Kjæreste og festing

[Gjest Gjest]

Kjæresten min er ikke den største festeren (ca. 2 helger i måneden), og han er flink til å legge det opp slik at han går ut de gangene jeg reiser hjem til min hjemby. På denne måten går det ikke utover vår tid sammen. Jeg kunne ikke hatt en bedre kjæreste enn han, og jeg vet jeg kan stole på han.

Likevel klarer jeg ikke å bli helt fortrolig med at han "går på byen" med venner av og til. Dette skyldes nok mye at jeg er vokst opp i et alkoholfritt hjem, og forbinder derfor begrepet "gå på byen" med personer som går ut for å feste for å sjekke damer/menn (jeg drikker for øvrig selv en gang i blant, men da som oftest sammen med min kjære og felles venner) Av den grunn forstår jeg ikke helt hvorfor alle disse festene skal ende opp på byen. Hvor kan ikke han og vennene se en kino av og til, eller bare pilse hjemme hos seg selv i blant?

Jeg vet at han aldri kunne lagt an på en annen dame, eller godtatt at en annen dame hadde lagt an på han. Hadde dette skjedd ville han gått hjem eller ihvertfall bort fra henne. Likevel er jeg redd for at noen skal stjele kjæresten min fra meg, da han er det beste som noen gang har hendt meg. Jeg har planen om å ta dette opp med kjæresten min, slik at han kan vite litt mer om hvordan jeg tenker (vi har en åpen dialog, og er enige om at vi skal ta opp ting før det hoper seg opp til større problemer). Jeg ønsker at han kan roe ned festingen noe til, slik at det blir tilbake til det nivået det var på i starten av vårt forhold. Likevel føler jeg meg urimelig og direkte ondskapsfull som ønsker å be han om dette. Jeg ønsker at han skal ha det kjekt sammen med vennene sine, og jeg vil på ingen måte hindre han i dette. Syns dere jeg er helt urimelig og eiesyk?

[Monica1968]

Hvorfor kan dere ikke gå på byen sammen, da? Det er helt gjennomførbart å gå på byen med både kjæresten sin, noen av hans og noen av dine venner(jeg og samboeren min gjør det ofte slik).

Men at han tar seg en fest av og til, ja det synes jeg du burde akseptere - han er en voksen mann!

Så jeg synes det blir veldig, veldig eiesykt å ikke unne mannen sin å gå på byen, ja(jeg hadde i alle fall slått opp umiddelbart hvis mannen min ikke ville unne meg å ta en fest), og ikke skjønner jeg hva det skal være godt for, heller. Utro klarer en alltid å være hvis det er målet, så "forebyggende tiltak" mht det, er nok nytteløst.

[Gjest Alabama]

Hvis han går ut på byen to ganger i mnd, så er det litt urimelig å be ham kutte ned på festinga, med mindre dere har barn selvfølgelig. Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men tror at veldig mange i alderen 15-30 er oftere ute på byen enn kjærsten din.

Kan du ikke bli med ham ut noen ganger?

[Nabodama]

Hvorfor kan dere ikke gå på byen sammen, da? Det er helt gjennomførbart å gå på byen med både kjæresten sin, noen av hans og noen av dine venner(jeg og samboeren min gjør det ofte slik).

Men at han tar seg en fest av og til, ja det synes jeg du burde akseptere - han er en voksen mann!

Så jeg synes det blir veldig, veldig eiesykt å ikke unne mannen sin å gå på byen, ja(jeg hadde i alle fall slått opp umiddelbart hvis mannen min ikke ville unne meg å ta en fest), og ikke skjønner jeg hva det skal være godt for, heller. Utro klarer en alltid å være hvis det er målet, så "forebyggende tiltak" mht det, er nok nytteløst.

Det spørs vel på alder og hva man er vant til fra før. Er man unge, er det vel vanlig at man fester mer....oi, her høres jeg fryktelig gammel ut, men jeg er på din alder;)

I vår omgangskrets er man ikke så ofte ute, og damene går ut mer enn mennene. Mannen min har aldri vært så glad i å ta seg en fest, han er vel ute noen få ganger i året, så hadde jeg blitt sammen med en som må på byen to ganger i mnd, hadde jeg nok syntes det var mye.

Eksen min var heller ikke noe festglad.

Så det er ikke alltid det dreier seg om å ikke unne, men hva man er vant til fra før setter jo lista for hva man mener er mye og lite.

[Jade]

Du skriver jo selv at du kan stole på typen din. Hvis han liker å gå ut på byn, hvorfor skal han da heller gå på kino, når du uansett ikke er med? Man kan ikke bare "stjele" en type som ikke vil bli stjålet. Han er nok bare ute for å høre god musikk og treffe venner og kjentsfolk. Det er jo ikke så lett å treffe venner på kino, f.eks. Da sitter man jo bare og stirrer på en svær skjerm, istedet for å kose seg rundt et bord. Og hvis man sitter hjemme hos en kompis, så treffer man f.eks. ikke kompisen som akkurat har kommet hjem fra Oslo, som man ikke har sett på 5 år.

Endret 22. august 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

Svarene ble vel slik jeg hadde trodd...

Jeg ville vel egentlig fram til hvordan jeg kan slappe mer av. Med andre ord ikke tenke over det en gang når han tar seg en tur ut. I prinsippet har jeg ikke noe imot det, jeg bare irriterer meg over at jeg er så skrudd i hode på dette området. Som sagt kunne jeg godt blitt med han ut, men han sier bare at jeg sikkert kommer til å syns at det er kjedelig siden jeg ikke kjenner noen av personene. Ellers går han på utesteder som jeg ikke er gammel nok til å komme inn på enda. Vi er nok bare litt forskjellige på dette området, og jeg kommer nok til å godta det da jeg vil at han skal ha det best mulig. Jeg forstår bare ikke hvorfor jeg er sånn...

[Gjest Gjest]

Jeg vil for øvrig takke for svarene dere har gitt meg. Dette har gitt meg et spark i rumpa, i forhold til at jeg ikke kommer til å ta det opp med han likevel. Jeg vil heller godta at vi er noe forskjellige når det kommer til festing, og hvordan vi omgås venner. Problemene skyldes nok at jeg er usikker på noe jeg ikke vet hva er. Jeg får nok bare ta meg sammen

[Sans]

TS:

Du høres ut som meg!

Men for meg henger det ikke bare sammen med svært lite erfaring med alkohol fra oppvekst og ungdomstid og eget bruk - jeg hadde i tillegg et langvarig forhold til en som ble slem i fylla.

Uansett reagerer jeg litt som deg. Helt tåpelig. Min kjære er jo fullstendig 100% til å stole på. Han ville ikke vært utro, kan jeg ikke tenke meg. Allikevel sitter jeg der og er "sjalu" og furten og vil ha ham hjemme.

hehehe

[Gjest Gjest]

Det er godt å høre at jeg ikke er helt alene. Hehe. Jeg har derimot bestemt meg for å jobbe med dette selv. Legge det helt bak meg, og dermed slutte å tenke over den når han eksempelvis er ute. Tror jeg må bli en bedre kjæreste på dette området. Godt han er glad i meg uansett...

[Gjest Gjest_meg_*]

Det er godt å høre at jeg ikke er helt alene. Hehe. Jeg har derimot bestemt meg for å jobbe med dette selv. Legge det helt bak meg, og dermed slutte å tenke over den når han eksempelvis er ute. Tror jeg må bli en bedre kjæreste på dette området. Godt han er glad i meg uansett...

Jeg kenner meg veldig igjen i det du skriver! Jeg tenker også automatisk på alle andre damer som er på byen, om han plutselig skal bli forelsket i en annen osv. Jeg vet at han er utrolig trofast og til å stole på, men tankene dukker op fordet. Heldigvis er han ikke mye ute, men de gangene han er det blir jeg småsjalu (på damer og situasjoner jeg dikter opp i hodet). Jeg synes du skal fortelle han om tankene dine, men IKKE be han slutte å dra ut av den grunn. Bare si at det er sånn du tenker, og han vil forhåpentlig vis forstå deg.. Jeg fortalte det til kjæresten min, og nå er han kjempegod, for han ringer meg n år han er ute, forteller hva de har gjort og hvem de er sammen med. På den måten vet jeg i hvertfall sånn ca hvem han prater med osv. Og så sender han meldinger i løpet av kvelden og sier han er glad i meg og sånn. Ikke det at han har dårlig samvittighet for noe (han har jo ikke gjort noe galt), men han vet at det roer meg ned å vite at han har meg i tankene