Vi som har lyst til å bli gravide nå, men som må vente til partner blir klar..

[Gjest Alabama]

Får inntrykk av at det ofte er menn som setter seg på bakbeina og bidrar til høy gjennomsnittsalder på førstegangsfødende i Norge i dag.

Jeg er klar som et egg, men han vil helst vente noen år.

Det er så frustrerende at han skal verne sånn om spermen sin, og to-tre år virker helt uendelig lenge!!

[Sjefs-snipa]

eh..... håper ikke du faktisk mener dette seriøst?

Har det slått deg at han kanskje har andre drømmer for livet sitt, enn å skifte bleier? Er vel kanskje ikke så veldig rart.

Hadde han gått med på ditt ønske- hadde du sikkert begynt å klage over at han deltok for lite i barnearbeidet...

[Gjest Alabama]

eh..... håper ikke du faktisk mener dette seriøst?

Har det slått deg at han kanskje har andre drømmer for livet sitt, enn å skifte bleier? Er vel kanskje ikke så veldig rart.

Hadde han gått med på ditt ønske- hadde du sikkert begynt å klage over at han deltok for lite i barnearbeidet...

What? Jeg er verspesjuk og frustrert! Kan jeg ikke få lov til det? Leste du ikke overskriften?

[angelou]

Har vært der jeg også. med en sambo som sa klart fra at han ville ha barn en gang, men at han ville vente, og han visste ikke hvor lenge. Utrolig frustrerende og deprimerende når det "sto på", MEN

1 - Han ble klar mye tidligere enn jeg hadde trodd

2- Jeg er utrolig glad for at han var klar før vi begynte å prøve, for han har vært helt utrolig både under svangerskap, fødsel, og nå etter at gutten vår kom, dessuten så var det ikke noe alternativ for oss å prøve før han var helt klar for det.

3- Det er verdt å vente på

Men, kan vel si at jeg skjønner frustrasjonen din

[Gjest Gjest]

Får inntrykk av at det ofte er menn som setter seg på bakbeina og bidrar til høy gjennomsnittsalder på førstegangsfødende i Norge i dag.

Jeg er klar som et egg, men han vil helst vente noen år.

Det er så frustrerende at han skal verne sånn om spermen sin, og to-tre år virker helt uendelig lenge!!

Jeg forstår at du er frustrert, men prøv å se det fra hans side.

Hva om det var du som ikke var klar, og så begynte han å presse på?

Det hadde vært vondt og vanskelig.

Han verner ikke om spermen sin, men om hans rett til å velge. Han, som de fleste andre, vil ikke ha barn før han føler at han kan gå inn for det 100%, og det er en bra ting.

Håper du slipper å vente så lenge og håper han slipper å føle seg presset

[Sans]

Skjønner det 110%!

Handler ikke om press fra "vår" side eller noe. Vi er bare forferdelig utålmodige. Ikke dermed sagt at vi legger oss hylende ned foran "den kommende faren" og slår i gulvet til han bestemmer seg for at han kan være klar med en gang.

Vi må bare lufte frustrasjonen over å være klar som et egg en god stund før partneren vår.

Og det hadde vært frustrerende uansett hvilket tema det var snakk om. Her er det snakk om barn. Og da er det plutselig ikke lov å være frustrert lenger? hm

[Littlebird]

Har vært der jeg også. med en sambo som sa klart fra at han ville ha barn en gang, men at han ville vente, og han visste ikke hvor lenge. Utrolig frustrerende og deprimerende når det "sto på", MEN

1 - Han ble klar mye tidligere enn jeg hadde trodd

2- Jeg er utrolig glad for at han var klar før vi begynte å prøve, for han har vært helt utrolig både under svangerskap, fødsel, og nå etter at gutten vår kom, dessuten så var det ikke noe alternativ for oss å prøve før han var helt klar for det.

3- Det er verdt å vente på

Men, kan vel si at jeg skjønner frustrasjonen din

Jeg holder med dette.. jeg var også trett av å vente, selv om jeg forstod hans grunner for å ikke være klar. Jeg gjorde likevel mitt beste for å ikke presse han på dette, selv om dette føltes litt vanskelig når jeg ønsket det så mye. Jeg bestemte meg for å legge det på hyllen en stund, og så se litt hvordan ting utviklet seg. Det funket som bare det.. tror han merket dette veldig godt faktisk, for etter ca 1 mnd overrasket han meg med å være skikkelig klar!! Jeg er utrolig glad for dette nå.. det er jo en spesiell situasjon å forsøke å få barn.. og jeg er utrolig glad for at vi begge ønsker det samme.. det er mye hyggeligere med sex når begge ønsker å lage barn, i stedet for at en ønsker det og den andre helst ville unngått det.. Tipper det i så fall slukker en del lyst.. Det er også utrolig fint å gå rundt sammen og lure på om noe skjer.. vente i glede og spenning, og ha dette sammen. Vi er ikke gravide enda, men tror også det er viktig igjennom graviditeten og etterpå i forhold til mannens ønske om å ta del i alt fordi han ønsker det, og ikke fordi han "har gått med på å bli pappa for din skyld"..

Lykke til med tålmodigheten.. snakk med han om hvordan du føler det, men prøv også å gi han det han trenger.. pusterom og tid..

[Kamille86]

Venter også på mannen.. Vi må nok bare smøre oss med tålmodighet. Er nok verdt å vente

Endret 25. august 2008 av Kamille86

[Gjest Alabama]

Vi hadde en lang samtale om dette for et par dager siden, og nå ser alt mye lysere ut!

Blir nok ikke baby med det første, men innen et par år, og det skal jeg klare å leve med. Føler meg ikke like frustret lenger, og klarer å se at baby er noe vi kan vente litt lenger med.

I mellomtida skal jeg nyte at det bare er oss to!!

[Gjest Portis]

Deler frustrasjonen =)

Er så klar for å få barn, at jeg nesten begynner å gråte hver gang jeg ser en gravid eller en mor med noen små.

Sambo vil også gjerne ha barn, men ikke enda. Han vil gjerne ha en tryggere ökonomi, eget hus og alt det der först.

Forstår han veldig godt, og jeg vil jo også ha ALT klappet og klart til et lite barn...men uansett hvor forberedt man er, så kommer det jo alltid noe ubeleilig å få et barn...så hvorfor ikke nå?

Respekterer han, men klarer fortsatt ikke å la vär å tenke på barn hver eneste dag. Er 28 år nå, og vil jo heller ikke vente altfor lenge med å få 1-2 smårollinger.

Har pratet lenge med ham, og han mener vel at vi begge burde väre klare om ca 4 år!!! Leeeeeeenge å vente for meg, men ikke noe man kan gjöre noe med uansett...vi begge må jo väre klare, ikke bare meg

[bonaqua]

Jeg har perioder hvor jeg ønsker meg barn mer enn noe annet. Men det går heldigvis over. :slår:

Sambo ønsker seg ikke barn, han har et voksent barn fra før, og er ferdig med bleieskift og slikt sier han. Så om jeg setter et barn til verden så blir det mitt ansvar.

Jeg er glad for at han har sagt så klart ifra, selv om det innimellom gjør vondt å tenke på. For jeg synes man må være to om å sette et liv til verden.

Og jeg går jo og smådrømmer litt om at han skal forandre mening med tida selv om det ikke akkurat ser så lyst ut..

[Kamille86]

Jeg har perioder hvor jeg ønsker meg barn mer enn noe annet. Men det går heldigvis over. :slår:

Sambo ønsker seg ikke barn, han har et voksent barn fra før, og er ferdig med bleieskift og slikt sier han. Så om jeg setter et barn til verden så blir det mitt ansvar.

Jeg er glad for at han har sagt så klart ifra, selv om det innimellom gjør vondt å tenke på. For jeg synes man må være to om å sette et liv til verden.

Og jeg går jo og smådrømmer litt om at han skal forandre mening med tida selv om det ikke akkurat ser så lyst ut..

Oj..mn som han sier at han ikke ønsker barn så da må du nok enten finne deg i d eller gå videre. Sikkert vanskelig valg da men hvis du så inderlig har lyst på barnmå du lytte til hva du ønsker ogå da

[Lissi]

Får inntrykk av at det ofte er menn som setter seg på bakbeina og bidrar til høy gjennomsnittsalder på førstegangsfødende i Norge i dag.

Jeg er klar som et egg, men han vil helst vente noen år.

Det er så frustrerende at han skal verne sånn om spermen sin, og to-tre år virker helt uendelig lenge!!

Jeg tror det er forferdelig vanlig. Jeg blir 34 og føler sterkt med deg. Det beste er jo at mannen blir klar uten press men hva skal man gjøre? Hvor lenge skal man vente? Du får si han får bli klar da? Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men her begynner jo tiden å renne ut, samt at jeg sliter med lavt stoffskifte noe som gjør at det kan ta tid. Så jeg sa klart fra, og etter noen mnd så ble han rimelig klar mentalt. Begynner vel å prøve snart.

[Gjest Alabama]

Så hyggelig å høre!

Lykke til med prøvinga da!!

Jeg er bare 25, så trenger ikke stresse med at jeg blir for gammel, men ønsker meg veldig et barn likevel.

[Lissi]

Så hyggelig å høre!

Lykke til med prøvinga da!!

Jeg er bare 25, så trenger ikke stresse med at jeg blir for gammel, men ønsker meg veldig et barn likevel.

Takk:)

Men skulle ønske jeg hadde vært en ung mor da... så skjønner deg godt!!

Bare stå på krava;)

[Ida*]

Skrev dette i en annen tråd, men det skulle vel vært her:

Hei

Jeg har en samboer som ombestemmer seg veldig ofte med tanke på barn. Noen ganger sider han at han vil ha barn ganske snart, men så er han plutselig helt sikker på at han aldri vil ha..

Sier seg vel selv at det blir vanskelig å forholde seg til .. Jeg maser ikke, dette er noe vi sjelden diskuterer uten at han tar det opp selv. Vil ikke stresse så mye. Jeg er 99 % sikker på at jeg vil ha barn en gang, men vet ikke helt når. Vet iallefall helt sikkert at viss jeg skal ha barn, så må pappaen vere like "gira" på det som jeg er. Er veldig glad i han, og det er ikke noe alternativ å gå fra han, vi har vært samboere i 5 år og har det helt supert, skulle bare ønske vi kunne planlegge litt.. Noen andre som har menn som "vingler"?

Ida

[Gjest Alabama]

Takk:)

Men skulle ønske jeg hadde vært en ung mor da... så skjønner deg godt!!

Bare stå på krava;)

Blir nok til at vi prøver om et år eller noe, så jeg skal klare å vente. Du må jo tenke på alt du har opplevd frem til nå, i forhold til en på din alder med barn, og så krysse fingre og tær for at det er din tur neste gang!

[Lissi]

Blir nok til at vi prøver om et år eller noe, så jeg skal klare å vente. Du må jo tenke på alt du har opplevd frem til nå, i forhold til en på din alder med barn, og så krysse fingre og tær for at det er din tur neste gang!

Jeg trøster meg med at jeg nå er moden og klar, og har ting på stell og føler meg helt klar. Jeg har hatt mange ting å ordne opp i etter brann. (rettsaker og div) Samt traumene av det. Så det beste er at barnet nå får en mor som er stabil mentalt og har orden i sysakene:)

Har hatt mye tid, reist mye og har endelig møtt den jeg vil dele livet med.

Lykke til:)