Bør jeg være med å betale for oppussing?

[Gjest Gjest]

Her er saken:

Vi er samboere, jeg flyttet (naiv) inn i hans bolig for flere år siden. Jeg har hele tiden ønsket å kjøpe meg inn, og han har hele tiden sagt at han ønsker det samme. Men han har aldri fått ordnet det praktiske ("huspapirer", megler), han har aldri tid og det har hele tiden havnet nederst på priolista.

Jeg har mast mye på han, og har tilogmed tenkt å flytte flere ganger, fordi jeg synes det er flaut og ydmykende å leve på denne måten, liksom på "hans nåde". Han forsikrer meg stadig om at vi skal få ordnet dette snart.

Vi har en felles konto som vi betaler alle utgifter fra (ikke huslån, det er nedbetalt), betaler likt inn på denne. Huset er stort og det er selvfølgelig endel kostnader. Vi holder nå på å pusse opp flere rom (bl.a. ungdomsrom til hans særkullsbarn, samt babyrom til vårt siste tilskudd).

Jeg føler meg uvel ved å være med å betale bl.a. for oppussing når jeg ikke får være med å betale det jeg egentlig ønsker å betale, nemlig ved å bli medeier.

Kostnadene ved denne siste oppgraderingen gjør at jeg nå ennå en gang begynner å dividere på hvor lenge jeg skal holde ut med at han aldri får ut fingeren..., skal jeg si at jeg synes han bør bære oppussingsutgiftene alene så lenge jeg ikke er medeier?

(Jeg har også foreslått ved flere anledninger at jeg kjøper en leilighet alene og leier ut, men da blir han bare veldig sint og mener det er idiotisk siden det er jeg og han som skal bo sammen og leve livet sammen).

Slik det er nå, har han økonomisk drahjelp fra meg, mens jeg risikerer å miste alt ved evt brudd eller hvis han dør. Han sier at i tilfelle brudd/dødsfall vil situasjonen uansett være så kjip, at da spiller det ingen rolle hvordan det går med meg og fellesbarna.

Men egentlig er det ikke brud/dødsfall som bekymrer meg, det som plager meg er at jeg kjenner meg underlegen ved å ikke være med å eie. Jeg er en voksen og ansvarlig person og ønsker å føle meg som det, også på det økoonomiske området...

Hva skal jeg si/gjøre?

[lulle]

Jeg kan veldig godt forstå din frustrasjon. Toppen er jo at han sier at ved et brudd vil sitasjonen være så kiip at det er det samme hvordan det går med deg og barna. For han ja.... men ikke for deg. For deg vil det faktisk være alfa og omaga at du har kontroll over ditt eget liv. Jeg hadde satt hardt mot hardt. Ikke betalt en krone mer. I HVERTFALL IKKE OPPUSSING FOR HANS SÆRKULLSBARN.

Jeg synes du skal skaffe papirene og bli enige om en takst (som jeg synes skal være fra den tid dere først var eninge om at du skulle kjøpe deg inn), og be han signere.

Lykke til. Dette er kiipt.

[Gjest Gjest]

Jeg har leid i mange år fra forskjellige huseiere - altså rent praktisk, ikke kjærester. Og jeg har aldri måttet betale for oppussing. Så lenge du ikke er medeier i leiligheten synes jeg ikke du heller skal det. Dessuten bør du sette foten ned og få ordnet papirene. Det er klart det ikke er "det samme" hvordan det blir etter et brudd, jeg antar at det føles mye kjipere å sitte igjen snytt for penger, enn å være den som kommer godt ut av det økonomisk. For ikke å snakke om at det antagelig er lettere å skilles som venner om man har ordentlige avtaler...

[Gjest Gjest]

Hvorfor finner du ikke fram til de riktige papirene selv og får startet prosessen?

1) Inviter en megler eller tre på verdivurdering og få satt en pris.

2) Skaff skjøte og fyll ut og levér inn hos tingretten (nå slipper samboere å betale dokumentavgift).

3) Skriv samboerkontrakt.

4) Ikke minst; skriv testamente.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvorfor finner du ikke fram til de riktige papirene selv og får startet prosessen?

1) Inviter en megler eller tre på verdivurdering og få satt en pris.

2) Skaff skjøte og fyll ut og levér inn hos tingretten (nå slipper samboere å betale dokumentavgift).

3) Skriv samboerkontrakt.

4) Ikke minst; skriv testamente.

Lykke til!

pkt 3 og 4: da må man vel gå til advokat, er det bare å ta for seg gule sider og ringe rundt? tenker å at det er mange ulike hensyn å ivareta, hvordan kan man vite at det liksom blir riktig og rettferdig overfor alle parter?

[AnetteR]

Trur nok ikke jeg ville funnet meg i å ikke få lov til å kjøpe meg inn om jeg ville det. Synes det er veldig egoistisk fra hans side å ikke høre på dine ønsker her. Det er jo ikke en så stor jobb å få det gjennomført heller.

Men jeg vet at alle forhold er forskjellinge, så du må bestemme hva som er best for deg/dere

(Og nei, man trenger absolutt ikke advokat for å få satt opp samboerkontrakt og testamente. Men vær sikker på at det juridiske er i orden, med vitner, formkrav osv. )