Trist og ensom

[etaeb]

I kveld dro typen min til et vennepar.

Jeg var også bedt,men sliter med angst så jeg orket ikke.

Hadde håpt han ville bli hjemme og tilbringe kvelden med meg,men han valgte å dra.

Syns han har vært mye ute i det siste(sist gang var på torsdag med jobben)og syns jeg ser han lite.

Han har 3 barn som krever sin oppmersomhet,han har de annenhver uke.

Jeg er rett å slett lei av å komme i annen rekke.At jeg kommer etter barna hans forstår og aksepterer jeg,men når jeg også kommer etter jobben hans,og nå også etter vennene så syns jeg det blir vel tungt.

Jeg har sagt hva jeg syns,men han sier bare at han er nødt til å ha frihet og sosial omgang,og at han ikke kan velge mellom meg og vennene sine.

Han sa også at han føler at alle vil ha en "bit" av han.Mødrene til ungene,ungene,jobben også jeg.

Jeg spurte han hva han egentlig skal med meg,og det kunne han ikke svare på.

Han har ellers vært til stor støtte for meg,hjulpet meg i gang på jobb igjen,dradd meg med litt rundt,på butikken,sentre,byen osv.

Jeg sliter som sagt med angst og han har hjulpet mye og støttet meg.

Er jeg urimelig som vil ha ham hjemme?

Hvordan har dere det i forholdet,har dere helgene sammen eller finner dere på ting hver for dere?

Trenger vel egentlig bare litt synspunkter og kansje råd her.

Er trist å lei av å ha det sånn som dette.

[Gjest Bellatrix]

Vi har noen helger sammen og noen ganger tilbringer vi tid hver for oss.

[Supramundane]

Vi har noen helger sammen og noen ganger tilbringer vi tid hver for oss.

Samme her.

Som nå f.eks, så er samboeren ute med en kamerat, mens jeg koser meg hjemme.

[Gjest Tanita]

Jeg brøt nylig ut av et slikt forhold, da alt og alle kom foran meg, greit med ungene men dråpen kom da sønnen hans begynte å snakke dårlig om meg. Da orka jeg ikke mer. Du bør iallefall få en kveld i uka syns jeg.

[Gjest Pysepus]

Vi har noen helger sammen og noen ganger tilbringer vi tid hver for oss.

Samme her, men vi er studenter så vi er som regel borte fra hverandre når vi er hjemme hos foreldrene våre i helgene. De helgene vi er hjemme begge to er vi sammen bare oss to eller så er vi sammen med vennene våre. Men alt i alt er vi mest bare oss to på lørdagskvelden!

[Gjest Bellatrix]

Jeg brøt nylig ut av et slikt forhold, da alt og alle kom foran meg, greit med ungene men dråpen kom da sønnen hans begynte å snakke dårlig om meg. Da orka jeg ikke mer. Du bør iallefall få en kveld i uka syns jeg.

Det skjønner jeg. Det er viktig å sette av tid til hverandre som par. Samtidig må man gi hverandre litt albuerom. Jeg tror det er sunt å se andre enn bare kjæreste/samboer/ektefelle.

[Gjest Tanita]

Ja, man må ha et liv både sammen og utenfor parforholdet.

[Gjest Fjøsnisse42]

Hva gjør du for å kurere angsten din?

[etaeb]

Hva gjør du for å kurere angsten din?

Jeg går til ukentlige samtaler hos psykolog.

Så håper jo angsten vil minke etter hvert.

Takk for svar dere andre og

[Branna]

Dette synes jeg var trist å høre. Det skal jo ikke være sånn at du kommer i siste rekke.

Her tilbringer vi nesten hver eneste helg sammen, i hvert fall de helgene han ikke jobber. Vi har nesten bare felles venner, så vi er alltid sammen, og det trives vi veldig godt med. Det er vel oftere jeg som drar ut alene med jentene enn han som møter gutta. Og hvis vi treffer venner uten å være sammen, så er det som regel på dagtid. Sånn har det vært helt siden vi ble sammen for 4 1/2 år siden, og vi synes det er vanskelig å være borte fra hverandre.

[Gjest Fjøsnisse42]

Jeg går til ukentlige samtaler hos psykolog.

Så håper jo angsten vil minke etter hvert.

Takk for svar dere andre og

Det er flott Ellers så tror jeg det er veldig sundt å være litt på hver sin kant, gjøre ting uten partner osv. Tror det styrker snarere enn svekker forholdet.

[etaeb]

Dette synes jeg var trist å høre. Det skal jo ikke være sånn at du kommer i siste rekke.

Her tilbringer vi nesten hver eneste helg sammen, i hvert fall de helgene han ikke jobber. Vi har nesten bare felles venner, så vi er alltid sammen, og det trives vi veldig godt med. Det er vel oftere jeg som drar ut alene med jentene enn han som møter gutta. Og hvis vi treffer venner uten å være sammen, så er det som regel på dagtid. Sånn har det vært helt siden vi ble sammen for 4 1/2 år siden, og vi synes det er vanskelig å være borte fra hverandre.

Det er jo sånn som dere har det,det skal være.Syns jeg da.

Jo mer jeg tenker over det jo kjipere syns jeg det er av han å velge venner fremfor meg en lørdags kveld.Særlig når vi har så lite alene tid.

Er ikke det at jeg ikke unner han å kose seg med venner osv men når jeg alltid blir prioritert sist så blir jeg såret.

Og når jeg i tillegg sier det til han,men det ikke virker som han bryr seg,ja da begynner jeg å lure.

Lurer på om jeg har tatt feil av hele mannen,kansje han ikke er så snill og omtenksom som det har virket som.

Huff,for et dilemma.

[Gjest erfaren]

Jeg går til ukentlige samtaler hos psykolog.

Så håper jo angsten vil minke etter hvert.

Takk for svar dere andre og

Jeg tror det hadde vært fin trening for angsten din om du trosset dine "mørke monstre" og ble med han ut til venner feks, en gang innimellom. Jeg vet at det kan være veldig vanskelig når man sliter med angst, men den gleden man føler etterpå er verdt det. Kanskje synes kjæresten din at det hadde vært hyggelig hvis du kunne sosialisert deg med venneparene rundt dere også.

Jeg sliter selv med angst til tider, og jeg har likevel tvingt meg selv til å være med på vennemiddager. Innimellom har jeg vært så urolig at jeg har måtte gått på badet for å roe meg ned, og jeg var helt ferdig når jeg kom hjem etter middagen, men likevel så kjenner jeg at jeg blir mye bedre hvis jeg trosser de mørke tankene mine innimellom.

[Gjest -Maggie-]

Jeg forstår at han har behov for å komme seg ut av huset og treffe venner. Det er sikkert noe han trenger, på lik linje som du føler at du trenger at han blir hjemme. Jeg synes ikke det er verre av ham å dra ut for å "lufte huet" litt enn det er av deg å forvente at han ikke gjør det. Nå er det jo ingen vits i å rangere hvem av dere som er mest hensynsfull eller ei, men jeg blir ikke helt med på at han "burde bli hjemme".

Jeg tror kanskje tvert imot at det kan være at han tar ansvar for seg selv og for forholdet deres, og gjør noe han trenger. Det synes jeg er mye verdt. Om han blir hjemme hver kveld selv om han har lyst til å gjøre andre ting, så tror jeg at det ville vært et større svik mot forholdet deres i lengden. Slik kan det ihvertfall også være.

[etaeb]

Jeg tror det hadde vært fin trening for angsten din om du trosset dine "mørke monstre" og ble med han ut til venner feks, en gang innimellom. Jeg vet at det kan være veldig vanskelig når man sliter med angst, men den gleden man føler etterpå er verdt det. Kanskje synes kjæresten din at det hadde vært hyggelig hvis du kunne sosialisert deg med venneparene rundt dere også.

Jeg sliter selv med angst til tider, og jeg har likevel tvingt meg selv til å være med på vennemiddager. Innimellom har jeg vært så urolig at jeg har måtte gått på badet for å roe meg ned, og jeg var helt ferdig når jeg kom hjem etter middagen, men likevel så kjenner jeg at jeg blir mye bedre hvis jeg trosser de mørke tankene mine innimellom.

Takk for kloke ord

Jeg trosser meg selv til å gjøre mye i grunn,og jeg har kommet rimelig langt.

Men akkurat dette med å reise til venner føler jeg ikke noe behov for egentlig.

Eller kansje jeg bare lurer meg selv til å tro det pga angsten.

Er bare fryktelig skuffet over samboeren nå,og sint.

Syns han kunne ta mer hensyn til meg og mine følelser.

[Nabodama]

Takk for kloke ord

Jeg trosser meg selv til å gjøre mye i grunn,og jeg har kommet rimelig langt.

Men akkurat dette med å reise til venner føler jeg ikke noe behov for egentlig.

Eller kansje jeg bare lurer meg selv til å tro det pga angsten.

Er bare fryktelig skuffet over samboeren nå,og sint.

Syns han kunne ta mer hensyn til meg og mine følelser.

Sa du ikke i et innlegg her at han hadde hjulpet deg mye, dratt deg i gang osv? Det er jo å ta hensyn til og dine følelser det også.

Kanskje du skal ta hensyn til ham og hans følelser denne gangen. Sliter du mye med angst, slik at dette går utover ham og deres liv sammen, kan det nok være godt for ham å ta hensyn til seg selv en gang i blandt også, nettopp ved å komme seg ut og være sosial.

Han har kanskje behov for det selv om du ikke har det. Han behov er vel ikke mindre verdt enn dine?

[Jade]

Du sier at han har det veldig travelt. Han må faktisk få tid til venner også. Man kan ikke bare dumpe vennene når man får dame og jobb. Hvis du aldri får tid med han (en hel kveld, f.eks.), så skjønner jeg problemet. Men at han går ut en lørdag kan da vel ikke være noe problem? Det er bare sunt for forholdet også, det, at han har fritid med andre enn deg - i tillegg.

Hvis jeg hadde sagt til vennene mine at nå kunne jeg aldri mer komme på fest, fordi nå hadde jeg fått type, og da er helgene forbeholdt han, da hadde de nok sett rart på meg, og spurt om alt var bra med meg.

[Gjest Gjest]

Takk for kloke ord

Jeg trosser meg selv til å gjøre mye i grunn,og jeg har kommet rimelig langt.

Men akkurat dette med å reise til venner føler jeg ikke noe behov for egentlig.

Eller kansje jeg bare lurer meg selv til å tro det pga angsten.

Er bare fryktelig skuffet over samboeren nå,og sint.

Syns han kunne ta mer hensyn til meg og mine følelser.

De fleste mennesker har behov for å treffe og holde kontakten med venner, og selv om ikke du synes du trenger det, er det antagelig viktig for samboern din. Jeg bor langt fra mine venner, og merker at det går utover trivsel og psyke, selv om jeg har en snill samboer som jeg bruker mye tid sammen med. Om jeg hadde hatt venner i nærheten ville jeg definitivt truffet dem jevnlig! Og jeg forstår at samboern har behov for å treffe sine. Det er fint når man har mange felles venner, men av ulike årsaker blir det jo ikke alltid sånn.

I noen perioder synes man kanskje at den andre prioriterer andre ting enn forholdet, og da er det lov å si fra. Men man bør prøve å se flere sider av saken - ER det egentlig ofte om partneren treffer andre to kvelder i uka f eks? Og hva gjør dere sammen når dere er sammen? Jeg vil heller ha en heldags fisketur i uka enn sju kvelder sammen foran tv-en. Hva gjør han sammen med barna? Og hva legger du i å prioritere jobben? De fleste må jo jobbe, og i noen jobber hører det med litt sosiale ting. Men han trenger vel ikke være med på "alt".

[Gjest Gjest]

Jeg hang meg litt opp i det du skrev at samboeren din sa. At alle vil ha en bit av ham. Det synes jeg du skal ta på alvor, for om han føler seg dratt i alle retninger over lang tid, så kan han bli deprimert.

Tenk om du ikke hadde hatt angst. Da ville du vært mye på farten selv, og de gangene han dro alene til venner / jobbtilstelninger ville føles veldig deilig. Tviler på at han unngår deg.

[etaeb]

De fleste mennesker har behov for å treffe og holde kontakten med venner, og selv om ikke du synes du trenger det, er det antagelig viktig for samboern din. Jeg bor langt fra mine venner, og merker at det går utover trivsel og psyke, selv om jeg har en snill samboer som jeg bruker mye tid sammen med. Om jeg hadde hatt venner i nærheten ville jeg definitivt truffet dem jevnlig! Og jeg forstår at samboern har behov for å treffe sine. Det er fint når man har mange felles venner, men av ulike årsaker blir det jo ikke alltid sånn.

I noen perioder synes man kanskje at den andre prioriterer andre ting enn forholdet, og da er det lov å si fra. Men man bør prøve å se flere sider av saken - ER det egentlig ofte om partneren treffer andre to kvelder i uka f eks? Og hva gjør dere sammen når dere er sammen? Jeg vil heller ha en heldags fisketur i uka enn sju kvelder sammen foran tv-en. Hva gjør han sammen med barna? Og hva legger du i å prioritere jobben? De fleste må jo jobbe, og i noen jobber hører det med litt sosiale ting. Men han trenger vel ikke være med på "alt".

Det har vært noe i hele sommer med jobben hans.Både i uka og i helgene.

I tillegg hadde han ferie i 3 uker og da hadde han besøk av familien i 1 uke,var til Danmark med ungene og i bryllup til søsteren.

Han burde da vel ha fått dekket litt sosialt behov der??

Det er tross alt slik at når man velger å leve sammen med en annen person,så må man ta visse hensyn,man kan ikke bare gjøre som man selv vil.