denne utryggheten videre til mine nærmeste. Eksempelvis vil jeg ikke bli sett med mindre attraktive folk i en sosial kontekst, i frykt for at andre vil se ned på meg. Jeg blir også flau hvis mannen eller veninnen min sier noe upassende når vi står sammen med andre. Dette er helt sykt. Men dette med "hva andre tenker om meg" har overtatt livet mitt, og jeg er drittlei! Jeg ønsker så inderlig å gi blaffen i andre! Likevel klarer jeg ikke å gjøre noe med det:(

[Gjest Gjest]

Takk til Tanita som kom med et seriøst svar.

Jeg har inntrykk av at mine holdninger til en viss grad er vanlige blant de litt yngre. Men nå er jo jeg godt voksen, og burde ha utviklet en trygghet og god selvaktelse.Det verste er at jeg overfører denne utryggheten videre til mine nærmeste. Eksempelvis vil jeg ikke bli sett med mindre attraktive folk i en sosial kontekst, i frykt for at andre vil se ned på meg. Jeg blir også flau hvis mannen eller veninnen min sier noe upassende når vi står sammen med andre. Dette er helt sykt. Men dette med "hva andre tenker om meg" har overtatt livet mitt, og jeg er drittlei! Jeg ønsker så inderlig å gi blaffen i andre! Likevel klarer jeg ikke å gjøre noe med det:(

Prøv nå å ikke ta deg selv så høytidelig da.

Og forresten så er ikke overskriften sånn du skrev lenger opp - så det så.

Hva tror du godt humør og latter gjør med livet ditt? Tror du det gjør livet verre eller bedre?

Du høres sur og selvsentrert ut. Og hvem tror du skal gjøre noe med problemet ditt om du ikke gjør det selv? Julenissen, Paven eller Postman Pat?

Og ja: du høres umoden ut.

[Gjest Gjest]

Drit i de useriøse svarene du har fått over her. Det er kanskje "umodent", men det viktigste er at du selv innser at det er et problem og at det hemmer deg i hverdagen. Jeg har en venninne som er som deg, og hun innser ikke selv at hun er unormalt høyselvtidelig.

Jeg har også hatt det som deg i perioder, om enn ikke fullt så ille. Det er lett å bli avhengig av komplimenter og anerkjennelse fra andre, og etterhvert blir man så vandt til å speile seg i andre mennesker, at man glemmer at den eneste kilden til ekte selvtillit er å finne i en selv. Trøsten er at i virkeligheten er de fleste så opptatt med seg selv, at få går rundt å tenker på utseendet til folks venner og "upassende" kommentarer. Det er også viktig å tenke på at ingen er perfekte, alle har sitt å stri med. For meg var dette en av de oppdagelsene som gjorde at jeg begtynte å gi litt mer faen og sluttet å se opp til folk.

Det er mange såkalt "vellykkede" mennesker som egentlig er langt fra perfekte når man kommer under overflaten, og mange av de som tradisjonelt blir sett på som vellykkede strever så hardt for å opprettholde en fasade, at det går ut over livskvaliteten. Jeg har sett dette på nært hold, og det er ikke mye å se opp til. Jeg sier ikke at alle vellykkede folk er fasademennesker, men faktum er at det er mye som foregår bak fasaden som man ikke vet om, og de du ser opp til kan like gjerne misunne livet ditt.

Når det er sagt, så er dette rett og slett bare noe du må jobbe med. Du må ta en gjennomgang med deg selv og finne de positive sidene ved deg som gjør deg unik (og kanskje har du også noen sider som du tenker på som negative som faktisk kan bli oppfattet som positive av enkelte?). Deretter må du spille på disse positive sidene dine og akseptere og bli glad i deg selv, i stedet for å vente på at andre skal gjøre det for deg.

Jeg tror alle mennesker har perioder med dårlig selvtillit. Selvtilliten er noe som må jobbes med kontinuerlig, på lik linje med vennskap og parforhold.

[Gjest Tanita]

Takk til Tanita som kom med et seriøst svar.

Jeg har inntrykk av at mine holdninger til en viss grad er vanlige blant de litt yngre. Men nå er jo jeg godt voksen, og burde ha utviklet en trygghet og god selvaktelse.Det verste er at jeg overfører denne utryggheten videre til mine nærmeste. Eksempelvis vil jeg ikke bli sett med mindre attraktive folk i en sosial kontekst, i frykt for at andre vil se ned på meg. Jeg blir også flau hvis mannen eller veninnen min sier noe upassende når vi står sammen med andre. Dette er helt sykt. Men dette med "hva andre tenker om meg" har overtatt livet mitt, og jeg er drittlei! Jeg ønsker så inderlig å gi blaffen i andre! Likevel klarer jeg ikke å gjøre noe med det:(

Jeg skjønner godt mye av hvordan den følelsen er. Vet ikke hva du kan gjøre med det, men vit at ikke alle tenker så dårlig som du frykter. Kanskje kan en enkelt time til en psykolog hjelpe? Bare et lite forslag. Har hørt om folk som har prøvd kun en time og det har hjulpet masse.

[Gjest Gjest]

Takk til Tanita som kom med et seriøst svar.

Jeg har inntrykk av at mine holdninger til en viss grad er vanlige blant de litt yngre. Men nå er jo jeg godt voksen, og burde ha utviklet en trygghet og god selvaktelse.Det verste er at jeg overfører denne utryggheten videre til mine nærmeste. Eksempelvis vil jeg ikke bli sett med mindre attraktive folk i en sosial kontekst, i frykt for at andre vil se ned på meg. Jeg blir også flau hvis mannen eller veninnen min sier noe upassende når vi står sammen med andre. Dette er helt sykt. Men dette med "hva andre tenker om meg" har overtatt livet mitt, og jeg er drittlei! Jeg ønsker så inderlig å gi blaffen i andre! Likevel klarer jeg ikke å gjøre noe med det:(

Nå pleier vel folk flest å vurdere en og en person og ikke en helt gruppe, som betyr at ingen synes du er noe dummere om en ved siden av deg sier noe upassende.

Tenk også over hvem disse folkene er som du ikke vil skal tro noe fælt om deg. Folk som dømmer fremmede basert på så få og overfladiske ting er direkte dumme. Hvem bryr seg om hva dumme og ignorante folk mener?

[Gjest Gjest]

Nøkkelen ligger i å lære seg å le av seg selv!

[Gjest Odela]

Jeg synes du burde starte et sted, og faktisk gå til barndommen. Mange slike trekk får man fra miljøet og barndommen, men vet ikke hvorfor.

Men man skal ikke legge skyld på noen, evt foreldrene sine. Jeg var litt bitter, lei meg fordi det hadde gjort meg usikker og sjenert. Men jeg kunne ikke være bitter da jeg fant ut at faktisk den ene av foreldrene mine hadde de samme problemene fra sin oppvekst osv.

Trenger ikke å være alkohol, krangling og slik hjemmebråk. Kan være alt fra holdninger, usikkerhet og slikt.

Var mamman eller pappan din f.eks lik som deg? Tenkte at de måtte være god nok og se bra ut for andre?

Tørr ikke å sette noen pekefinger på at "akkurat slik er det". Men jeg kjente meg litt igjen, og det var dette som var mitt problem!

Jeg har det slik enda av og til, men det er godt å finne tråden. Da er det lettere å styre seg og bli litt mer positiv rundt det.

Jeg kan gi deg et eks. på ting som lett kan styre meg:

Søstra mi har slått seg til ro og fått barn og hus, jobb osv. En dag spurte hun meg om jeg skulle flytte (har bodd her i to år, flytter mye). Av en eller anna grunn fkk hun meg usikker, med å si "Man har jo lyst til å flytte når man er ung (jeg er i midten av 20åra, og hun er litt eldre), hun har alltid fortalt meg litt Hvem jeg er, ut i fra sin egen erfaring og meninger. Men så tenkte jeg at, det finnes folk som liker å flytte her i verden, gjør det ikke? Jeg har samboer, som elsker det og. Men vi har ikke barn enda! Så hva om vi bare er to mennesker som elsker å flytte? Man må være seg selv!! Betyr ikke at vi er unge og rastløse- vi har bare ikke de samme holdningene som henne eller de som måtte være forskjellig fra oss igjen. Jeg har aldri sammenlignet meg selv med henne, så jeg har alltid syntes at det har vært snodig at hun alltid forklarer meg hvem jeg er og hva jeg er. Men jeg er får glad i henne til å være sur:) Vil heller bare ta det med en klype salt og smile videre!

Vet ikke om dette sa deg noe. Men håper du finner ut av det! Ønsker deg lykketil:) Klem

[Gjest glamourgirl]

Hver kveld før du legger deg skriver du opp tre negative ting som har hendt den dagen, og krysser dem ut mentalt og med pennen. På denne måten gjør du deg ferdig med dem, og henger deg ikke opp i det negative. Du kan også bestemme deg for å unngå liknende negative opplevelser igjen.

I tillegg skriver du opp tre positive ting som har skjedd deg den dagen. Disse tenker du igjennom og koser deg med minnet av.

Jeg vil også anbefale deg at du setter du deg noen håndgripelige mål, resultatorienterte prosjekter for å føle deg bedre.

Din verdi ligger ikke i hva andre mener om deg, men i hva du mener om deg selv.

Endret 25. august 2008 av glamourgirl