litt tvilsomt ble det plutselig!

[Gjest Anonymous]

har begynt å tenke litt.. vi har vært sammen i 5 år,er forlovet og snakker ofte om fremtiden med barn og hus og bil i garasjen. begge drømmer vi oss bort, jeg kan faktisk ikke tenke meg noe lykkerligere øyeblikk enn det hvor jeg blir giftet bort til han,og han holder mitt barn i sine armer.. kan drømme om det masse. men så begynner jeg å tenke, han sier at han ser fremtiden med meg, men at han ikke vil ødlegge livet sittmog at jeg derfor må være helt sikker! jeg tror jeg faktisk er helt sikker, jeg vet at jeg elsker han og han er så god! vi er helt perfekte til hverandre og vi kler hverandre. dessuten er vi ganske like i oppførsel. har aldri truffet noen lik. men så begynte jeg å tenke, tenk om jeg bare tenker sånn fordi det er en typisk jentedrøm å tenke sånn.. ingen andre på min alder tenker vel sånn, jeg er 19.... er jeg bare redd for at jeg ikke skal finne noen ny? eller orker jeg bare ikke det maset med å dumpe noen og gå lei meg...? synes det var litt vanskelig når jeg så tingene på en helt annen side!

[Gjest Marijke]

For det første, det stemmer ikke at ingen på din alder tenker slik. Det er, uansett om veldig mange vil være uenige i dette, slett ikke umulig å finne "den rette" i ung alder. Det kjenner jeg til mange eksempler på!

Hvis du er helt sikker på at han er den rette for deg, noe jeg synes det virker som ettersom dere har vært sammen i fem år allerede, skal du ikke la eventuelle fordommer fra uvedkommende plage deg - slikt hever man seg glatt over. Det er bare du og kjæresten din som vet hva som er best for akkurat dere, så jeg synes ikke du skal tenke på dette med "jentedrømmer". Det du skriver om forholdet deres tyder på noe langt mer enn som så.

[mjau]

Det er og blir vanskelig det der. :-?

Jeg er 20(1/2), sammen med typen siden jeg var 15 1/2, og vi er forlovet.

det er en veldig veldig fin tanke å være sammen med min elskede resten av livet, og han tenker akkurat likeens.

Du vet ikke hva livet vil bringe om en uke og et år eller ti år.

Saken er at det er ganske bra at dere er sammen enda, og dere har vokst så bra i lag disse årene at det sikker vil fortsette sånn.

Kjør på, dere gjør det så bra nå at det ville vært dumt å avbryte.

Alle får litt kalde føtter, om man er 19 eller 69..

[Gjest Anonymous]

Om du er nitten og dere har vært sammen i 5 år vil vel det si siden du var 14 år - og det er ungt!! Før du etablerer deg med hus, hjem, mann og barn bør du være sikker på at du er klar for det. Å bli foreldre varer livet ut. Det er mye positivt med det å få barn, men det er slik jeg ser det ingen hast når man er 19 år! Jeg fikk mann og barn da jeg var nitten - og ønsker (i den grad jeg har noe med det) IKKE at mine barn skal bli foreldre og etablere seg like tidlig. Jeg er ikke missfornøyd med livet mitt, men skulle gjerne "levd" litt mer før jeg "slo meg ned".

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg tror du lever i en drømmeverden.......... En rosa sådan. Det er sikkert deilig nå, men..........

Stakkars deg når du våkner opp. Du vil nok få sjokk. Håper bare du ikke er gift den dagen du endelig våkner opp fra den rosa drømmen din............Ønsker deg likevel lykke til.......som ugift!

Prøv vingene dine først du. Det er mange fisker i havet.

Tror foresten din samboer er heller usikker på giftermålet han også, ellers ville han ikke tvilt på deg. Tvilen ligger så absolutt inne i han selv....

Gi dette noen tanker, og ikke forhast deg!!!!!!!!!! :blunke:

[Arielle]

Jeg er 20 år, og skal gifte meg om seks uker. har vært sammen med kjæresten min siden jeg var 16. Jeg synes ikke at kjærlighet har noen alder. det nytter ikke å ha slikt "hollywood- syn" på kjærlighet. Å tro at en dag finner du den rette, og da skal en aldri mer ha problemer i hele sitt liv det har mye med innstilling, ønsker og ikke minst kommunikasjon å gjøre.Jeg trives kjempebra i forholdet mitt. Jeg tror at "den rette" er noen du velger, ikke noen som kommer dumpende ned i fanget på deg. Man kan ikke gå rundt hele livet å være redd for å forplikte seg i tilfelle det dukker noen andre opp om fem år som man kanskje liker bedre.En kan velge å elske!

Jeg er en av de som mener at en ikke er bastet og bundet fordi om man er gift. Jeg føler ikke at jeg blir noe begrenset av det. Men jeg synes likevel ikke dere burde forhaste dere dersom dere er usikre, jeg sier bare at det går an å finne kjærligheten i en ung alder også. Snakk sammen om det, og hvorfor han føler slik som han gjør. Dere har jo livet fremfor dere, så dere har jo tid til å finne ut av det. Sammen. :kgsmil: